Politikeren.com:
Forbrytelsen til Wikileaks var å publisere krigsforbrytelser utført av amerikanske soldater. For eksempel å skyte sivile. Og mye mer. Dette forstyrrer selvfølgelig globale operasjoner for å utvide USAs makt. Og i årevis har det blitt laget et eksempel av Julian Assange, grunnlegger og hjernen til Wikileaks.
De måneder lange utleveringshøringene av Julian Assange, en rettssak som for alltid vil definere moderne journalistikk, er skamløst blitt tilslørt av britiske medier. For få nyhetskanaler rapporterte om den totale avviklingen av rettferdig prosess og rettsstaten som ble vist i en britisk rettssal mot en uskyldig medjournalist.
Denne falske rettssaken har avslørt en grunnleggende britisk sannhet: at de britiske domstolene og pressen faktisk er USAs konkubiner, klare til å tilfredsstille enhver amerikansk interesse på kommando.
Med bare seksten seter i rettssalen var de få tilstede ved Westminster Magistrate’s Court de eneste som rapporterte rettssaken til verden. Den tidligere britiske ambassadøren i Usbekistan Craig Murry rapporterte daglig om torturen av Julian Assange i rettssalen. Men verdensmediene har stilnet historien!
“…Jeg kan bare ikke tro det åpenbare misbruket av prosedyren som utspiller seg foran øynene mine i denne rettssalen… De medskyldige mainstream-mediene har sørget for at få av oss vet hva som skjer …” skrev Murry.
Utleveringen begynte etter at Assange ble dratt ut av den ecuadorianske ambassaden 11. april 2019 og dømt til femti ukers fengsel 1. mai for kausjon mot sikkerheten tilbudt av daværende president Rafael Correa. Klokken ringte da den nye presidenten Lenin Moreno trakk tilbake asylet på grunn av amerikansk press.
Utleveringsdommeren var Vanessa Baraitser, valgt av sjefsleder Lady Arbuthnot, hvis ektemann James har betydelige interesser i britiske og amerikanske forsvars- og sikkerhetsfirmaer og har offentlig fordømt Assange.
Denne rettferdighetens parodi begynte med Baraitsers åpningsordre, da hun først nektet kausjon og beordret Assange plassert i en pleksiglassboks med en namsmann på hver side bakerst i rettssalen hver dag, hvor han ikke kunne kommunisere med advokatene sine. På Baraitsers ordre ba forsvarsadvokat QC Edward Fitzgerald og QC Mark Summers, sammen med aktor QC James Lewis, om at Assange skulle få sitte med sin advokat som vanlig. Baraitser avslo denne forespørselen.
Assange ble straffet før og under høringene. Alltid satt i håndjern ble han dyttet frem og tilbake mellom fem isolasjonsceller på vei til plastboksen sin. I Belmarsh fengsel ble han nektet tilstrekkelig legehjelp, bøkene, skrivemateriellet og tilgang til rettsdokumentene hans mens han ble holdt i isolasjon.
Da Trump ble USAs president, erklærte hans statsadvokat Jeff Sessions at arrestasjonen av Julian Assange plutselig var «en prioritet for justisdepartementet». Senere, i mai 2019, utstedte William Barr, som statsadvokat, en ny tiltale, forseglet og ignorert siden 2013, som inneholder sytten tilleggspunkter relatert til spionasjeloven fra 1917. Dette var et avbrutt forsøk fra Obamas statsadvokat Eric Holder, som hadde nektet å tiltale Assange under spionasjeloven. Men påstandene i 2018 var de samme som i 2013.
Assanges skjebne kan imidlertid ha blitt beseglet da Wikileaks i de siste ukene av Trump/Clinton-presidentkampanjen ga de amerikanske velgerene dokument-e-poster som tydelig viser at Den demokratiske nasjonale komiteen (DNC), ledet av Donna Brazile, John Podesta og Amy Wasserman Schultz ikke fremmet demokrati i det hele tatt, i stedet fremmet en toårig konspirasjon for å velge Hillary Clinton, til tross for økende nasjonal støtte til Bernie Sanders. Bare dager senere tapte Hillary.
Påtalemyndighetens misbruk av prosessen ga mange grunner for en upartisk dommer til å avvise utleveringsbegjæringen uten videre. Bariatsers domstol ignorerte avlyttingen av Assanges ambassadekontor og hans konfidensielle samtaler med advokatene hans, diskusjonen i USA om å få ham myrdet med gift, og det faktum at mye av bevisene som ble presentert av påtalemyndigheten var falske og at QC Lewis visste dette.
På mange dager hadde dommeren med seg en bærbar datamaskin, hvorfra hun leste opp en dom som åpenbart var utarbeidet på slutten av høringsdagen.
QC David Lewis snakket for amerikanske interesser mens et team på fire uidentifiserte amerikanere satt bak han hver dag og skrev notater. Påtalemyndighetens sak hang sammen med fire hovedpunkter: Assange var verken journalist eller beskyttet av lovene om ytringsfrihet eller politiske fanger; Assange begikk straffbare handlinger da han hjalp Chelsea Manning med å få et passord for hennes lekkede klassifiserte materiale; Wikileaks setter liv i fare ved ikke å redigere viktige navn når de publiserte lekkasjen fra 2010; og Assange ville helt sikkert bli behandlet rettferdig i et amerikansk fengsel etter sin domfellelse.
Påtalemyndigheten baserte sine uttalelser i stor grad på erklæringen fra assisterende amerikansk advokat Gordon Kromberg, som var ansvarlig for å utarbeide tilleggstiltalen mot Assange i 2018. Kromberg hevdet gjentatte ganger at Assange var skyldig.
Forsvarsadvokatene QC Edward Fitzgerald og QC Mark Summers tilbakeviste hver påstand ved hjelp av ekspertvitner med upåklagelig vitnesbyrd. Baraitser begrenset igjen forsvaret ved ikke å gi mer enn tretti minutter for hver sakkyndig å presentere seg og vitne for retten. I stedet tillot hun QC Lewis fire og en halv time for hver av hans kryssforhør.
Forsvaret hentet inn eksperter med kunnskap om arbeidsforhold ved Alexandria City Jail og ved SuperMax i Firenze, CO – Assanges skjebne. Tjuetre timer i døgnet i isolasjon med en times trening per dag mens han er behersket, to telefonsamtaler og ett familiebesøk per måned, og begrenset tilgang til advokatene hans. Gordon Kromberg har “forsikret” retten i en erklæring om at Assange neppe lider av disse tilstandene.
Når det gjelder påstanden om at Assange hjalp Manning med å få et passord for å få tilgang til gradert informasjon, demonstrerte forsvaret og dets vitner at det ikke var nødvendig med passord for å få tilgang; at en journalist som bistår en kilde er konstitusjonelt beskyttet, og at Assange hadde gått langt for å redigere sensitiv informasjon, med Wikileaks som jobbet direkte med amerikanske tjenestemenn.
Uforståelig nok bestemte Baraitser da at Assange ikke kunne utleveres fordi fengsling i amerikansk stil sannsynligvis ville føre til at han ville ta sitt eget liv.
Gleden ble kortvarig. Baraitser tok Assange tilbake i varetekt i påvente av en anke i USA. Etter anke avgjorde Storbritannias høyesterett 10. desember 2021 at fornyede amerikanske «forsikringer» om Assanges behandling i amerikanske fengsler på lovlig vis kunne omgjøre Baraitsers ubehagelige avgjørelse.
Assange anket deretter til Storbritannias høyesterett, som avviste det, og tillot innenriksminister Pritti Patel å godkjenne Assanges utlevering 16. juni.
Utleveringen, som har blitt forberedt i 12 år av en kengurudomstol, vil nå returneres til Høyesterett i en siste anke over misbruk av prosess. Men først vil Union Jack pliktoppfyllende bli fjernet i rettssalen og erstattet av Stars and Stripes.
Rapportering om saken til journalist Julian Assange er en god indikator på medienes sanne troverdighet. Hvis det er snakk om vestlige bedriftsmedier som kun driver med PR for sine betalende støttespillere, vil de enten ikke rapportere i det hele tatt, eller ta USAs linje. Uavhengige medier vil derimot forsvare pressefriheten og dermed Assange.
Hvis du er fornøyd med innholdet som politikere leverer så kan du bidra til nettstedets utgifter med en liten donasjon via PayPal-kontoen. Alle donasjoner brukes utelukkende til å betale for domener, abonnementer, bilderettigheter og vedlikehold av nettsiden. Link til paypal.
https://www.paypal.me/politikeren
