For de som har lite realfaglig kunnnskap. Noen fakta om jorden vi lever på.

Derimot.no

JORDA I KOSMOS

Steinar Åge Brenden

Jorda kretser om Sola. Banen er svakt elliptisk, men avstanden til Sola varierer så lite at dette har ganske liten effekt på årstider og temperatur. En annen sak er det at jordaksen heller med Jordas baneplan. Denne hellinga skaper årstidene, disse er speilvendte mellom den nordlige og sørlige halvkule. I områda rundt ekvator skifter vær lite, årstidene er like. På midlere og høge breddegrader er årstidene markerte. Nær polene har man til dømes både en mørketid der Sola alltid er under horisonten, som veksler med midnattsol, der Sola aldri går under horisonten.   

Jorda er den 3. nærmeste kloden i forhold til solen. Avstandene er langt større enn de som fremkommer på bildet.

Det er årstidene som dominerer i temperaturmønsteret på midlere og høge bredder. Ser man på Jorda som et eple, kan atmosfæren sammenlignes med skallet på eplet. Den består av en gassblanding. Sjøl om atmosfæren er tynn, er den avgjørende for alt liv. Ikke minst er CO2-gassen viktig. Den sørger for at temperaturen på Jorda er høg nok til at liv kan eksistere. Å bestemme middeltemperaturen på Jorda er vanskelig, men den settes ofte til 15°C. Uten CO2 vil den ligge på -18°C. Livsformer slik man kjenner de ville ikke finnes. Andre viktige gasser er oksygen O2 og vanndamp H2O. Oksygenet er viktig for åndinga. Vanndampen styrer varme-omsetningen i atmosfæren og betyr mye for de værfenomener som skapes, slik som stormer og uvær av ulike slag.    

Sola er Jordas varmekilde. Den varmer opp jordoverflata. Jordoverflata, i særlig grad havet, varmer så opp atmosfæren. At havet er så viktig skyldes dets høge varmekapasitet, det holder lenge på varmen.

Det er skilnaden i temperatur mellom ekvator og pol som driv værmaskinen. Den skaper høgtrykk og lågtrykk og derav strømmene i atmosfæren, de store vindsystema. Ved ekvator er det lågtrykk. Så finnes de store subtropiske høgtrykk. Deretter finns vestavindsbeltet, der og Norge er plassert. Her er ofte skiftende vær, med vekslende lågtrykk og høgtrykk. Ved polene er det ofte høgtrykk med kald utstrømmende nordøstvind. Jo større temperaturforskjell mellom låge og høge bredder, jo sterkere værsystem.

Where is the magnetic North Pole headed?
En global temperaturstigning vil først og fremst merkes i polområdene

 

Ifølge klimapanelet IPCC, skal den største temperaturstigninga skje på høge bredder ved polene. Dette betyr mindre temperturskilnad ekvator-pol og følgelig svakere værsystem (stormer). Dette følger av lovene i termodynamikken. 

Jorda har ei flytende kjerne (egentlig ytre kjerne). Dette sammen med jordrotasjonen skaper et magnetfelt kring Jorda. Dette feltet (sammen med atmosfæren) er avgjørende for alt liv. Fordi magnetfeltet fanger opp sterk og farlig kosmisk stråling av ulike slag (både fra Sola og verdensrommet ellers) og hindrer det å nå jordoverflata. Og det skaper strålingsbelte omkring Jorda, ofte kalla van Allen- beltene etter oppdageren.    

Slik kosmisk stråling er viktig for skydekket omkring Jorda. Skydråpene dannes rundt kondensasjonskjerner. I den kosmiske stråling finns partikler som kan tjene som kondensasjonskjerner. Dette avheng stort sett av solaktiviteten. Sola påvirker slik hvor mye skyer som til enhver tid finns omkring Jorda. En kombinasjon av sterk solaktivitet og lite skyer kan skape oppvarming av Jorda.

Forsidebilde: NASA

Tidligere publisert på derimot.no

56 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 473 ganger.

Post Views: 653

Les artikkelen direkte på derimot.no