Etter 30 år med Nato-ekspansjon østover og levering av våpen til Ukraina: Russland sier at nå det er nok!

Derimot.no

Nødbremsen må på, nå! Toppmøter mellom Nato-land og Russland. 

«Å pumpe våpen inn i Ukraina etter over 30 års Nato-utvidelse mot øst og våre grenser og på samme tid hevde at Vesten ikke truer noen, er US/Natos generelle metode overfor Russland», sier president Putin på pressekonferansen i Moskva med den franske presidenten, 7/2-22. 

Macron vil være «åpen og på likefot» med Putin, men fra 2014 er Frankrike nr. 2 blant de store våpen-leverandørene til Kiev etter USA, slik Neue Zürcher Zeitung 9/2 får fram under overskriften «Hvilke våpen fikk Ukraina fra Vesten?». Det fremmer ikke Kievs vilje til å følge sine forpliktelser for Minsk-avtalene, men derimot ønske om hevn for nederlagene i Donbass, 2014. 

I 2021 tror Kiev tid er moden for «Blitz-krieg», særlig når Natos «Defender 2021»-øvelse med tusener US-amerikanere over Atlanterhavet er i gang. Moskva svarer med troppe-konsentrasjoner.

Det demper Kievs overmot, men på ingen måte arrogansen til gudfedrene i Vesten. Etter over 30 års mobilisering mot Russland, begynner det først nå å demre for noen hvor stor fare dette påfører verden. I Süddeutsche Zeitung 9/2 sammenlikner forfatteren Eugen Ruge dette med en i situasjon i 1983, når en sovjetisk offiser ignorerer rapporter om US-amerikanske missiler på vei mot sovjetiske mål. Den «tabben» redder sannsynligvis verden.

USAs militærbaser i Europa. Russland har troppene i eget land. Hvem truer hvem? Likevel krever Nato at Russland skal flytte troppene på eget territorium dit Nato vil.

Sikkerhetsgarantiene Putin krever er nødbremse for å redde freden. Den må på nå! Noen i Vesten forstår det tilsynelatende, eller i det minste antyder Macron det. På møtet i Moskva foreslår han forhandlinger om ny sikkerhetspolitikk i Europa. Av samme grunn er det i noen medier snakk om «håp». Fredsaktivisten Willi van Ooyen kaller toppmøtet et «glimt av håp». 

Men motstanden mot fredslinjen er enorm: Å snu Nato -og EUs holdninger fra 1990 betyr at de supernasjonales selvbilde også må endres. Det kan ikke skje med «strategisk tvetydighet», dvs. tale uklart og samtidig ruste opp, slik SPD-kansler Olaf Scholz oppsummerer den tyske holdningen. Det blir bare en fortsettelse av 30-årsreisen på en blindvei. 

Før sin avreise til Moskva sier Macron at Putin ikke er opptatt av Ukraina, men av «regler for russisk sameksistens med NATO og EU». Det er saken. 

Men når EU-kommisjons-sjef Ursula von der Leyen triumferende jubler i Handelsblatt om EUs «overtak» på Russland, og «alt er til rette for flere sanksjoner for å gjøre russisk økonomi enda mer skjør», er det klart: De som vil nedrustning og avspenning i forhold til Russland, har mektige motstandere. Von der Leyen sier det slik: «Det dreier seg først og fremst om flytende gass».

Arnold Schölzel, Junge Welt (JW), 10/2-22 Til norsk: Per Lothar Lindtner, 11/2-22.

Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst

Forsidebilde: Nick Fewings

74 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 74 ganger.

Post Views: 70

Les artikkelen direkte på derimot.no