Energimarkedet og energikrisen: EU er en av revene i hønsegården.


EUs ROLLE I ENERGIPRISKRISEN.

Av Daniel Ducrocq

Årsaken til priskrisen i EU er nedstengingen av europeiske kull- og atomkraftverk som del ”av det grønne skiftet”. For å få aksept i opinion for ”det grønne skiftet”, har klimatiske endringer blitt omtalt som en klimakrise som truer vår eksistens. ”Jeg tror menneskeheten bare har 10 år igjen for å redde planeten fra å bli en total stekepanne” hevdet Al Gore (Washington Post 26 januar 2006). Et år senere fikk han Nobel Fredspris.

Den såkalte klimakrisen (som skaper angst hos mange) brukes ideologisk for å få aksept for omlegging av den industrielle produksjonen og for  ”liberalisering” av energisektoren fra å være underlagt offentlig kontroll. Som vi skal se i denne artikkelen, spiller den europeiske unionen en sentral rolle i denne prosessen.

Prisen for ”det grønne skiftet” blir mer og mer synlig for opinionen. Derfor er vi vitne til en økende protest i vårt land mot en energipolitikk (vindmøller, høye strømpriser) som er markedsført som nødvendig ”for å redde verden”. Men det mobiliseres til protest også andre steder i Europa. 

Den franske fagforeningen Confédération du Travail mobiliserer sine medlemmer i energisektoren til streik fra 25 januar. Streiken rettes mot tiltakene foreslått av regjeringen for å imøtekomme en prisøkning av elektrisitet som er beregnet til å være mellom 35 og 40% i februar.

For å forstå bakgrunn for streiken, må en se nærmere på EUs deregulering av det franske statlige elektrisitetsselskapet EDF (Electricité de France).      

Den franske energisektoren (gas og elektrisitet) ble nasjonalisert i 1946 for å sikre den offentlige forvaltningen av produksjon og distribusjon av energi.

EDF ble etablert som statsselskap. 

Energi er ikke en hvilken som helst vare. Det er varenes vare. Uten energi, ingen vareproduksjon.

I 1996 kom den første energipakken fra EU med erklært mål om å åpne energisektoren for konkurranse, og på denne måten svekke det offentlige monopolet som hadde vært velfungerende i femti år. Senere ble flere energipakker vedtatt, og siden 2007 er det franske elektrisitetsmarkedet åpent for konkurranse, men med EDF som fortsatt kraftleverandør. Det siste likte EU kommisjon dårlig og i 2010, som følge av EUs reform av kraftmarkedet, ble EDF forpliktet til å selge til private kraftleverandører, en fjerdedel av elektrisiteten produsert av atomreaktorer (70% av EDFs produksjon). I 2012 ble prisen for kraften som EDF er pålagt til å selge til private kraftleverandører fastsatt til 42 øre /kWh. 

EU signs off on major reform of electricity market with consumer benefits | www.beuc.eu

I begynnelsen av 2022 endret den franske regjeringen reglene. EDF tvinges nå til å selge en større andel av sin produksjon til private kraftleverandører (fra 100 TWh til 120 TWh) og prisen ble regulert til 42,6 øre /kWh, når markedsprisen er på 2,5 kr/kWh! 

https://francais.rt.com/economie/94713-hausse-prix-edf-contraint-vendre-davantage-electricite-bas-prix-concurrents

Det franske statsselskapet EDF som i femti år har vært en stabil leverandør av kraft, og som har investert offentlige midler i forskning og realisering av atomenergi, tvinges i dag, etter krav fra EU, til å selge kraft for 42,6 øre/kWh til private leverandører på et marked hvor kraften omsettes for 2,5 kr/kWh.

Dette er en overføring av statlige midler til privat kapital. Og det er dette som har satt sinnene i kok i fagbevegelsen som appellerer sine medlemmer i energisektoren til streik. Det går mot en varm sosial vår i Frankrike, og forhåpentligvis også i andre europeiske land.

Forsidebilde: Gary Bendig

109 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 109 ganger.

Post Views: 69

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...