En helt annen hilsen 8. og 9. mai. Vi takker de sovjetiske soldatene!
Dette innlegget er fra Arnold Schölzel i det tyske kommunistpartiet, DKP. I dag vil svært mange ikke forstå hva han prøver å fortelle, men poenget er dette: Uten Sovjetunionens seier over Hitler-Tyskland ville verden i dag vært en annen. Også Norges utvikling etter 2. verdenskrig kan vanskelig forståes uten denne epokegjørende begivenheten.
Men i dag omskrives og nedtones den sovjetiske innsatsen og en bruker krigen i Ukraina som et påskudd. Det er imidlertid historiske erfaringer og lærdommer som ikke kan endres gjennom omskrivinger. Det kan forbigåes og glemmes, men da må en lære dem på nytt og det har sin pris.
Vi offentliggjør dette innlegget i tilknytning til at dette er Norges frigjøringsdag og den 9. mai markeres den i Russland. Vi er skyldig den sovjetiske befolkningen (hvor den russiske var den største) en stor takk for deres innsats under 2. verdenskrig for å befri oss og andre folk for okkupasjon og undertrykkelse.
Knut Lindtner
Redaktør
Fra 8. og 9. mai 1945 har verden ett håp – For dette håpet er det verdt å fortsette å kjempe. Vi takker de sovjetiske soldatene!
Arnold Schölzel
Seieren over tysk fascisme for 77 år siden betyr frigjøring, framfor alt for arbeiderklassen i alle land okkupert av tysk imperialisme. Alle involverte armeer redder verden fra det som da er imperialismens mest kriminelle avkom, men den røde armeen alene åpner portene til sosial frigjøring for folkene i landene den frigjør.
Ifølge krigsplanene til tysk imperialisme skal det etableres et terror-regime, basert på slave- og tvangs-arbeid. Hele folk skal utryddes. Tilintetgjørelse av jødene i Europa er like mye del av imperialist-programmet for nasjonene i Øst-Europa. Opptil 40 millioner sovjet-borgere skal myrdes og sultes ut etter gjennomført «lynkrig» i 1941 ifølge planen, mens gjenværende «undermennesker» skal slave for tyske nybyggere.
Seieren over tysk fascisme gjør slutt på disse planene til en tysk herskerklasse. 8. og 9. mai 1945 er viktigste begivenhet i den internasjonale arbeiderbevegelsens og menneskehetens historie etter den sosialistiske revolusjonen i oktober 1917. Den avgjørende drivkraften for frigjøring av de kolonialt undertrykte folkene må også tilskrives disse begivenhetene. Ingen uavhengighet for India eller Indonesia, ingen seier for den kinesiske revolusjonen og ikke et «Afrikas år» i 1960 er mulig uten betingelsesløs kapitulasjon fra de tyske fascistene i 1945.
Under USA-ledelse gjenopprettes den tyske monopolkapitalen i Vest-Tyskland. Derfor blir det ingen «av-nazifisering» der. Forbundsrepublikken grunnlegges fordi det trengs en væpnet spydspiss mot Sovjetunionen. Alt gjøres for å utslette minnet om den røde hærens doble frigjøring.
Det ser ut til å endre seg fra og med 1970-tallet. I sin historiske tale i 1985 snakker Richard von Weizsäcker, den 6. vest-tyske president, om 8. mai som «frigjøringsdag». I 2005 deltar kansler Gerhard Schröder i feiring av frigjøingsjubileet i Moskva. Men både i 2015 og 2020 takker Angela Merkel nei til invitasjonen. Påskuddet er det vestlig organiserte og finansierte kuppet av høyre-nasjonale og antisemitter i Kiev 2014 og opprøret mot det på Krim og i Øst-Ukraina.
For 2 år siden sender lege og kommunist Moritz Mebel brev til den tyske utenriksminister Heiko Maas, 8. mai 2020, rettet mot den fiendtlige holdningen til den tyske regjeringen. På 75-års-dagen for frigjøringen fra fascistisk barbari minner han, som soldat i den røde hær under 2. verdenskrig i Sovjetunionen utenriksminister Haas på
«de ufattelige grusomhetene begått av våre tyske landsmenn»: «Vi står i evig gjeld til det landet som mister 27 millioner mennesker i 2. verdenskrig. Det virker stort sett glemt i vårt land. Verre enn det: Sovjetunionen sammenliknes med Hitler-Tyskland. Våre stridsvogner er igjen på den russiske grensen innenfor rammen av NATO, og offisielt gir dagens Tyskland næring til anti-russiske stemninger.»
I 2022 vandaliseres minnet om sovjet-soldater i Tyskland. Å heise sovjet-flagget blir forbudt, minnet om «frigjøringsdag» og «seiersdag» gjøres kontroversielt og det diskuteres åpent om å rive ned de sovjetiske minnesmerkene. Ukrainas ambassadør Melnyk får samtidig frie tøyler til å uttrykke sine fascistiske holdninger nesten daglig i tyske medier.
Arnold Schölzel, UZ, 6/5-22: Til norsk: Per Lothar Lindtner, 6/5-2022. Innlegget er noe forkortet
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 13