Driver USAs ledelse med en omskriving av historien Russerne kommer for å ta oss!

Paul Craig Roberts er ikke redd for å provosere og noen ganger er det hensiktsmessig. Vi har inngrodde forestillinger om verden før oss, om det som har ledet frem til vår tid. Det kalles Historien. Det vi glemmer er at den alltid er fortalt av de som har hatt makten i samfunnet, gjerne etter større eller mindre kriger. Når noen prøver å utfordre den blir de gjerne stoppet på ulike måter.

Det kan mange ganger være lurt å høre på slike, ikke nødvendigvis fordi det er korrekt alt de forteller, men fordi vi får vite om andre fortellinger som eksisterer, men som vi aldri får høre. Og noen ganger kan det være ikke bare nyttig men også nødvendig for å komplettere en unøyaktig og ensidig historisk kunnskap som vi har tviholdt på som sann.

Knut Lindtner
Redaktør

Dersom Blinken ikke vil at russerne skal invadere Ukraina, hvorfor driver han og provoserer det fram?

Av Paul Craig Roberts.

For en stund siden skrev jeg om forfalskning av historien om første verdenskrig. Nå ser vi at historien om Ukraina blir forfalsket.

Det som i hovedsak er en USA-invasjon av Ukraina blir kalt en russisk invasjon, og i den konflikten Washington nå provoserer fram kaster de skylden på Russland.

Min generasjon forbinder framtidige skrekksamfunn med for eksempel George Orwells 1984, og Sovjet-Unionen var et land der alt var kontrollert, og kritikk av Stalin kunne sende en person til Gulag.

Vi trodde at De Forente stater og vårt liv i Amerika var helt annerledes.

Men etter hvert som tiden har gått har forskjellen på livet i Sovjet-Unionen og livet i i den vestlige verden i dag forsvunnet.

I dag opplever journalisten Julian Assange samme statlige terror og tortur som enhver sovjetisk dissident, om ikke verre.

Det var feil av min generasjon å forbinde Orwells hukommelseshule og forfalskede historie bare med Sovjet-Unionen.

Forfalsket historie er overalt rundt oss. Vi vet bare ikke nok til å få øye på den.

De vestlige mediene er like kontrollert som de sovjetiske mediene var. Det som kommer på trykk, på fjernsyn og i radio er blitt et slags propagandaministerium for regjeringen, og for interessegrupper som kontrollerer regjeringen. 

Sosiale medier, som Facebook, Youtube og Twitter benekter systematisk at deres plattform bare representerer brukerne deres, og slett ikke at de støtter de som styrer landet og deres agenda.

Det har vist seg enkelt å bli kvitt The First Amendment som garantere talefrihet siden mediene verken har evnen eller til hensikt å gjennomføre dette.

Det jeg har lært gjennom livet er at historien så å si alltid er forfalsket. Og historikerne som insisterer på at de kommer med sannheten lider på grunn av det. Det er blitt slått fast at mange av de eldre historikerne er upålitelige for de var «hoffets historikere» og de var ute etter å formidle i skrift det herskeren fant glede i.

I min tid har mang en historie blitt skrevet for å tjene på salget av bøker med fortellinger om strålende  seire over demonisere fiender, seire som rettferdiggjorde alt deres barn, barnebarn, brødre, fedre, onkel, ektemenn, venner og slektninger som ble ofret på kapitalismens profitt-alter.

Ingen forlegger ønsker å komme med en sannferdig beskrivelse som ingen vil kjøpe, på grunn av sterk portrettering av det meningsløse i døden til alle de vi elsket. Alle, eller nesten alle, vil tro at deres tap var for en nobel sak, og at det var verdt det.

Men få unntak så har engelskspråklige historikere alltid kastet skylden på Tyskland for begge verdenskrigene. 

Dette er historieforfalskning.

Den første sanne historikeren fra første verdenskrig, eller det som ble kalt Den Store Krigen , første verdenskrig, var Harry Elmer Barnes. Barnes var professor i historisk sosiologi ved Smith College og ved William Bayard Cutting Fellow in History ved Columbia Universitet. 

Hans bok, The Genesis of the World War, kom ut i 1926 hos Alfred A. Knopf i New York. Isteden for å dekke til de alliertes forbrytelser og forræderi mot Tyskland, fortalte Barens sannheten.

Den tyske keiseren, en slektning av de britiske og russiske kongefamilien, var kjent over hele verden som en fredsskaper, og ble hyllet av New York Times for denne rollen.

Det er et kjent og et udiskutabelt faktum at den tyske regjeringen gikk inn for fred, helt til Tyskland, som den siste makten til å mobilisere, måtte mobilisere eller bli overkjørt av Russland og Frankrike, som var alliert med britene – mot Tyskland.

Aldri før i historien har det landet som mobiliserte sist fått skylden for å ha startet krigen. Men fakta kommer alltid i veien for «hoff-historikerne». Årsaken til krigen var ønsket om å herske over Konstantinopel hos to av den russiske tsarens ministre, og den franske presidentens ønske om å få tilbake Alcace-Lorraine, området de hadde tapt til Tyskland i 1870 i den fransk-prøyssiske krigen.

Disse planleggerne brukte Østerrikes svar på mordet på den østerrikske tronarvingen i Serbia,, noe de antakelig sto bak, for kunne erklære krig. Og Tyskland var beskytter av det østerriksk- ungarske imperiet.

Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson sikret en våpenstillstand i verdenskrigen – en krig som hadde tatt millioner av liv. Han lovet Tyskland at dersom de gikk med på våpenhvile, så skulle ikke Tyskland miste noen områder. og det skulle ikke bli noen reparasjonsutgifter.

Da Tyskland gikk med på en våpenhvile, var det Tyskland som hadde okkupert områder fra motstanderne. Og det var ingen fremmede tropper på tysk jord. Så snart tyskerne hadde trukket seg ut av kampene satte britene inn med en matvareblokade som tvang de utsultede tyskerne til å gå med på den utnyttende Versailles-traktaten og som brøt med ethvert løfte som president Wilson hadde kommet med.

Noen intelligente personer, inkludert den mest berømte økonomen i det 20. århundret, John Maynard Keynes, sa at Versailles-traktaten var en øvelse i en dekkoperasjon for det som hadde forårsaket krigen og som garanterte mot framtidige kriger.

Og Keynes, ikke det grådige korrupte etablissementet, fikk rett. Hitler utnyttet Tysklands unødvendige ydmykelse. Hans politiske partis forsøk på få Tyskland på fote igjen resulterte i den andre verdenskrigen.

Harry Elmer Barnes ble av hoffhistorikerne erklært som tysk agent, betalt for å skrive falsk historie,  fordi han forsøkte å skrive om sannheten. Barnes sin stemme ble forkastet av hoff-historikerne som tjente penger og fikk avtaler med universiteter ved å fortelle løgner, og historien om Den Store Krigen. Det  forble den mest forfalskede historien i det 20. århundret. 

Barnes ble frikjent i 2014 da Christopher Clark ved Cambridge Universitet publiserte boken: The Sleepwalkers: How Europa Went to War in 1914. 

Clark utdyper Barens bevis på at Den Store Krigen var et resultat av en konspirasjon mellom to russiske regjeringsmedlemmer og presidenten i Frankrike for å stjele ettertraktede områder fra Tyrkia og Tyskland. 

Fakta og dokumentasjon er komplette.

Men hundre år etter krigen, hvem i all verden er som bryr seg? Alle de som døde i krigen, eller de berørte familiene, de som måtte lide på grunna av konspirasjonen mellom disse tre onde menn, de er alle døde og borte.

Verdens samvittighet har allerede blitt forvrengt av et århundre med falsk historie, en falsk historie der Tyskland igjen fikk skylden, denne gangen for den andre verdenskrigen.

I våre dager kan vi oppleve at løgnere gjør klar til en tredje verdenskrig, med falske rapporter om Russland. En tredje verdenskrig vil sannsynligvis bety slutten for menneskeheten, den endelig utgang for den menneskelige rase og livet på planeten, takket være løgnere.

Se nå bare på den uansvarlige utenriksministeren i USA, Antony Blinken. Han er i nyhetene nå, der han advarer ambassadefolkene i Kiev i Ukraina, om at russiske tropper og tanks kan flomme over den ukrainske grensen når som helst. Påstanden om at Russland skal invadere Ukraina har en tid blitt bærebjelken i USAs propaganda.

Dersom Blinken virkelig tror dette, hvorfor har ikke USA  hindret den forventede invasjonen ved å gi Russland den sikkerhets-beskyttelse de trenger ved å hindre videre utbredelse av NATO?

Hvorfor har Blinken i stedet stadig lovet Ukraina et mulig medlemskap i NATO, og stadig sende mer våpen og mer militært personell fra USA for å trene opp ukrainske tropper til å bruke amerikanske våpen? Blinken forstår godt at ingen mengde amerikanske  våpen i ukrainske hender kan stanse en russisk invasjon.

Det ser ut som om Blinken ønsker seg en konflikt mellom Russland og Ukraina. Hvorfor?

Stiller du spørsmålet kan du få flere gunner som er sannsynlige. Det gjør den russiske trusselen virkelig, og styrker Washingtons grep på Europa. 

Og det fører til større krav til budsjetter og makt for USAs militære/sikkerhets-kompleks. 

Og det styrker Blinkens dårlige sjanser i valget.

Biden er en svekket person. Ofte ser det ut som om han virkelig ikke er der. Han har sluppet mange lovløse fiender løs og sendt dem inn i de røde statene. Han har skapt sinne med sine obligatoriske vaksiner. Han har forfulgt flere hundre Trump-tilhengere som «opprørere». Og han har normalisert seksuell perversjon ved å utnevne slike folk til høye stillinger.

Disse, og andre ideologiske beslutninger har irritert mange amerikanere. De vil antakelig vise sin misbilligelse neste gang de skal stemme.

En krig kan redde Demokratene. Her kommer russerne! De vil ikke stanse med Ukraina, og så videre.

Folk samler seg rundt presidenten i krigstider. 

Dette er en troverdig grunn til at Washington nå har vendt det blinde øye og det døve øret til Russlands sikkerhetsbehov, og i stedet forverret Russlands bekymring ved å sende våpen inn i Ukraina og planlegge felles militære øvelser med den ukrainske hæren.

Nok en gang ser vi at en krig kan bli utløst av egoistiske grunner.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Post Views: 96

Les artikkelen direkte på derimot.no