Kapteinen på Titanic trodde han hadde kommandoen over et skip som ikke kunne synke. Isfjell var ikke noe å bry seg om. Bak det grønne skiftet ligger en tro på teknologisk overlegenhet som minner om både Titanic og lenger tilbake – Ikaros – som fløy for nær solen. Menneskets hybris er gammel som historien, men selv historien har vi frigjort oss fra. Vi tror ikke den gjelder oss.
Sannhetens øyeblikk slo inn med brutal kraft: De høye strømprisene og elbiler etterlatt langs norske og svenske veier er vitnesbyrd om en sivilisasjon som tror den kan trosse, ikke bare økonomisk tyngdekraft, men logikk og sunn fornuft.
At det finnes et Norge skyldes at våre forgjengere respekterte livets lover, kampen for tilværelsen og visse grunnleggende sannheter. Ordspråkene viser at det er gammel kunnskap: Du kan ikke få noe ut av ingenting.
Men det mente våre politikere. De ville avvikle industrisamfunnet og ga seg til å spille hasard med folks energitilførsel. Nå blør hele Europa.
Samtidig har de satt i gang en befolkningsutskiftning som alle har kunnet observere i årtier, men som heller ikke må kalles ved sitt rette navn. Denne koster astronomiske summer og vil aldri bli lønnsom. Likevel fortsetter medier og politikere å messe om dens velsignelser.
Et isfjell kan anta mange former.