Det største øyeblikket i historien
Nyhetsspeilet.no:
Det er påske, en kristen høytid, i vår verden er vi er omgitt av ekstremisme, brutalitet og smerter. Bør vi spørre oss hvordan vi kan orientere oss? Om det ikke er gjennom tanker om verdenen, tanker så grundige at de klarer å erkjenne det som skjer? Og er ikke erkjennelsen det eneste som kan skyve angsten ut? Erkjennelse av hva som er sant?
Grekerne Sokrates og Platon var opptatt av å finne sannheten, fordi den skapte veien menneskene kunne gå, de to herrene visste det. Det gjaldt å finne en vei selv om det var bekmørket i det indre, selv om det indre landskap var tåkelagt; den som har lest Platons fortellinger om Sokrates, skjønner hva som var ment.
Men ikke bare de to viktige menn levde sine liv for nettopp dette, også den gåtefulle skikkelse Jesus Kristus gjorde det. Hans svorne fiender var fariseerne og yppersteprestene, den politiske makt, fordi de hadde angst de kunne miste den: Deres våpen var brutalitet og hersketeknikker, men også infiltrasjon, list, distraksjon og latterliggjøring. Var disse menn et bilde på fiendene i vårt eget indre? Vårt eget hat, vår egen brutalitet?
Ble Jesus Kristus et forbilde for bevissthet, et indre ståsted utenfor maktens rekkevidde, men nært sannheten? Fordi vi ikke ville bære hat og brutalitet i vår sjel? Kanskje ga Kristi livsvei oss bilde av en voksende bevissthet, hvor frihet og kjærlighet var åndelige områder vi selv kunne erobre, for å komme opp og over den politiske makts instrumenter; splitt og hersk, brutalitet og hat? Er påskenhøytiden med Kristi korsfestelse nettopp for oss et bilde på bevissthetsutvidelse, og døden er floden vi skal reise over, når tiden er inne, til en enda større bevissthet?
Artikkel skrevet av Jakob Nilsen
Skjønner vi hva påsken egentlig betyr? Katolikkene hjelper oss. «Et evolusjonært sprang», «den største mutasjonen, absolutt det mest avgjørende spranget inn i en helt ny dimensjon som det noen gang har vært i livets lange historie og dets utvikling: Et sprang inn i en helt ny orden som angår oss, og som angår hele historien.»
Det framgår av en artikkel hos «Today´s Catholic»:
Pave Benedikt XVI skal ha uttalt det – og mer:
“Jesu oppstandelse handlet om å bryte ut i en helt ny form for liv, inn i et liv som ikke lenger er underlagt loven om å dø og bli, men som ligger hinsides den – et liv som åpner opp en ny dimensjon av menneskelig eksistens … som åpner opp en fremtid, en ny type fremtid, for menneskeheten.”
Det er sterke ord som kommer godt med våren 2025 med mye uro, kamper i Ukraina, folkemord i Gaza, med en ustabil amerikanske president som virker å starte handelskriger som en innledning på større konflikter, enten det går mot våpenbruk i Iran eller en ny verdenskrig.
I Bergprekenen sier Jesus (Evangeliet etter Matteus, 7, 7-11):
«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!»
Vi får en oppskrift og en metode til å kjempe mot de negative kreftene i Paulus ´brev til efeserne (6, 10-18):
«Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene.
Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige.»
Dette leder oss til påskens budskap og følgene for djevelen og døden, fra Hebreerbrevet 2, 14-18:
«Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet.
Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.»
Sammensvergelse mot Jesus
Selve påskedramaet er i korthet, slik de framstår i de fire evangeliene: Jødene påske nærmer seg, omtalt i Lukas som «de usyredes brøds høytid». En sammensvergelse er på gang mot Jesus, overprestene og de skriftlærde vil rydde Jesus av veien, «for de er redde for folket». En Satan farer inn i Judas som går avsted og forteller prestene at han kan utlevere Jesus til dem. Det tas godt imot.
Nattverden
Jesus og disiplene gjør seg klare for påskemåltidet i Jerusalem, som skal bli det siste måltidet. Disiplene og Jesus setter seg etter hvert til bords. Jesus sier: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide.» Han sier også: «Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet». Han tar et brød: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Rett etterpå: «Men se: Han som forråder meg, har hånden på bordet sammen med meg.»
Peter forsikrer Jesus om at han beredt. Jesus svarer: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet for at du kjenner meg.» Jesus peker videre på: «For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant lovbrytere. For det som er bestemt om meg, skal nå fullføres.»
Jesus tas til fange
Jesus og disiplene går til Oljeberget ved hagen Getsemane, Jesus faller ned på kne og ber: “Far, om du vil, så ta dette begeret i fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.” Han reiser seg fra bønnen og kommer tilbake til disiplene som har sovnet.
En flokk med fakler, lamper og våpen ankommer anført av Jesu egen disippel, Judas. “Han kom bort til Jesus for å kysse ham.” Jesus: “Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?” En av de som er med Jesus tar fram et sverd og hugger øret av øverstepresten tjener. Jesus: “La være med det!” Jesus rører ved øret og helbreder eieren.
Peter fornekter Jesus
Jesus blir ført til øversteprestens hus. Peter følger med. Han slår seg ned ved et bål. En tjenestejente sier: “Denne mannen var også samme med ham”. Peter nekter. En annen kommer med samme påstand rett etter. Peter nekter igjen. En times tid senere kommer påstanden enda en gang. Peter: “Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om. “ Og så gol hanen. Peter gråter bittert.
Jesus for Pilatus
Det blir dag. Jesus føres fram for det høye råd. De spør: “Du er altså Guds sønn?” Jesus svarer: “Dere sier selv jeg er det.” Så går turen til romernes fremste representant i Jerusalem, Pilatus, som spør: “Er du jødenes konge?” Jesus: “Du sier det”. Pilatus rettet mot overprestene og folkemengden: “Jeg finner ingen skyld hos denne mannen”. De står på sitt: “Han hisser opp folket i Judea med sin lære. Han begynte i Galilea og er kommet helt hit.”
Pilatus sender Jesus til Herodes som stiller mange spørsmål uten at Jesus svarer. Herodes håner ham sammen med soldatene sine og sender ham tilbake til Pilatus.
Pilatus feller dommen
Pilatus kaller sammen prestene, rådsmedlemmene og folket og sier: “Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at han er skyldig i noe av det dere anklager ham for.” Følgelig vil Pilatus slippe ham fri: “Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri. Da ropte alle som en: ´Borte med ham! Gi oss Barabbas fri!” Barabbas var blitt fengslet for mord og opprør. Pilatus står på sitt, men de andre roper: “Korsfest! Korsfest! Korsfest!”. For tredje gang sier Pilatus til dem: “Hva ondt har han da gjort?” Ropene om korsfestelse fortsatte. “Og skrikene deres fikk overtaket”. Pilatus feller dommen, “det skulle bli som de krevde”.
Jesus blir henrettet
Jesus blir ført bort. En mann fra landet, Simon fra Kyréne, må bære korset etter Jesus. En stor folkemengde følger, med mange gråtende kvinner. Jesus sier til dem: “Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.”
Jesus blir korsfestet sammen med forbrytere på stedet Hodeskallen. På korset, med innskriften “Dette er jødenes konge”, sier Jesus: “Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.”
Det blir kastet lodd om klærne til Jesus. Folket ser på, rådsherrene håner: “Andre har han frelst, la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!”
En av de korsfestede forbryterne spotter ham, den andre: “Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!” Jesus: “Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.”
Jesus dør og blir gravlagt
Omkring den sjette time faller mørket over hele landet, helt til niende time. Solen er formørket. I tempelet revner forhenget. Jesus roper med høy røst: “Far, i dine hender overgir jeg min ånd!” Så utånder han. En mann som heter Josef går til Pilatus og ber om kroppen til Jesus. Han tar kroppen ned, svøper den og legger den i en grav i bergveggen. Kvinnene fra Galilea følger etter.
Jesus står opp
“Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.” Men steinen foran graven er rullet bort. De går inn, men kroppen til Jesus er borte. To menn i skinnende klær står med ett foran dem:
“Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han har stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea. Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.”
Kvinnene husker, går fra graven og forteller disiplene og andre det som har skjedd. Men de blir ikke trodd.
Samme dag er to disipler på vei til en landsby. Med ett slår Jesus følge med dem, men det er først når han etterpå bryter brødet og gir dem at de forstår hvem han er. Senere i Jerusalem samles disiplene og vennene deres. Med ett er Jesus i blant dem: “Fred være med dere!” De blir redde, men Jesus viser dem hendene og føttene sine og spiser.
Jesus sier: “Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som det står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.” Videre: “Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag, dere skal begynne i Jerusalem.”
Jesus velsigner dem, skilles fra dem og blir tatt opp til himmelen.
Les artikkelen direkte på Nyhetsspeilet
