Det er flere motstridende versjoner av bakgrunnen for konflikten i Ukraina. Her er en som du aldri får høre i NRK.

Derimot.no

Ukraina-krisen for «Dummies»

Det er et voldsomt sinne hos mange overfor det som nå skjer i Ukraina. Det er svært forståelig. Men mange kjenner ikke bakgrunnen for de hendelsene som utspiller seg. Uten å sette det som skjer inn i en hendelses-rekkefølge blir det hele ganske meningsløst og provoserende, og fører til et voldsomt sinne som følge av den relativt ensidige vinklingen fra mediene i Norge, og vesten for øvrig.

Vi må også minne om at det er ikke hele verden som er i opprør. I FN avholdt Kina og India seg fra å stemme for forslag som fordømte den russiske innmarsjen i landet. Disse landene representerer mellom 35 og 40% av verdens befolkning. Det er også verdt å merke seg at USAs viktige allierte i Midt-Østen, Emiratene, som sitter i Sikkerhetsrådet, også avholdt seg fra å stemme.

Årsaken til dette ligger egentlig opp i dagen. Etter at USA har ødelagt gjennom bombing og invasjoner to arabiske stater, Libya og Irak, og bidratt til  fullstendig å smadre en tredje (Syria) vil en støtte til fordømmelse av Russlands invasjon i Ukraina ikke bli forstått i den arabiske verden. De vil stille seg følgende spørsmål: Er europeiske liv langt mer verdt enn arabiske?

Libya som USA bombet og ved hjelp av jihadister ødela, er i dag omdannet fra å være Afrikas fremste velferdsstat til en rasistisk borgerkrigs-herjet stat.

Vi skal her oppsummere begivenhetene de siste 8-9 årene som har ledet frem til den nåværende situasjonen:

Høsten 2013 startet en rekke protester i Ukraina mot landets folkevalgte, dog korrupte, regjering. Disse protestene var ikke spontane, men finansiert og organiserte av USA. En del av de som deltok og var i spissen for demonstrasjonene var trent av USA, men Ukrainas regjering var korrupt så de fikk støtte av mange i den vestlige delen av landet, men ikke fra hele befolkningen. Befolkningen var delt.

22. februar 2014 falt den folkevalgte regjeringen og presidenten flyktet. I praksis var dette et statskupp. Noe av det første de nye makthaverne gjorde var å forby russisk som offisielt språk til tross for at omtrent 30% av befolkningen var russere. Dette utløste et opprør i den østlige og sørlige delen av landet hvor de fleste russisktalende bodde.

Den nye regjeringen var støttet av nynazistiske grupper som hyllet krigsforbrytere fra 2. verdenskrig og flere av disse er senere rehabilitert av den ukrainske regjeringen og hyllet som helter av Ukraina. Disse nynazistiske gruppene har også fått tillatelse til å danne egne militære enheter uavhengig av landets militære styrker, og flere av deres ledere sitter høyt oppe i kommandoposisjoner i landet i dag.

Etter kuppet erklærte flere østlige provinser seg som uavhengige av den nye kuppregjeringen. De hadde støttet den styrtede presidenten da han ble valgt. På Krim ble det avholdt en folkeavstemning med høy valgdeltagelse, hvor et overveldende flertall besluttet å slutte seg til Russland. I to andre østlige provinser, Donetsk og Luhansk, erklærte de seg uavhengige av sentralregjeringen i Kiev, landets hovedstad.

Fallout, Ukraine (Pt. 4): The Volunteer Battalions -
Her er folk fra gruppene som er tillatt i landet og som Norge er med på å støtte om ikke direkte så indirekte.

I stedet for å forhandle med de som representerte disse regionene, sendte den nye regjeringen i Kiev soldater mot dem for å kvitte seg med dem med militære midler. Den ukrainske hæren ble slått sommeren 2014 (juli/august) og det ble forhandlet frem en fredsavtale (Minsk 1). Den ble ikke fulgt opp fra Ukrainas myndigheter som startet en ny krig mot opprørsregionene  som de også denne gangen tapte, vinteren 2015.

Dette førte til nye forhandlinger og en ny avtale (Minsk 2). Signaturmaktene var Frankrike, Tyskland og Russland som skulle sørge for at deres klienter (Kiev-regjeringen og opprørsregionene, Donetsk og Luhansk) kom sammen og fremforhandlet en politisk avtale, som skulle gi alle regionene i Ukraina langt større indre selvstyre mot at de ble værende i Ukraina. Landet ville da  måtte omdannes til en form for forbundsstat.

Problemet har hele tiden vært at regjeringen i Kiev ikke har villet følge opp avtalen. De har avvist enhver form for kontakt, samt enda mindre en anerkjennelse av opprørsregionene i øst som forhandlingspartner, slik Minsk 2-avtalen forutsetter. Derimot har de stilt opp en militær frontlinje rundt disse regionene og skutt inn i de befolkede områdene med granater og tungt skyts i syv år. Mer enn ti tusen sivile er drept som følge av denne beskytningen.

Russland har karakterisert dette som et stille folkemord. Uansett har både lederne i opprørsregionene og Russland funnet dette uholdbart, og syv år er lang tid.

Russland har presset på overfor Tyskland og Frankrike, som var med-underskrivere av avtalen, om at de måtte presse regjeringen i Kiev til å starte forhandlinger – uten at noe har skjedd. Verken Tyskland eller Frankrike var særlig aktive og oppnådde derfor heller ingenting. Kiev-regjeringen hadde støtte fra USA til å forholde seg passive. Og beskytningen fortsatte.

I høst henvendte Russland seg til USA og Nato med krav om at de måtte få skriftlige garantier om egen sikkerhet. Ett av kravene gjaldt Ukraina, som Russland ville ha en avtale med USA/Nato om: Ukraina skulle ikke bli en del av Nato. Ukraina måtte også sørge for at Minsk 2-avtalen ble fulgt opp.

Everything you wanted to know about the Minsk agreements | Euromaidan Press
Minsk 2-avtalen er undertegnet

Etter møter med Frankrikes president og den tyske kansleren i vinter, hvor disse ikke kunne love at kravene kunne innfris, samtidig som beskytningen inn i opprørsregionene økte fra ukrainsk side – da startet krigen.

Det er opp til enhver å fordømme det som skjer ut fra egen moralske posisjon, men en forutsetning er å kjenne litt av bakgrunnen for det som utspiller seg. Og det er særlig påfallende at eldre mennesker, som har observert USAs kriger i Midt-Østen uten å bli opprørte eller å protestere, nå plutselig får enormt emosjonelt patos når det gjelder Russland og Ukraina.

At ungdom reagerer på kriger og invasjoner er fullt forståelig – ikke minst fordi historien ikke er fortalt av våre ledere og våre medier. Mange opplever (slik mediene formidler det) at krigen kommer som en vinterstorm ut fra ingenting – men slik er det altså ikke. 

For orden skyld legger vi ved en link til NRK sin versjon av det som er bakgrunnen for konflikten. Vi er ikke redd for å presentere motpartens versjon av virkeligheten, men det er sannelig NRK. Noe slik som vi skriver ville de aldri ha våget å legge frem i sin helhet. Her er den for de som vil se:

https://www.nrk.no/video/dette-er-konflikten-i-ukraina_d8525081-5e6f-43c2-b6b9-28fd5f531691

21 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 22 ganger.

Post Views: 61

Les artikkelen direkte på derimot.no