Derimot: X-CIA-analytiker Larry Johnson:En ukrainsk offensiv kan fort bli til et påtvunget selvmord.
derimot.no:
Betydningen av en felles standard når Ukraina vurderer en offensiv.
Av Larry Johnson
Jeg antar at det ikke kommer som noen overraskelse for noen om de tviler på utfordringen Ukraina står overfor når de prøver å komme i gang med den lenge annonserte motoffensiven. Det må jo komme av at de fleste vestlige politikerne og mediene har null erfaring med å delta i en militær organisasjon. Mangel på erfaring betyr at det er liten forståelse for betydningen av trening og logistikk som må være til stede til støtte for treningen. Men et av de største problemene Ukraina står overfor, etter min mening, er fullstendig mangel på det fellesskapet en felles standard gir.
Styrken til enhver hær er prinsippet om enhet. Dette er et åpenbart viktig moment – at alle i en militær-organisasjon har samme opplæring for å sikre at troppene, i kampens hete lett kan kjenne igjen sine medsoldater. Kan du tenke deg en hær som tillater hver soldat eller sjømann selv å velge hva de skal foreta seg? Da kan du jo få mange fantastiske oppførsler når mangelen på et slikt mangfold kan ødelegge den opplagte effekten for en organisasjon som skal ut i kamp.
Ideen om ensretting i det militæret betyr mye mer enn hva menn og kvinner i hæren kan fra før. Hva med treningen? En effektiv militær organisasjon stoler på en viss standard når de gjennomfører sine prosedyrer, for i det minste å vise de minst kompetente medlemmene i en enhet hva som er politikk, prosedyrer og taktikk han eller hun må tåle under stress. Et av de viktigste mål i grunntreningen er å lære nye rekrutter hvordan de skal kunne kommunisere med hverandre og hvordan de skal gå fram under ordre. Om en militær organisasjon består av forskjellige enheter med forskjellige kommunikasjonsmetoder så vil sjansene øke dramatisk for at det oppstår forvirring på slagmarken.
Se så på Ukrainas problem. Ukrainske soldater blir ikke instruert på ukrainske baser på ukrainsk jord eller av ukrainske offiserer. Niks. Ukrainske soldater får trening i Storbritannia, Tyskland, Polen, Frankrike og Italia (og i Norge, overs,). Vil det overraske deg å vite at hvert av disse landene bruker forskjellige metoder for å lære soldatene alt fra skyting, marsjering, manøvrering av enheter, og personlig hygiene? Jeg tror at de respektive NATO-landene gjør en dårlig jobb når de trener opp ukrainske enheter i sine land.
Og når disse ukrainske soldatene kommer hjem og blir sendt ut til fronten er det svært sannsynlig at en enhet opptrent i Storbritannia vi operere annerledes enn en enhet opptrent i Frankrike. Med andre ord, mange på en felles standard. Virkelig en utfordring for de som skal ha kommando og kontroll.
Mangel på ensretting er også et problem på grunn av våpnene som er gitt til de ukrainske troppene. Anti-tank-våpen viser dette dilemmaet. Et bilde viser et britisk NLAW og et Javelin-missil fra USA. Begge er ment å ta livet av en tank, men prosedyrene en soldat må følge for å skyte fra en NLAW er forskjellig fra en Javelin.
En Javelin, for eksempel, er utstyrt med optikk, det har ikke NLAW.
Jeg sier ikke at en soldat ikke kan bli opplært på begge. Naturligvis kan han det.
Men realiteten er at disse anti-tank våpnene er blitt levert til ukrainske tropper som ikke har hatt anledning til å gjennomgå den opptreningen som gjør dem dyktige både på den ene og den andre.
Vi ser det samme problemet når det gjelder tanks, kjøretøyer og fly som har blitt, eller vil bli, sendt til Ukraina.
Dette mangfoldet gjør saken enda mer kompliserte fordi de forskjellige systemene har forskjellig varighet. Det betyr at man trenger rikelig med reservedeler, og ikke minst, teknikere som vet hvordan de skal vedlikeholde og reparere kjøretøyer og fly.
Vi vet fra de dokumentene Jack Texeira lekket ut at de ukrainske brigadene som er ment å være spydspissen i motoffensiven ikke har blitt trent opp eller organisert likt overalt.
Ukraina har trent opp tre brigader, USA og NATO trener opp (eller har trent opp) ni brigader. Det er ingen garanti for at en brigade trent opp i Storbritannia vil operere på samme måte som en brigade trent opp i Tyskland etter Frankrike. Uansett hvor modige eller engasjerte de ukrainske soldatene er, er det usikkert hvem som skal gå i spissen mot russiske posisjoner når motoffensiven en gang kommer i gang. De vil starte med en ulempe fordi de er blitt opplært på forskjellige måter.
Enda vanskeligere blir det når 12 brigader, som aldri har øvd sammen, skal finne ut hvordan de skal samarbeide med andre enheter. Oppgaven blir enda verre fordi angrepsstyrken ikke vil ha støtte fra kampfly og helikoptre.
Det er heller ikke sannsynlig at de ukrainske enhetene vil ha mobile luftforsvars-systemer for å imøtegå russiske motangrep med fly. Det samme gjelder for mobilt artilleri. Det eneste håpet for de ukrainske troppene er at NATOs etterretning har funnet svake punkter i det russiske forsvaret, punkter som kan bli utnyttet av angrepstyrkene.
Om det finnes slike svake punkter vil de antakelig være i områder uten betydelig befolkning eller utenfor byområder. Det vil bety at ukrainerne vil erobre åpne marker og skogsområder, noe som ikke vil bety stort når det gjelder de taktiske og strategiske vurderingene for krigen. Den tyske hæren under andre verdenskrig var mye kraftigere og bedre trent enn noe Ukraina kan stille på slagmarken med nå. Likevel opplevde de at mangel på logistikk og flystøtte under de siste dagene av operasjon Barbarossa (som startet sommeren 1941), noe tok som fra dem seieren.
Nazistene kom så langt som til utkanten av Moskva. Men der gikk de tomme for drivstoff, forsyninger og forsterkninger til å opprettholde offensiven. I stedet for å oppvise en tydelig militær strategi, bli Ukrainas militære bedt om å komme med en politisk parodi for å tilfredsstille vestlige forventninger. Uansett hvilke suksesser Ukraina oppnår i den første fasen av motoffensiven, så mangler de dybde når det gjelder reserver og materiell for å kunne opprettholde angrepet.
Dette er ikke bare et desperat spill., Det er tvungent selvmord.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: iStock
