Derimot: Viser skolevalgene vei? Peker de mot valgvinneren? – Derimot
derimot.no:
Frp får alltid flere stemmer i skolevalget enn Ap, men ikke i selve valget.
Men nye saker og situasjon nå?
I et innlegg på iNyheter skriver Ole Asbjørn Ness at skolevalget viser et resultat som er et tegn på en langsiktig trend. Noe aktuelt viser den kanskje, men om det er en langsiktig trend, har det de historiske resultatene imot seg.
Av Ove Bengt Berg,
red. Politikus
På den tida da iNyheters redaktør Helge Lurås var elev på en videregående skole i Drammen, var jeg lærer på den større videregående skolen like ved. Jeg har ikke resultatene foran meg nå, men jeg husker resultatene på slutten av 1980-tallet for skolen jeg jobba på. Da fikk Høyre og Frp til sammen opp til 80 prosent av stemmene med Frp klart størst, mens Arbeiderpartiet bare oppnådde rundt 10 prosent av stemmene. Det var i ei tid da Arbeiderpartiet i Buskerud kanskje var det eneste i fylket i hele landet der over halvparten av mandatene i noe fylke gikk til Ap. Men som vi alle veit, etter 1980-tallet har det verken i Drammen, i Buskerud eller i hele landet blitt sånn at Ap har blitt værende på 10 prosents oppslutning, og at Høyre og Frp har hatt så stor oppslutning seinere. I skolevalgene i 1983 og 1985 for hele landet var Ap undervurdert sammenlikna med det reelle stortingsvalget omtrent like mye som Frp var overrepresentert som for resten av perioden til og med 2023.
Skolevalg er egentlig noe for seg sjøl. Valgforsker og professor em. i statsvitenskap, Bernt Aardal, har på sin hjemmeside lagt fram resultatene fra skolevalg fra 1983 til 2025, og sammenlikna det med resultatene i sjølve valget fra 1983 til siste kjente valg i 2023. Da er trenden i alle disse valgene at Rødt, SV, Frp og MDG har mye støre oppslutning i skolevalg enn i det reelle valget. Høyre og Ap får gjennomgående mye dårligere oppslutning i skolevalg enn i det egentlige valget. Det viser vedlagte tabell som Aardal har lagt ut på sin hjemmeside tydelig:
Det kan skyldes at Rødt, SV, MDG og Frp har klare standpunkter som ungdommen liker. Men en seier i skolevalg, som for Frp nå, er en trend som historisk ikke viser seg å uttrykke det samme i faktiske valg. Dessuten, alle som deltar i skolevalget veit jo at dette ikke betyr noe praktisk uansett.
Bare en konkret analyse av årets skolevalg kan si noe om det kan uttrykke en ny trend. Ikke sjølve oppslutninga i skolevalget, det betyr ikke noe generelt, men om det er konkrete forhold ved dette skolevalget at det har vært oppe andre politiske saker enn tidligere, og som med stor sannsynlighet vil oppstå seinere, kan det varsle en varig endring. Men hittil ikke.
Ness sin forklaring i artikkelen Hva fortelle skolevalget oss? virker mye basert på hans personlige ønsker enn realiteter. Men noe interessant peker han på:
Ungdommer med innvandrerbakgrunn går til venstre. Oslos demografi er radikalt annerledes – mindre norsk – enn andre fylker, og dette skolevalget gir indikasjoner på at borgerlige partier er blitt partier for de opprinnelige innbyggerne, mens venstresiden appellerer til de nye. Dette bærer bud om en ny konfliktlinje, og det er bekymringsfullt.
Mens de voksne snakker allment om flerkultur som den store gode framtida, møter ungdommen flerkulturens vrangside. Det er muslimsk offensiv og tvang. Plutselig blir garderoben på skolen og i idrettsklubben gjort om til et bønnerom. Religionen erobrer det offentlige rommet tilbake og har forrang framfor alt annet, etter at vi i flere hundre år har pressa den milde kristne religionen tilbake og tatt fra den religionen makta. Vi har fortsatt til gode å se at Stortingets møter blir avbrutt for at muslimene blant stortingsrepresentantene skal be i Stortingssalen. Men det er p.t. prinsipielt godtatt i samsvar med flerkulturideologien med nærmest entusiastisk tilslutning fra Rødt, SV, MDG og Høyre. Kan skolevalget vise ei framtid der flerkulturens vrangsider stanses, er det bra.
Klimaspørsmål, og krigene i Gaza og Ukraina, virker det som om fikk liten oppmerksomhet i valget, noe som også blei antyda av iNyheters journalist som hadde deltatt på skoledebattene, Lillestøl. I en podkast sendt i dag, ikke lagt ut foreløpig. Men andre av «våkn opp»-ideologiens kampsaker har tydeligvis heller ikke vært framtredende som kampen for Pride-flagget til alle tider i alle sammenhenger og menn som vil opptre som kvinner i kvinneklassen i idrett og i kvinnegarderober.
Oppsummering
Skolevalgene har alltid hatt andre valgresulater enn det egentlig stortingsvalget. Det er en myte at skolevalgene viser hva som blir resultatene i sjølve valget. Ap og Høyre har alltid gjort det bedre i sjølve valget enn i skolevalget. Om nye saker kommer opp, om den urealistiske kampen for økt innvandring og gjeninnføring av kulturelle skikker og parallellsamfunn kommer opp på nytt, vil det i så fall skje gjennom det etablerte politiske sjiktet og deres arena, ikke som en følge av skoleelevers engasjement.
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebilde: Framheva bilde: Skolevalg Oslo 2007. Henta fra wikipedia. Foto: Morten Drægni.
