Derimot: Vil Israel slå ut all elektronikk i Iran med hydrogenbombe? Har THAAD som utplasseres i Israel en kjernefysisk misjon? – Derimot
derimot.no:
KJERNEFYSISK MØRKE OVER MIDT-ØSTEN
Einar Magnus Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste
En rullekst på Al Jazzera 14. oktober fortalte at USA vil sende et batteri THAAD og personell til Israel som forsvar mot iranske missilangrep. Marineversjonen av THAAD kalt AEGIS finnes i US NAVY på destroyere og større skip. Theatre Anti Air Defense system (THAAD) skyter ut missiler som rekker opp til 150 kilometer, der prosjektilet bli fortalt å ødelegge angrepsvåpenet med KINETISK ENERGI, dvs bevegelsesenergi ved å kollidere med angrepsvåpenet som er på veg mot jordoverflaten.
La oss prøve påstanden:
Omgivelsen for kollisjonen er det lufttomme rom der temperaturen er -273 grader Celsius. THAAD beveger seg med hastighet 2.8 km/sek, litt mindre enn hva ballistiske missiler gjør, relativ hastighet mellom de to legemer er 5-6 km/sek. Forsvarsmissilet i THAAD som frigjøres fra bæreraketten i terminalfasen oppgis i våpenbeskrivelsen å ha diameter 34 cm med ikke angitt lengde. I tidligere våpenbeskrivelser ble en påfallende stor lengde oppgitt, som nå IKKE finnes i beskivelsen. Et angrepsvåpen forutsettes å ikke ha større dimensjoner enn en meter i diameter og to meter langt.
Spørsmålene blir:
Med hvilken sannsynlighet vil THAAD kunne kollidere med angrepsvåpenet?
Svar: tilnærmet null.
Med denne forutsetningen:
Er det sannsynlig at USA vil forvare sine storbyer med THAAD, når alle fiendtlige kjernefysiske ødeleggelsesvåpen skal baseres på KOLLISJONER i rommet?
Det åpenbare svar er nei.
Like åpenbart er svaret at THAADs våpen inneholder to kjernefysiske masser med stor avstand mellom sendt i en lang sylindrisk hylse, for å bli presset sammen til en kritisk masse når den kjernefysiske reaksjonen skal starte for å ødelegge det fiendtlige våpen. Den kjernefysiske reaksjon startes av et nærhetsbrannrør når avstanden mellom de to legemer blir større. Teknikken er kjent fra konvensjonelle luftvernsystemer.
Det lange røret tilsier fisjonsvåpen (hydrogenbombe, red.), der to mengder av samme radioaktive stoff danner et nytt etter å ha blitt presset sammen til en kritisk masse med avgivelse av energi, langt mer enn hva et fusjonsvåpen med samme dimensjoner kan. I det lufttomme rom er effekten av den kjernfysiske reaksjonen infrarød stråling med lengre bølgelengde enn lys, og derfor usynlig for det blotte øye.
Med hastighet som synlig lys 300.000 km/sek, er ødeleggelse av all elektronikk i målet ønsket resultat. Effekten fordeles i kuleform og svekkes derfor meget kraftig med avstanden, hvorfor den kjernefysiske utladning må være stor som derfor nødvendiggjør et stort fisjonsvåpen.
Den ugraderte våpenbeskrivels forteller at THAAD er ‘combat proven’ uten mer informasjon, hvilket må bety at USA i krig allerede har brukt THAAD hvis kjernefysiske reaksjon i rommet ikke kan høres eller sees uten instrumenter.
Kilder:
Kjernefysikk, reallinjen Krigsskolen
Kurs Nuclear Weapons Deployment, NATO School Oberammergau, Nettsider.
Forsidebilde: Lexica .art
