Derimot: Vi sitter med gode kort på hånden, men er vi klar over det? Menneskets skjebne mellom kosmisk storhet og selvutslettelse. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Hva vet vi egentlig om oss selv som art, og hvilken plass har vi i jordens og universets historie? Dette er ikke bare filosofiske spørsmål, men livsviktige overveielser når politikere, aktivister og teknokrater setter mål for menneskehetens fremtid. Nedenfor kommer jeg litt innpå noen grunnleggende, men ofte oversette fakta om livet, klimaet og menneskets særegne rolle.
1. Hvor lenge har jorden vært beboelig for liv?
Jorden ble dannet for ca. 4,5 milliarder år siden. Allerede for 4,0 milliarder år siden fantes det trolig vann og temperaturforhold som gjorde planeten beboelig. Det er spor etter mikrobielt liv finnes i stein fra 3,7–4,0 milliarder år siden. Med andre ord: Liv oppsto forbausende raskt etter at planeten stabiliserte seg.
2. Har det vært totale utslettelser av (i hvert fall nesten) alt liv?
Ja. Jorden har gjennomgått minst fem store masseutryddelser. Den verste inntraff for 252 millioner år siden (Perm–Trias), da opptil 96 % av alle arter forsvant. Disse katastrofene skyldtes bl.a. vulkanisme, asteroidenedslag, klimaendringer som at jorden gikk inn i langvarige istider. Likevel har livet gjenoppstått hver gang.
3. Har det levd rundt 20 milliarder arter på Jorden?
Ja, det er et mulig at det har det og det er et ofte brukt anslag. Over 99,9 % av alle arter som har levd, er utdødd. Noen forskere anslår til og med at over 100 milliarder mikrobielle og flercellede arter har eksistert i jordens historie.
4. Hvor mange arter lever i dag?
Det er registrert ca. 1,5–2 millioner arter. Men det totale antallet levende arter på jorden anslås å være mellom 10 og 12 millioner. Noen spekulasjoner inkluderer opptil hundre millioner arter når man regner med bakterier og virus.
5. Kan man stabilisere klimaet for alltid slik det er i dag?
Nei. Klimaet har aldri vært stabilt. Det har svingt naturlig gjennom hele jordens historie, på grunn av solsykluser, jordbaner, vulkanisme og havstrømmer. Å tro at mennesket kan fryse klimaet fast i dagens tilstand, er en teknologisk og politisk utopi. Menneskelig påvirkning finnes – hevdes det, men klimasystemet vil forbli dynamisk og ustabilt.
6. Hvor lenge har det moderne mennesket eksistert?
Homo sapiens oppsto for ca. 300.000 år siden. Adferdsmessig så har det moderne mennesket (språk, kunst, avansert redskapsbruk) eksistert i ca. 50.000 år. Dette er forsvinnende kort i geologisk målestokk.
7. Er mennesket den eneste arten som kan utslette seg selv?
Ja. Ingen annen kjent art har utviklet teknologi som muliggjør global selvutslettelse. Mennesker har til rådighet atomvåpen, biovåpen, kunstig intelligens og global systemavhengighet. Vi har skapt våpen og strukturer som kan gjøre slutt på menneskeheten på timer eller dager.
8. Har mennesket bevisst ond vilje?
Ja. Til forskjell fra andre dyr, som handler instinktivt, kan mennesker planlegge og utføre onde handlinger med forsett: folkemord, tortur, terror og biologisk krigføring, for å nevne noe. Ingen andre arter har moralsk bevissthet kombinert med kapasitet for ødeleggende beslutninger.
9. Kan mennesket trykke på «den røde knappen»?
Ja. Vi har ikke bare teknologien, men også den psykologiske og ideologiske kapasiteten til å gjennomføre selvutslettelse. Historien har flere ganger vært farlig nær dette punktet (Cuba-krisen, atomopprustning, terrortrusler).
10. Er alt håp ute for menneskeheten? Nei. Vi har alle forutsetninger til å skape en bedre verden. Men, dette kommer ikke av seg selv. Vi må luke vekk dogmer som er anti-humane. Og vanne ideer som bringer med seg håp om verdensfred. Klarer vi ikke det, kan vi ende «seks fot under» raskere enn vi ønsker.
Avslutning:
«Det tok naturen fire milliarder år å skape en art som forstår sin egen eksistens – og kanskje bare ett århundre å gi den verktøyene til å utslette seg selv.»
Vi står i dag på en knivsegg mellom visdom og vanvidd. Nettopp derfor er det viktigere enn noen gang å kjenne historien, biologien og virkeligheten bak slagordene. Bare slik kan vi gjenfinne ydmykhet og forstand i en tid der mennesket leker Gud, men glemmer at det selv er av jord, og skal bli til jord igjen.
