Derimot: Vi må innstille oss på det: EØS-avtalen trumfer den norske befolkningens behov. – Derimot

derimot.no:

Det «grønne» skiftet, der fornuften forsvinner ut med badevannet.

Av Siri Hermo Ihuga EØS-motstander

For noen dager siden kunne jeg lese i lokalavisa Gauldalsposten.no at Midtre Gauldal kommune søker om dispensasjon fra kravet om at alle drosjer skal være nullutslipps-kjøretøy fra 1.7.25. Det mangler elbil-ladestasjoner i kommunen skjønner du.

Jeg saumfarer artikkelen etter elefanten i rommet, men som alltid er den fraværende.

Kravet om nullutslipps-kjøretøy kommer fra EU og skyldes EUs klima lov. Det blir gjeldende her via den unevnelige EØS-avtalen.

EUs klima lov (2021/1119/EU) er et sentralt regelverk for utforming av virkemiddelapparatet for å nå klima-nøytralitet for 2050, der klimagassutslipp skal reduseres med 55% innen 2030. (Regjeringen.no)

Andre «grønne» klimatiltak er etanol i 95 oktan bensin, samt kravet om metanhemmere i foret til drøvtyggere.

Da venter jeg bare på EUs 4 energi-pakke, som selvfølgelig kommer til oss gjennom denne tabubelagte EØS-avtalen, som i realiteten styrer vårt lovverk og nasjonale politikk.

Kort kan en nevne at EUs energibyrå Acer får en større rolle og mer myndighet på bekostning av nasjonal kontroll, om noen i Norges land skulle bryr seg om det.

Elektrisitetsforordningen sier at minst 70% av vår eksportkapasitet skal være tilgjengelig for markedet, til enhver tid. Minst 70% bør folk merke seg, for om EU trenger 90% kan de altså kreve det juridisk, via denne EØS-avtalen en ikke skal nevne.

nettavisen.no kunne en den 25.1.25 lese at Fornybar Norge jobber for å senke forventningene til at du alltid har strøm hjemme. Organisasjonen snakker på vegne av en nær samlet norsk strømbransje inkludert lokale nettselskap og Statnett, der de prøver å få aksept for flere strømbrudd mot lavere nettleie.

Nordmenn kan nå se frem til varig høy strømpris, samt roterende strømutkoblinger, for krafta/energien fyker alltid dit EU krever det. Det får alvorlige konsekvenser for norske husholdninger og kraftforedlende industri.

Via energipakke 4 kommer også det unevnelige bygningsenergidirektivet. Det vil ramme 65% av norske boligeiere med en kostnad på mellom 500 000 og 1.5 millioner kroner. (Finansavisen 14.3.23.) Senere undersøkelser kan tyde på at nordmenn må belage seg på å grave dypere ned i en allerede slunken pengepung for å tekkes EU sine krav. Det er store forskjeller mellom landene når det gjelder bygningsmasse og klima, likevel krever EU en standard for alle. Energiogklima.no opplyser 23.1.25 at rettsaktene implementeres i EØS-avtalen uten nasjonale tilpasninger.

Varmepumper skal erstatte vedovner. Men hva skjer hvis EU har tatt el.kraften vår som skal drive disse pumpene?

Miljødirektoratet kom nylig ut med en foruroligende rapport der de konkluderte med at den beste klima-løsningen er å fase ut vedovner og erstatte de med varmepumper. Det blir jo flott når roterende strømutkoblinger er en realitet, og ikke lenger et frivillig tilbud.

På stortinget.no kan en også lese at Norsk vann har regnet på at norske kommuner må gjøre investeringer for over 330 mrd. kroner frem mot 2040 for å sikre rent vann og god håndtering av avløpsvann, selv i grisgrendte strøk der dette allerede fungerer. Herunder kommer eget renseanlegg for kommuner med flere enn 1000 (tusen) innbyggere. Regningen sendes direkte til innbyggerne i form av økte kommunale avgifter. Dette blir flott dere.

Ovenfornevnte er kun en liten smakebit av alt energi-pakke 4 kommer med på energi- og klimaområdet. 

Er energi-pakke 4 den optimale oppskriften for å utarme bygder og distrikter rundt om i Norges land? Er tiden endelig kommet for å skrote EØS-avtalen og ta tilbake den nasjonale kontrollen, eller trenger det norske folk å kjenne på fler EU krav?

Forsidebildet er KI-generert

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar