Derimot: Verden viser seg å være noe annet enn det vi trodde. Det er smertefullt å justere tenkningen.

Derimot.no

derimot.no:

Om å gi slipp på en illusjon

Av Bjarne Berg Wig

Alle vi mennesker går rundt med noe vi tror, men som ikke stemmer med virkeligheten. Det som kalles en forestilling eller en illusjon. Noen av oss har forestillingen om evig liv, andre forestillingen om at vi lever i et korrupsjonsfritt folkestyre. Tenk deg følgende eksempel: En person (han eller hun) har levet i 30 år sammen med en person hun eller han stolte på. Så viser det seg at vedkommende lever et dobbeltliv. Når man oppdager dette, blir man rasende og lei seg. Men – man er kvitt en illusjon! Personen kan forholde seg til virkeligheten og enten skille lag eller leve sammen basert på et bilde som stemmer bedre med virkeligheten.

Flere av mine beste venner er enten medlemmer eller velgere av Arbeiderpartiet. Jeg har også gode venner og familie som stemmer Høyre. Felles for alle sammen er at de gjennom tiår har stolt på at lederne i disse to styringspartiene har hatt Norges ve og vel på agendaen. Det har på en måte vært «trygg styring» fra disse to partiene, mens de fleste andre har representert «uansvarlighet». Signalene om hva «trygg styring» betyr kommer på løpende bånd:

  • Norge med nesten gratis strøm og enorme olje- og gass­ressurser kunne vi ha lagt grunnlaget for en blomstrende industri, gode skatte­inntekter og et godt liv for alle. Vi kunne hatt en moderne fremragende infra­struktur, et godt helsevesen med god akuttberedskap over hele landet. Vi kunne hatt et sterkt nasjonalt forsvar (ikke underlagt USA), samtidig med å gi alle gode sosiale ordninger, og vi kunne rehabilitert alle hus til topp ENØK standard og holdt husene varme for alle, i et av verdens kaldeste og mørkeste land. Ingen andre land har slike muligheter.
  • Instedet har vi i lange perioder den dyreste strømmen i hele Europa. Samtidig som vannmagasinene våre var smekkfulle og Sibir-kulda kommer sigende ned nordfra og suger varmen ut av husene våre. For kort tid siden kom meldingen om at REC Solar legger ned all produksjon i Norge. Ifølge meldingen fra styret i REC er den usikre tilgangen på forutsigbar og rimelig strøm en vesentlig årsak.  Vårt arvesølv er gitt til spekulanter. Og fattigdommen som før var et vondt minne, er i ferd med å komme tilbake.
  • Vi har en jernbane som er splittet opp og der «buss for tog» egentlig burde vært det nye navnet på NSB.
  • Vår tidligere statsminister har felles privatøkonomi (tenk etter hva dette faktisk betyr) med sin ektemann som over lang tid har spekulert stort i aksjer i prosjekter hans kone er involvert i som regjeringssjef.
  • Statkraft (våre myndigheter) kan gi Deutche Bahn fastpriskontrakt på rundt 30 øre i ti år framover, men kan ikke gi f.eks. makspris på rundt 50 øre til det norske folk som faktisk har bygget og betalt hele gildet. Det er så utrolig at det nesten er vanskelig å forklare for venner som ikke er fra Norge.

Høyre/Aps energipolitikk går i korte trekk ut på at vi skal koble oss både fysisk og økonomisk til det europeiske kraftmarkedet, bruke et par titalls milliarder og 20 TWh hvert år på å elektrifisere norsk sokkel, et par hundre milliarder på å subsidiere ulønnsom vindkraft til havs og nå altså et par titalls milliarder og 3,5 TWh hvert år på å elektrifisere Melkøya.  Stort sett all strøm i Finnmark skal gå til å kjøle ned naturgassen fra Melkøya som så skal sendes til bl.a. Tyskland for å bli brent der.  CO2 utslipp er OK hvis det bare ikke går på «vår» kvote. Absurd målstyring i praksis. Og mastene på Fosen som Høyesterett enstemmig har vedtatt er brudd på menneskerettighetene og norsk lov, de skal naturligvis stå. Et eklatant brudd på samenes rettigheter. Og Finnmarksvidda står for tur. Hva med Dovre? Dovre vil neppe falle, men kles med vindmøller

Dikteren Erik Bye beskrev en gang Norge som «et påbegynt dikt». Han skrev at vi må be om kursen mot «Landet Som skal Bli». Altså en kurs mot noe som kunne blitt et foregangsland. Strøm, jernbane, pandemihåndtering og korrupsjon. Alt handler om politiske valg. Det er ikke naturlover. Nå har vi en kurs som peker bort fra dette «landet som kunne ha blitt»: Bort fra folkestyret og «trygg styring» til et ikke-valgt byråkrati i Brussel. Bort fra Stortinget og over til teknokrater eid av farmasiindustrien i WHO.

Dette vil fortsette å fortsette. Så lenge mange ennå bærer på denne illusjonen, denne forestillingen om ansvarlighet og «trygg styring» fra Ap/H.

Bjarne Berg Wig

Bjarne Berg Wig er fagbokforfatter med organisasjonsteori som spesialfelt. Han har blant annet gitt ut boka Lærende organisasjoner – på vei mot organisasjon 5.0. Andre av hans bøker finner du her: https://www.ark.no/forfattere/bjarne-berg-wig

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Forsidebilde: iStock

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar