Derimot: Varsler om klimakatastrofer er statstiggingTiltak nå for klimaet om 300 år? – Derimot
derimot.no:
Hvordan kan havnivået fastsettes nøyaktig 300 år frem i tid?
Nok en gang et offensivt klimautspill i serien «Kommende katastrofer». Nå er det havnivået om 300 år som det ropes opp om i en rapport levert til Miljødirektoratet. Fra et fellesorgan for tre statlige norske etater, Norsk klimaservicesenter og Nansensenteret. Og rapporten er på engelsk!
I et nærmest entusiastisk katastrofeoppslag med en korrekt trist kommunalt ansvarlig melder NRK i samsvar med sin vedtatte ensidige aktivistiske linje at «For Stavanger kan det i aller verste fall bety at havet stiger nesten to meter innen 2100.»
Forskninga til Norsk klimaservicesenter på oppdrag fra Miljødirektoratet er ensidig, har utelukka høyt verdsatte hav- og landforskere og deres resultater og er uten vurdering av motforestillinger.
Men med en konklusjon, som foruten å skape enda en ny panikk for mediene å spre sensasjoner og sørge for flere forskningsoppdrag med godt lønna stillinger i klimaspådomsbransjen. Å melde katastrofevarsler belønnes med fri adgang til en statlig honningkrukke.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Oppdragsforskning: Å gi svar som bestilt
«Rapporten er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter (Kartverket, Meteorologisk institutt, NORCE) og Nansensenteret på oppdrag fra Miljødirektoratet.» Oppdragsforskning er å be om et bestemt resultat. Og er det ikke bedt om det i klartekst, er det jo lett å innse at å levere en rapport som ikke støtter opp om hva Miljødirektoratet ønsker, det de betaler for, ikke er å be om nye oppdrag og nye belønninger.
NRK oppsummerer:
Norsk rapport om norske forhold — på engelsk!
Bestillingsverket er skrivi på engelsk, på over 120 sider. Riktignok med et lite sammendrag på norsk. Forstår de ikke norsk i Miljødirektoratet? Sannsynligvis gjør de det, men rapporter på et utenlandsk språk passer inn i de mange statlige tiltaka med å holde den grunnleggende informasjonen om politikkgrunnlaget vanskelig tilgjengelig for oss innbyggere. Som at offentlige utredninger vanskelig er tilgjengelig i hefteform, på papir. Formidling av offentlig politikkutforming overlates til «pålitelige» statsfinansierte mediesoldater som er utpekt til å videreformidle statens budskap om nok en kommende katastrofe — allerede om 300 år!
Forutsetter IPCCs ubegrunna og feilslåtte prognoser
Den engelskspråklige rapporten skriver at den ikke legger fram noen ny forskning. Den baserer seg på FNs klimapanels prognoser. Overskriften er:
Sea-Level Rise and Extremes in Norway: Observations and Projections Based on IPCC AR6 [Utheva av Politikus]
IPCCs prognoser viser alle varmere vær enn det som faktisk blir. IPCCs prognoser har heller aldri bevist noen sammenheng mellom CO2 og økt global temperatur, verken historisk eller i nåtid. På grunnlag av disse motbeviste prognosene kommer de engelskspråklige med sine katastrofevarsler om havet som oversvømmer landjorda, nærmest i bibelsk tradisjon.
Katastroferapporten ser bort fra at Norge fortsatt hever seg
Når, og om, havet stiger får det konsekvenser for havkanten. Det som før lå på land ligger under vann når havet stiger. Sånn fungerer virkeligheten. Men de engelskspåklige forskerne til Miljødirektoratet er ikke opptatt av sånne praktiske forhold. De ser ensidig på havnivåstigning, og skriver i det lille norske sammendraget at de «…tar ikke hensyn til landheving». Dermed ser de engelskspråklige forfatterne og hele rapporten bort fra at Norge fortsatt stiger etter siste istid. Og Norge stiger mer enn havet, særlig i Oslo-området. I Oslo har det vært konstant landheving på 4,7 mm per år de siste tusen år!
Operaen i Oslo er bygd 2,6 meter over normalvannstanden. Høyeste målte vannstand i Oslo er 1,92 meter over normalstanden. Det var under en stormflo i 1912, for 112 år sia.
Bergen:
Havnivået har sunket 4 cm siste hundreår
Olav Magne Kvalheim, pensjonert kjemiprofessor ved Universitetet i Bergen og nå leder av Klimarealistene, var i avisa Bergens Tidende i diskusjon med Bjerknessenteret i 2007 om havstigninga i Bergen. Data viste ingen stigning siste hundre år. Tvert i mot så var det nedgang på 4 cm. Og da hadde vi jo allerede en temperaturstigning på ca. 0,7 grader. Noe som er en så betydelig temperaturøkning at det i følge FNs klimapanel skulle ført til havnivåstigning. Igjen: Virkelighetens verden er helt annerledes enn klimaalarmistenes spådommer.
Tiltak nå for å hindre det som skjer om 300 år?
«Denne rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.» Innrømmer rapportørene i det som er varsla, sitert fra det norske sammendraget.
Hvorfor skal vi nå sette i verk tiltak som skal hindre en situasjon om 300 år? Meteorologene med dagens hjelpemidler og datakraft klarer ofte ikke å varsle morgendagens vær eller været bare få dager i framtid. Og så kan de fastslå havnivået nesten 300 år fram i tid?
Tiltak for å hindre en katastrofe for et høyere havnivået 300 år fram tid, minner om mora som spurte dattera si hvorfor hun var så sur. «Jeg tenker på katta», svarte dattera. «Ja, men, vi har jo ingen katte», kommenterte mora. «Men jeg tenker på om vi får», svarte dattera.
Holder motforestillinger borte
For varslene om de kommende klimakatastrofene passer ikke motforestillinger inn. Det er forska mye på havet og landstiging og årsaker. Lenge før FNs klimapanel blei etablert. Ingenting av dette bryr det engelskspråklige og statsfinansierte Norsk klimaservicesenter og Nansensenteret seg om.
Den svenske forskeren Nils-Axel Mörner (1938-2020) har en omfattende forskning bak seg med mange ledende forskningsverv. Som president for kommisjonen for havnivåendringer og kystutvikling (1999-2003), leder av Maldives Sea Level Project (2000-2007) med et professorat i det svenske vitenskapsrådet og ved Stockholms universitet. Dette nevnt fordi de forskerne som ikke er enig i katastrofevarslene avvises av katastrofemelderne som «ikke-forskere». Mörner skriver i et innlegg i heftet Naturen styrer klima fra 2017:
Personlig har jeg arbeidet med havnivåvariasjoner i 50 år, studert fakta i naturen i 59 forskjellige land, og skrevet mange hundre fagfellevurderte vitenskapelige artikler og noen bøker.
…
Det finns ingen snarveier, ingen enkle dataprogram eller modeller. Slike forsøk er dømt til å mislykkes og vil produsere misvisende eller helt feilaktige data.
På grunnlag av sin forskning konkluderte Mörner:
Havnivå, klima, isdekke, havstrømmer, alt oppfører seg i dag presis som de har gjort i tidligere tider. Det finnes ikke noe nytt og truende – bare de samme variasjoner som vi alltid har hatt her på Jorden. Havoverflaten varierer opp og ned med cirka 1 mm per år (eller 1 dm på ett århundre). Det fører ikke til noen som helst fare for Jordens kyster.
Det påstås enkelte ganger (spesielt i media) at havet kan komme til å stige med en til flere meter fram til år 2100. Men alt slikt prat er intet annet enn nonsens og skremselspropaganda. Slike påstander strider mot fysikkens lover, mot det vi vet fra tidligere tider, og framfor alt mot hva vi observerer i felten (3).
Voldsom og rask issmelting for 11 000 år sia
Da steig havet bare med 10 mm i året
Fra en av Mörners illustrasjoner siteres følgende redigert av Politikus:
Det har tidligere vært en voldsom temperaturøkning som ingenting av nåtidas nærmest ubetydelige temperaturøkning kan sammenliknes med. Fra en borrekjerne på innlandsisen på Grønland er temperaturvariasjonene de siste 25 000 år estimert. Ved istidens slutt omkring år 11 000 steg temperaturen kolossalt sterkt og hurtig. Landisen over Skandinavia og Canada minsket med stor hastighet; enda steg verdenshavene ikke med mer enn 10 mm per år (1 m på 100 år). Det som skjer nå (0,5 °C temperaturstigning siden 1950), er bare en ynkelig del av denne oppvarmingen, og kan så klart aldri føre til mer enn en fraksjon av havstigningen for 11 000 år siden; kanskje maksimalt omkring 1.0 mm per år. (Tid BP betyr «before present», «før nå» og da regnes året 1950 som «present», «nå»).
De teoretiske modellene for havnivåendringer
Bjørn Geirr Harsson (1940-2023) var en norsk geofysiker og geodet, ansatt i Norges geografiske oppmåling/Statens kartverk 1968-2005. Utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk geodesi.». Han var en ekspert på hav- og landheving. Og hadde inngående kunnskap om norsk landheving , ikke minst ut fra havmåler- og landnivå-anlegget på Tregde i Agder. Han skreiv 04.09.2019:
I september 2019 kom FNs klimapanel (IPCC) med sin siste rapport, som i stor grad tar for seg de fremtidige teoretiske endringene i havnivået. En rask gjennomlesning viser at de rundt 1 100 sidene spenner over et stort antall mulige scenarier, fra havnivåstigning på rundt 1 meter til bare noen få desimeter i løpet av de neste 100 årene. En av figurene i rapporten hevder faktisk å forutsi noe om havnivåstigningen så langt frem i tid som 300 år.
Man fristes derfor til å stille noen kritiske spørsmål. Meteorologene – med sine beste modeller av atmosfæren, med sine matematiske formler utviklet gjennom 100 år og med de største og mest moderne datamaskinene som finnes – ser ikke ut til å være i stand til å forutsi været med noenlunde sikkerhet mer enn en uke frem i tid. Hvordan kan vi da akseptere at klimaforskerne opererer med modeller som gjør dem i stand til å si noe om klima- og havnivåendringer 20, 50 eller til og med 300 år frem i tid? Er klimaforskernes modeller virkelig så gode?
X antall katastrofevarsel i n-te potens
Terje Tvedt skriver i boka Verdenshistorie med fortiden som speil at katastrofevarslene har gått som en dødbringende praksis gjennom historia. Med resultat at noen få har fått mer makt og rikdom. Noe som også har ført til død for flertallet. I Peru for lenge sia kasta atzekerne de nyfødte utfor stupet for å blidgjøre gudene for å få bedre vær. I Norge brente vi «hekser» på bålet for å få bedre vær. Fundamentet i mange religioner er nettopp å få tilslutning ved å skape frykt for og forklare årsaken til flommen (menneskenes «synd»).
Klimaalarmismen,
en av Vestens viktigste honningkrukker
Tidsskriftet Forbes skreiv 29.11.2023:
Den totale klimafinansieringen fra industrilandene i 2021 var på 89,6 milliarder dollar, en økning på 7,6 % sammenlignet med 2020, ifølge OECD. Den prosentvise økningen er langt høyere enn i tidligere år, og det er gledelig å se at mobilisert privat finansiering går tilbake til 2019-nivået og når 14,4 milliarder dollar i 2021 etter en nedgang i 2020.
Det gir ikke svar å søke på hvor mange statlige milliarder som går til forskning med forutsatt svar, at vi går mot en katastrofe. Regjeringa skryter av at det også hentes minst en halv milliard fra EU for å varsle om katastrofene som venter oss.
Det er helt åpenbart at det finnes en statlig honningkrukke for å gi det svaret nesten enhver stortingsrepresentant og enhver regjering ønsker seg. Beløpet får være underordna nå. Det er tilstrekkelig å vite at det er en så høy lokkende honningkrukke nasjonalt som internasjonalt som kaster penger etter alle som ønsker å melde om snart kommende katastrofer.
