Derimot: Valget i Tyrkia: Hva betyr det for USAs tilstedeværelse i regionen?
derimot.no:
Forsoning mellom Tyrkia og Syria «vil avslutte USAs tilstedeværelse i regionen». Intervju med Aydin Sezer.
Vestlige medier har beskrevet søndagens presidentvalg i Tyrkia og den viktigste avstemningen i verden i 2023.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ble først valgt til statsminister i mai 2003, og siden har han også blitt valgt til president.
Valget 14. mai er mellom den sittende Erdogan og Kemal Kilicdaroglu, som lover å forbedre Tyrkias forhold til USA.
Valg blir oftest vunnet på innenlandske spørsmål, og Tyrkia er i en økonomisk krise, med hyperinflasjon og en devaluert valuta, noe som gjør levekostnadene høyere enn velgerne kan huske.
Tyrkia sitter i krysset mellom Europa og Midtøsten, og hvem som styrer fra Ankara vil få konsekvenser i Vesten og Østen.
Steven Sahiounie fra MidEastDiscource intervjuet Aydin Sezer , statsviter, utenrikspolitisk analytiker, tidligere diplomat og økonomisk rådgiver ved de tyrkiske ambassadene i Kairo og Moskva for å få den bakenforliggende historien til dette valget og hva det kan bety for innenlandske velgere og regionale aktører.
Steven Sahiounie (SS) : Tyrkias president Erdogan la ut en video som har blitt kalt «manipulert» av eksperter, men prøver å fremstille opposisjonskandidaten på linje med den forbudte terrorgruppen PKK. Etter din mening, vil den videoen ha en effekt på avstemningen i valget?
Aydin Sezer (AS): Nei, det vil det ikke. HDP (Grønt Venstreparti) har allerede kunngjort sin støtte til Kılıçdaroğlu. Dessuten reagerer velgerne på AKPs koalisjon med HUDA-PAR, en like farlig organisasjon som PKK. Av denne grunn tillater ikke Erdoğan HUDA-PAR-tjenestemenn å snakke på valgmøter.
SS : Opposisjonskandidaten Kemal Kilicdaroglu sies å være en sekularist, mens Erdogan har blitt sagt å være assosiert med det muslimske brorskapet. Vil dette etter din mening spille en rolle i avstemningen? Er denne avstemningen mellom radikal islam, den politiske ideologien og sekulære verdier etablert av Ataturk?
AS : Ja, det er det. Helt sikkert. Men dette er ikke noe nytt. Det tyrkiske folket har kjempet denne kampen i årevis, og dette er første gang det er en mulighet for å få slutt på Erdogan-regimet.
SS : Erdogan har sagt at han ønsker å forbedre forholdet sitt til Syria, slik det nylig har blitt gjort av Saudi-Arabia og Den arabiske liga. Dette er et veldig stort skifte i utenrikspolitikken hans. Kilicdaroglu planlegger også å gjøre det samme hvis han vinner. Kilicdaroglu sier imidlertid at han vil styrke båndene sine med USA, og USA har fordømt enhver forsoning med Syria. Fra ditt perspektiv, ønsker tyrkiske velgere å forsone seg med Syria?
AS : Hovedårsaken til u-svingen i tyrkisk utenrikspolitikk er den økonomiske krisen i Tyrkia. Også under valgprosessen har Erdogan snakket med offentligheten om muligheten for å sende syriske flyktninger tilbake. Ved å gjøre det er det selvfølgelig nødvendig å slutte fred med Assad. Assad forlot imidlertid denne prosessen til etter valget.
USA er ikke interessert i at Tyrkia slutter fred med Assad. Det er til og med mot denne prosessen. Dette er forståelig, fordi en fredsprosess ville avslutte USAs tilstedeværelse i regionen. Dette blir Kılıçdaroğlus første utenrikspolitiske utfordring. Kılıçdaroğlu har imidlertid et fast løfte til folket. Syriske flyktninger vil reise hjem innen to år. Derfor må et kompromiss med USA oppnås.
Nesten hele befolkningen, inkludert AKP-velgere, ønsker fred med Syria. Nesten alle erkjenner nå at å gripe inn i den syriske borgerkrigen var en stor feil.
SS : Tyrkia har militære utposter i Idlib, Syria. Terrorgruppen Hayat Tahrir al-Sham under Julani har kontroll over området. Hvis Tyrkia og Syria forsoner forholdet deres diplomatisk, hva vil Tyrkia gjøre med de væpnede terroristene og deres allierte som inkluderer Al Qaida og sammenstilte grupper?
AS : Idlib-spørsmålet er et veldig komplekst problem. Du vet at Tyrkia er der for å bevare freden. Tyrkia fikk denne oppgaven i Astana-prosessen. Hovedmålet var å skille terroristene fra den moderate væpnede opposisjonen. Men i dag har Tyrkia blitt en tilhenger av terrorisme.
I fredsprosessen forventes Al-Qaida-tilknyttede grupper å ta en tøff holdning mot Tyrkia. Dessverre vil Tyrkia måtte møte dette på en eller annen måte. Fred vil også ha en pris. For å være ærlig tror jeg verken Erdogan eller Kilicdaroglu vet hva de skal gjøre med det.
SS : Under Erdogan-administrasjonen ble 3,6 millioner syriske flyktninger sluppet inn i Tyrkia. Kilicdaroglu har lovet å sende dem hjem igjen. Etter din mening, hva ønsker de tyrkiske velgerne med hensyn til de syriske flyktningene, og hvor stor en faktor vil dette spille i avstemningen?
AS : Det har vært og vil være veldig viktig. Tyrkia har ikke økonomisk kapasitet til å ta imot så mange flyktninger. Bruken av syriske flyktninger som billig arbeidskraft har ikke bare økt arbeidsledigheten blant tyrkere, den har også gjort mye skade på fagforeningskampen i Tyrkia.
Folk vil at ikke bare syrere, men også afghanske migranter skal returnere. Spørsmålet om migranter er også relatert til religion. Erdoğan gir også næring til drømmene sine om islamsk enhet gjennom muslimske migranter. Det er tydelig at Erdogan har ført politikk som favoriserer en muslimsk flyktning fremfor en sekulær tyrkisk statsborger.
Maskinoversatt og bearbedet av redaksjonen
Forsidebilde: Meg Jerrard
