Derimot: UtslippsreduksjonVeritas: Det finnes ikke vedtatte tiltak for å nå måla
derimot.no:
18.11.2022 skreiv politikus.no om at Klimakur 2030 ikke hadde noen plan for gjennomføring. Uten noen plan høyna likevel regjeringa målsettinga til 55 prosent reduksjon av CO2-utslipp til 2030. I går offentliggjorde Veritas en rapport som bekrefter at måla ikke kan nås. De politiske vedtaka mangler.
Hentet fra Politikus.no
Av Ove Bengt Berg
Det Norske Veritas er opprinnelig et selskap som har drivi med sikkerhet for sjøtransport som nå er utvikla til å «forbedre sikkerhet, effektivitet og bærekraft» for kundene sine. Rapporten som blei lagt fram i dag handler om Norges energiomstilling fram mot år 2050, «Energy Transition Norway». Rapporten er et oppdrag fra NHO-avdelinga Norsk Industri.
Hovedfunn
Veritas omtaler rapporten sin på nettet på denne måten:
«Hovedfunn fra rapporten
- Norge er ikke i rute for å nå sine 2030 og 2050 klimamål. Igangsatte og annonserte klimatiltak medfører ikke de drastiske endringene som er nødvendig.
- Et forventet kraftunderskudd mellom 2026-2030, kombinert med dagens høye priser, hindrer utvikling av ny, grønn industri.
- Russlands invasjon av Ukraina har skapt økt behov for norsk energieksport. På lengre sikt ser vi en brattere nedgang i europeisk gassetterspørsel.
- Kraft- og hydrogeneksport vokser frem mot 2050, men er langt fra å erstatte 80% bortfall i olje- og gassinntekter.»
Rapporten anslår at Norge bare vil klare 25 prosent kutt av «klimagassutslipp» der målet er 55 prosent. Dette skal gjennomføres med politikk og tiltak som verken er vedtatt eller gjennomført.
«Langt unna klimamålene»
VG.no
– Dette er tredje gang vi lanserer denne rapporten sammen med DNV. Vi er fortsatt langt unna klimamålene, og det mangler realistisk politisk tilrettelegging for å oppnå disse, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.
VG.no siterer Stein Lier-Hansen som har skrivi forordet:
Det er en varslet katastrofe. Rapporten er dramatisk og knusende. Vi er milevis unna å nå klimamålene og det er latterlig at Norge nylig forsterket klimamålet til 55 prosent innen 2030, når vi er så langt unna, sier Lier-Hansen.
Løsninga er mer kraft
Rapporten mener at det er nødvendig å øke strømproduksjonen betydelig i Norge om måla skal nås.
Tåler tiltaka å bli gjort kjent for befolkninga? Hvor mye skal skjæres ned?
En kan spørre om det er tilfeldig at det ikke vedtas noen tiltak. Er det fordi at tiltaka vil føre til så betydelig nedgang i levestandard at det er best å tie?
Meningsløs målsetting
Politisk umulig: Kraftigere nedstenging enn med korona, i hvert år fram mot år 2100 — for 0,44 graders økning
De foreslåtte tiltaka vil koste sinnssvakt mye, for å oppnå veldig lite. FN sier at målene i Parisavtalen krever utslippskutt som krever det dobbelte av nedstengingene på grunn av korona både i 2020 og 2021, en tredobling i 2022 og fire ganger i 2023. Til 2030 dreier det som en 11-dobling av den økonomiske nedgangen i 2020. Bjørn Lomborg skriver i boka si:
Selv om de rike landene kuttet alle sine CO2-utslipp i dag, og aldri slapp ut et eneste tonn av denne gassen — et fullstendig ødeleggende scenario som er noe slikt som 20 ganger kraftigere enn hva vi opplevde ved covid-nedstengingene i 2020 — vil det kun redusere den globale oppvarmingen ved slutten av dette århundret med 0,44 grader C.
Fordi andre land står for tre fjerdedeler av verdens utslipp. Disse landa vil åpenbart ikke stanse sin etterspørsel etter energi for å blidgjøre verdens rikeste. Noe som blei bekrefta av klimatoppmøtet som blei avslutta siste helg. Lomborg skriver:
Alt vi har lært gjennom covid-18-pandemien, har på nytt bekreftet det grunnleggende budskapet i denne boka. Å tvinge oss til å senke våre samlede aktiviteter er ikke løsningen. Det representerer ikke den løsningen i den rike verden, og absolutt ikke i den fattige.
Lomborg viser til at om EU skal holde klimaløftene sine for 2050, vil kostnaden ved de tiltaka utgjøre mer enn ti prosent av EU-landas samle bruttonasjonalprodukt.
«Det er mer enn alle landene bruker på helse, miljø, boligbygging, forsvar, politi og rettsvesen. Det er umulig at slik pengebruk ikke vil bli sterkt utfordret.»
Det er bare de altfor mange mottakerne av alle de statlige klimasubsidiene som vil støtte en slik politikk. De er mektige i dag, men maktesløse når folk krever nødvendig energi for å leve.
Framheva bilde:
«Det grønne skiftet», tilrettelegging for økt biltrafikk mellom Bærum og Oslo.
Fra Statens vegvesen. no. Illustrasjon: ViaNova.
7 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 7 ganger.
Post Views: 23