Derimot: USAs uttreden av Paris-avtalen. Kanskje vi får slutt på pengesløseriet. – Derimot
derimot.no:
Parisavtalen uten USA: Et politisk vendepunkt
Da Trump fra 20.01.2025 dato trakk USA ut av Parisavtalen, ble den sterkt svekket. Med USA ute av avtalen, finnes det bare mål for reduksjon av halvparten av alt menneskelig utslipp av CO2. Den politiske betydningen er viktigere. Når verdens ledende stat avviser både Parisavtalen og grunnlaget for den, blir det lettere for andre stater å trekke seg ut av den. Motivasjonen for å gå videre på klimagaleien svekkes.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Klimarealistene.com

Reelt sett er Parisavtalen bare ord uten realitet. Parisavtalen fungerer som en avtale om å oppgi mål for reduksjon av CO2-utslipp, nærmest som tenk på et tall. Jo høyere prosent jo bedre, da blir symbolene mer prangende. Når målene ikke nås, høynes målene i stedet.
Én er positiv
Den mest positive til at USA går ut av Parisavtalen, er Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen. Til NRK sier han toget går videre uten USA, for det gjorde det sist, og at det kommer det til å gjøre også nå. Og at det kan være en fordel at USA holder seg unna og ikke virker som en propp i systemet, mener Naturvernforbundets leder.
Klimaministeren: Beklagelig
— Det er dårlig nytt for det internasjonale klimasamarbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Kielland Eriksen til NTB. Vi lever i en verden som trenger mer samarbeid, ikke mindre. Ikke minst om globale utfordringer som klima. Da er det beklagelig at USA trekker seg fra Parisavtalen, sier han til NTB.
Vil merkes mer nå enn sist
Tidligere oljeanalytiker som før mente at olja kom til å være en viktig energikilde «i all overskuelig fremtid», Thina Saltvedt, har nå blitt sjefsanalytiker i Nordea og arbeider nå for å redusere oljebruken. I et intervju med henne trekker E24 henne fram som den viktigste kommentatoren. Saltvedt peker på det hun mener er tre viktigere følger av at USA nå er ute:
- Avtalen mister tyngde. USA er verdens nest største utslippsland.
- Flere kan følge etter. Argentina har blant annet vurdert å trekke seg ut.
- Klimautslippene kan bli høyere.
Steffen Kallbekken i Cicero uttaler til E24 i det samme intervjuet: «– Det vil helt åpenbart ha ganske store konsekvenser, særlig for tilliten mellom rike og fattige land, et forhold som er tynnslitt fra før av. …USA har vært et av landene som har bidratt mest til å finansiere utslippskutt og omstilling i utviklingsland. Dette kan nå endre seg.» Kallbekken har tittel forskningsleder i Cicero senter for klimaforskning.
Dette vil merkes, hevder Saltvedt. Hun mener at når kravene nå senkes, kan motivasjonen for å kutte utslipp forsvinne. Også utviklingen av klimateknologi globalt kan påvirkes uheldig, sier Saltvedt til E24.
Realismen siger inn
Allerede før Trump trakk USA ut av Parisavtalen har det som Saltvedt peker på om manglende motivasjon, begynt å gjøre seg gjeldende. Vindmølleindustrien mister statlig støtte, som er det eneste grunnlaget for vindmøller. Det samme som for batteriproduksjon. Allerede nå begynner politikere og næringslivsledere å tilpasse seg at det ikke er økonomi i klimatiltakene, og at de virker negativt på inn på samfunnenes økonomiske grunnlag og dermed på all velferd og sosialt liv.
Innlegget er hentet fra Klimarealistene
Forsidebildet er KI-generert