Derimot: USAs ny linje: Monroedoktrinen versjon 2.0 – Derimot
derimot.no:
I’m gonna MAGA you, baby
Ikke rart at Trump måtte finne på et forførende, men fortsatt farefullt, større-enn-livet psy-op for å makte å endre narrativet med makt.
Av Pepe Escobar

Det er det største showet på jord – en dobbeltforestilling av «New Paradigm» og «Manifest Destiny» på steroider. Vi er de største. Vi skal rocke deg – i alle betydninger. Vi skal knuse deg. Vi tar hva vi vil, fordi vi kan.
Og hvis du vurderer å forlate den amerikanske dollaren, vil vi ødelegge deg. BRICS, vi kommer og tar dere.
Trump 2.0 – en blanding av proffbryting og MMA i et gigantisk bur som dekker hele planeten – entrer manesjen fra og med førstkommende mandag.
Trump 2.0 sikter på å sitte ved spakene i det globale finanssystemet; på kontroll over verdens oljetrade og LNG-forsyning; og på strategiske medieplattformer. Trump 2.0 er i ferd med å bli en utvidet øvelse i evnen til å skade Den Andre. Hvem som helst. Fiendtlige overtakelser – og blod på sporet. Det er sånn vi «forhandler».
Under Trump 2.0 må global teknologisk infrastruktur kjøre på amerikansk programvare, ikke bare for profittens skyld, men også for etterretningens. AI-databrikker skal være amerikanske. AI-datasentre skal kontrolleres av Amerika alene.
«Fri handel» og «globalisering»? Det er for tapere. Velkommen til nyimperialistisk, teknoføydal merkantilisme – drevet av USAs teknologiske overherredømme.
Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, Mike Waltz, har allerede navngitt noen mål: Grønland; Canada; diverse karteller; Arktis; «Amerikabukta»; olje og gass; sjeldne jordmineraler. Alt i nasjonal sikkerhets navn.
En sentral pilar: total kontroll over «den vestlige halvkule». Monroe-doktrinen 2.0 – egentlig Donroe-doktrinen. America First, Last og Always.
Hvorfor sjakkbrettet må ommøbleres
La oss se litt på gjenstridige, materielle imperativer. Kaosimperiet står overfor en enorm gjeld, skyldt til de vanlige mistenkte lånehaiene, som bare kan – delvis – tilbakebetales gjennom utvalgte eksportoverskudd. Det ville kreve re-industrialisering – en lang, kostbar prosess – og sikring av jevne militære forsyningslinjer.
Hvor skal ressursgrunnlaget til denne Sisyfos-oppgaven komme fra? Washington kan rett og slett ikke stole på kinesiske eksportvarer og sjeldne jordarter. Sjakkbrettet må ommøbleres – med handel og teknologi forent under USAs ensidige, monopolistiske kontroll.
Plan A var, fram til nå, å konfrontere Russland og Kina samtidig: De to øverste BRICS-landene, og nøkkelaktører i integreringen av Eurasia. Kinas strategi, siden starten av årtusendet, har vært å bytte ressurser mot infrastruktur og utvikle markeder i det globale sør mens Kina selv fortsetter å vokse.

Russlands strategi har vært å hjelpe nasjoner med å gjenopprette sin suverenitet; faktisk å hjelpe nasjoner til å hjelpe seg selv med bærekraftig utvikling.
Plan A, mot de samordnede geoøkonomiske og geostrategiske strategiene fra Russlands-Kinas strategiske partnerskap, mislyktes kapitalt. Det som ble forsøkt av den avtroppende, skrekkelige amerikanske administrasjonen, endte i en serie av massive tilbakeslag.
Så nå er det tid for Plan B: Å plyndre allierte. De er jo allerede dominerte chihuahuaer. Showet – utnyttelsen – må fortsette. Og det fins mange chihuahuaer å utnytte.
Canada har rikelig med ferskvann i tillegg til olje- og gruveindustri. Kanadiske forretningsinteresser har faktisk alltid drømt om tett integrering med Kaosimperiet.
Trump 2.0 og teamet hans har vært forsiktige med å nevne navn. Når det gjelder Arktis som en avgjørende og stadig viktigere slagmark, ser vi bare en vag hentydning til Nordvestpassasjen. Men det nevnes aldri hva som virkelig betyr noe: Nordøstpassasjen – den russiske benevnelsen; kineserne kaller den «Arctic Silk Road». Det er en av de viktige framtidige korridorene for transport og forbindelse.
Nordøstpassasjen omfatter minst 15 % av verdens uoppdagede olje og 30 % av verdens uoppdagede naturgass. Grønland ligger midt i dette nye «Great Game» – i stand til å forsyne verden i årevis med uran, like mye olje som Alaska (kjøpt fra Russland i 1867), pluss sjeldne jordarter – for ikke å glemme å tilby nyttig territorium for missilforsvar og -angrep.
Washington har prøvd å rappe Grønland fra Danmark siden 1946. Det finnes en avtale med København som garanterer amerikansk militær kontroll – hovedsakelig maritim. Nå blir Grønland omgjort til en ideell inngangsport for USA i det arktiske storspillet mot Russland.
På St. Petersburg-forumet i juni i fjor fikk jeg overvære en eksepsjonell rundebordskonferanse om Nordøstpassasjen: Den er en integrert del av Russlands utviklingsprosjekt for det 21. århundre, med fokus på kommersiell skipsfart – «Vi trenger flere isbrytere!» – og vil snart overgå Suez og Gibraltar.
De litt over 50 000 innbyggerne på Grønland – som allerede nyter stor grad av autonomi, særlig i forhold til EU – ville mer enn gjerne godta full løsrivelse fra Danmark; København har i realiteten forlatt dem siden 1951. Grønlanderne vil elske å tjene på store amerikanske investeringer.
Utenriksminister Sergej Lavrov gikk rett på sak: «Første steg er å lytte til innbyggerne på Grønland» – og sammenlignet det med hvordan Russland lyttet til innbyggerne på Krim, Donbass og Novorossija overfor Kiev.
Hva Trump 2.0 egentlig ønsker fra Grønland er krystallklart: total militarisering, privilegert tilgang til sjeldne jordarter og å stenge ute russiske og kinesiske selskaper fra handel.
Den kinesiske militære eksperten Yu Chun påpekte at «snart vil den etterlengtede ‘gyldne vannveien’ i Polhavet åpnes, slik at skip kan krysse Stillehavet og seile langs Nord-Amerikas og Eurasiens nordkyst og inn i Atlanterhavet.»
Ettersom Nordøstpassasjen er «en nøkkelkomponent i det kinesisk-russiske samarbeidet», er det uunngåelig at USAs «strategiske visjon er å hindre etableringen av denne ‘gyldne vannveien’ mellom Kina, Russland og Europa ved å kontrollere Grønland.»
Panikk i chihuahua-leiren

På den bredere chihuahua-fronten er aktiviteten hektisk. Et utvalg Davos-/Deep State-tilknyttede eliter rundt om i NATOstan – fra Europa til Canada – er i ferd med å bli erstattet av nye eliter med tilknytning til Trump 2.0.
Dette henger uløselig sammen med strategien om å plyndre allierte: ytterligere rasering av vasalløkonomien i EU for å styrke imperiets kjerne.
I Tyskland fremmer Afd-politikeren Alice Weidel – som er pragmatisk og intellektuelt kapabel – en interessant idé: at Tyskland trenger å starte import av råvarer og billig naturgass igjen – la oss gjenåpne Nord Stream – fra Russland.
Det åpner for den fristende muligheten at Trump og hans medhjelper Elon Musk faktisk innser at Tyskland er verdiløst for USA som en avindustrialistert bakevje – selv innenfor rammen av et brutalt, nyliberalistisk rovhugstre. Selvfølgelig vil Trump 2.0 kreve en solid pris for at tyskerne skal kunne gjenreise nasjonen.
Trump 2.0 har i det minste den – tvilsomme – fordelen av en relativt realistisk lesning av sjakkbrettet: Russland, India og Kina – Primakov-trekanten – samt Iran har blitt for mektige til å kunne plyndres. Så det neste beste alternativet er å rane chihuahuaene. Sprengningen av Nord Stream, bestilt av Biden-kriminelle (ifølge Sy Hersh), var en glitrende forrett.
Fremtiden til NATO i «Great America»-prosjektet er nå i spill. Man må punge ut – ellers: bidraget fra hvert medlemsland bør øke til 5 % av BNP i stedet for dagens 2 %.
Snakk om en prisøkning på 150 %. For øvrig har ikke Trump så langt engang nevnt det meningsløse uttrykket «Indo-Stillehavet». I praksis sier Trump til NATO at de kan seile sin egen sjø.
Dersom Canada og Grønland blir innlemmet i NATOstan under USAs overhøyhet, kan USA kanskje matche Russlands ressursbase. Det er trolig den viktigste begrunnelsen for å utløse dette nye «Great Game». Glem «multipolaritet». BRICS, merk dere dette.
Den mest fascinerende sidehistorien er selvsagt Elon Musk. Trump trenger desperat Musks massive sosiale medier/propaganda-megafon. Samtidig vil platinagutt Musk sikre seg fortjeneste i et Europa med nok energi, råvarer og en mengde forbrukere med solid kjøpekraft.
Fakta på bakken viser allerede at den «regelbaserte verdensorden» er erstattet i et øyeblikk av en orden uten regler – en internasjonal uorden. Tross alt har Kaosimperiet selv (det er bipartisk) avskaffet folkeretten – når det gjelder ulovlige, ensidige sanksjoner, tyveri av finansielle aktiva eller legitimering av folkemord og halshugging fra «moderate opprørere».
Trump 2.0 blir rett og slett håndhevelsen av en de facto-tilstand: en post-historisk uorden. Historiens ende – det var alltid bare for godtroende fjols.
Hele denne brannfarlige hendelseskjeden er i gang av én enkel grunn: Kaosimperiet tapte stedfortrederkrigen i Ukraina. Det som gjenstår, er å diskutere hvordan overgivelsen skal foregå. Så det er ikke rart at Trump måtte finne på et forførende, men fortsatt farefullt, større-enn-livet psy-op for å endre narrativet med makt.
Innlegget er hentet fra Strategic Culture