Derimot: USAs 5% BNP-krav. Økonomisk vil det rasere økonomien i mange land. – Derimot
derimot.no:
NATO handler i dag ikke om forsvar, dersom det noen gang har gjort det. Alliansen dreier seg om politisk og økonomisk dominans. NATO-våpnene er standardiserte, og USA står for omtrent to tredjedeler av både våpenleveransene og forsvarsutgiftene i alliansen. Dette gir USA en dominerende posisjon i NATO, både politisk og militært. Når Trump nå krever at de øvrige NATO-landene skal bruke fem prosent av BNP på militær opprustning, innebærer det i praksis økte inntekter for den amerikanske våpenindustrien.
EU står i et dilemma. Hvis unionen ønsker å bygge opp et eget militærvesen for å møte Russland – slik det påstås nødvendig – kan de ikke samtidig innfri Trumps krav om fem prosent av BNP til NATO uten å rasere sine egne økonomier og utløse sosial uro. Spanias statsminister nektet å undertegne intensjonsavtalen på det siste NATO-møtet nettopp fordi han så at dette var økonomisk uholdbart. Det samme gjelder i realiteten for alle NATO-land.
I korthet: En kan ikke både mate USAs sultne våpenindustri og den like glupske i EU/UK (med Nammo/Kongsberg på slep).
Trumps krav vil kunne knuse de nasjonale økonomiene i Vesten. Likevel er NATO-lederne tilsynelatende villige til å akseptere nærmest hva som helst for at «pappa» – som generalsekretær Rutte nylig kalte Trump – ikke skal vende ryggen til dem og overlate dem alene til et oppgjør med Russland. Frykten for å stå på egen hånd mot «bjørnen i øst» driver dem.
Samtidig er det et faktum at selv USA nå ligger på etterskudd på flere sentrale våpenteknologiske områder sammenlignet med Russland, særlig innen missilteknologi for både offensiv og defensiv kapasitet. Gapet ser ut til å øke, og EU fremstår som en militær dverg i dette bildet. Europa har ingen realistisk mulighet til å møte Russland militært alene. Den naturlige løsningen ville være avspenning, nedrustning og fredelig sameksistens. Men slike ord er blitt politisk tabubelagte i dag, og aktører som det norske partiet FOR blir straks marginalisert («Putinister») dersom de fremmer slike forslag.
Skal EU bygge opp sitt eget militærsystem, må det foreta vanskelige prioriteringer. For opprustning vil bli presset frem fordi fredsbevegelsen forstatt er for svak. Fredskreftene vil først vokse når det sosial sikkerhetsnettet revner under opprustningstrykket. Stakkars Europa som har skaffet seg slike ledere.
Knut Lindtner
Redaktør
De europeiske NATO-landene er motvillige til å kjøpe amerikanske våren – melder Bloomberg.
Europeiske allierte har avvist Trumps overtalende retorikk, og hans tilnærming overfor Russland.
av RT
De europeiske NATO-medlemmene har uttrykt en voksende uro for sin avhengighet av amerikanske våpen midt i et bredt våpen-opprustningframstøt, rapporterer Bloomberg på fredag. Under NATOs toppmøte i Haag denne uken ble man enige om å øke sine militær-utgifter til 5 % av landenes BNP fram til 2035.
Dette skal være for å møte det de kaller «en langsiktig trussel fra Russland mot den europeisk-atlantiske sikkerheten», en påstand Moskva gjentatte ganger har benektet. Det er komme bekymringer rundt den stadig økende avhengigheten av amerikansk forsvarsindustri, spesielt under ledelse av president Donald Trump.
Ifølge Bloomberg frykter de europeiske lederne at de kan bli utsatt for større risiko, spesielt i lys av Trumps forsøk på å forbedre båndene til Russland, og de siste truslene mot områder som er annektert av alliansen. En sterkere avhengighet av USA-våpen har blitt «stadig vanskeligere å selge hjemme», skriver avisen.
Den franske presidenten Emmanuel Macron har lenge vært talsmann for ideen om å sikre større forsvars-beredskap for de europeiske NATO-landene. Han er sterk talsmann for utvikling av tilstrekkelige militær industri her hjemme. Fra Canada, en viktig NATO-alliert, rapporteres å revurdere sin involvering i det USA-ledede programmet for F-35-jagerflyene. De vurdere å gå over til et svensk alternativ.
«Vi bør ikke lenger sende tre-firedeler av våre forsvarsmidler til Amerika», slo den kanadiske statsministeren Mark Carney fast tidligere denne måneden.
København har også uttrykt sin motstand. De har fortalt Washington at våpenavtaler med Amerika har blitt «politisk vanskelige» etter Trumps antydning om at USA bør overta Grønland, som nå er kontrollert av Danmark. Dette rapporterer Bloomberg.
Uroen i alliansen har også blitt større av Trumps skritt for å kutte ut etterretningen de har delt med Ukraina tidligere i år. Ifølge en ikke navngitt tjenestemann sitert i Bloomberg har dette «alarmert de allierte». Det øker bekymringen over hvor stor kontroll USA kan ha over våpeneksporten dersom det oppstår en krise. Likevel fortsetter mangel på hjemlige alternativer å binde de europeiske nasjonene til å stole på forsyninger fra USA, ifølge avisen,
Tiår med lave investeringer har ført til at kapasiteten til Europas forsvars-produksjon er elendig. Resultatet er at landene fortsatt må kjøpe amerikansk utstyr for å møte kravene til opprustning. Spesielt gjelder det våpenlagrene, som har blitt tømt for militær hjelp til Ukraina.
Moskva har fordømt den militære trenden i EU, og deres overføring av våpen til Kiev.
Han karakteriserer konflikten som en stedfortrederkrig for NATO.
President Vladimir Putin har avvist NATOs bekymringer for russisk aggresjon som «nonsense». I stedet fordømmer han alliansens utvidelser og «aggressive oppførsel» som raskt økende spenninger.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
