Derimot: USA og Russland: To stormakter – to ulike etniske verdener. – Derimot

derimot.no:

Av Terje Sørensen

Hvorfor opplever USA sosial uro og etnisk spenning, mens Russland tilsynelatende holder en samlet front? Svaret ligger i to ulike måter å håndtere mangfold på: Smeltedigel versus flerfolksstat.

1. Innledning
USA og Russland er begge enorme nasjoner med en lang rekke etniske og kulturelle grupper. Likevel ser vi markante forskjeller i hvordan de fungerer sosialt og politisk: USA preges av økende polarisering og uro, mens Russland virker mer samlet, selv under press. Hva skyldes denne kontrasten?

2. Mangfold i tall
USA har i praksis over 300 etnisk-kulturelle grupper, med etnisiteter som strekker seg fra irsk, vietnamesisk og nigeriansk bakgrunn til urfolk, latinamerikanere og arabisk-amerikanere. Den offisielle folketellingen opererer med seks hovedgrupper: hvit, svart, asiatisk, urfolk (Native American), stillehavsfolk og «to eller flere raser».

Russland har ifølge sin folketelling over 190 etniske grupper. Her er over 80 % etniske russere, men det finnes betydelige minoriteter som tatarer, basjkirer, tsjetsjenere, burjater og ukrainere – og mange av disse har autonome republikker eller regioner.

3. To modeller: Smeltedigel og flerfolksstat
USA omtales ofte som en «melting pot» – der alle grupper på sikt skal smelte sammen til én felles identitet. Denne ideen har historisk vært knyttet til frihet, likhet og individets muligheter. Men i praksis har det ofte ført til kamp om definisjonsmakt: Hvem får forme hva det vil si å være «amerikansk»?

Russland er snarere en «flerfolksstat» – en stat som rommer mange folk, uten krav om at alle skal bli like. Minoriteter kan ofte bevare sitt språk og kultur så lenge de ikke utfordrer sentralmaktens autoritet. Mangfoldet eksisterer, men parallelt – ikke i integrert form.

4. Ulike konsekvenser

I USA fører dette til:

  • Etniske spenninger og konflikter (f.eks. Black Lives Matter)
  • Politisk polarisering og sosial uro
  • Svekket nasjonal identitet og tillit til institusjoner

I Russland fører det til:

  • Synlig stabilitet og enhet utad (ofte påtatt)
  • Undertrykking av opposisjon og uønskede ytringer
  • Etnisk mangfold som holdes i sjakk heller enn løst

5. Spørsmålet bak: Frihet eller kontroll?
USA velger i stor grad friheten, også når den fører til kaos. Russland velger kontrollen, også når den koster frihet. Begge modellene har svakheter, men de representerer to forskjellige historiske erfaringer og statsfilosofier.

6. Avslutning
Begge nasjoner bærer på et rikt etnisk mangfold, men hvordan dette mangfoldet håndteres, former hele samfunnets karakter. USA vil være et samfunn der alle stemmer skal høres – og noen ganger kolliderer. Russland vil være et samfunn der noen få stemmer avgjør – og mange tier.

Noen kilder:

Pew Research Center: «The Future of World Religions & Ethnic Diversity in the U.S.» (2021)

Russian Federal State Statistics Service (Rosstat) – 2021 Census

Kallen, Horace (1915): “Democracy versus the Melting Pot”, The Nation

Washington Post: «How Black Lives Matter Transformed a Nation» (2020)

Gallup Polls: Trust in Institutions Over Time (2023)

Human Rights Watch: Russia – Crackdown on Dissent (2022–2024)

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar