Derimot: Ungarn er et forbilde. Europa trenger en revolusjon av sunn fornuft. – Derimot
derimot.no:
Av Ian Proud
En revolusjon av sunn fornuft starter i Budapest. I en multipolar verden må Europa bli internt multipolar, ellers risikerer vi å falle fra hverandre.
Péter Szijjártó, Ungarns utenriksminister, holdt åpningstalen ved Budapest Global Dialogue 2025, et forum som samler akademikere og politiske tenkere fra Europa til Asia for å diskutere vår tids presserende behov. Temaet hans, en gjentakelse av Donald Trumps innsettelsestale, er at Ungarn skal lede en revolusjon basert på sunn fornuft.
I bunn og grunn betyr dette en gjenvinning av suverenitet. Krigen i Ukraina, som er ivrig etter å engasjere seg i en fremvoksende multipolar verden, har forsterket følelsen i Budapest av at landets suverenitet har vært under angrep fra Brussel.
Szijjártó var urokkelig i sin kritikk av beslutningstakere i Brussel som de siste tre årene hadde «belært» Ungarn om landets mer moderate holdning overfor Russland i krigen i Ukraina. Han kom ikke med noen ros av Russland, men snarere en besluttsomhet om ikke å la Ungarn bli presset inn i en krig i sitt nabolag.
Aller kraftigst kommenterte han Ungarns bitre erfaring med å være fanget mellom én mektig blokk og en annen, en skarp referanse til Sovjetunionen sin inntreden og okkupasjon av Ungarn i 1956. I en multipolar verden krevde sunn fornuft at Ungarn, som en liten suveren nasjon, skulle fungere som et knutepunkt mellom øst og vest, ikke en slagmark for de to. Et valg mellom Europa og Russland, eller mellom vest og Asia, var et feil valg som bare ville ødelegge ungarsk vekst og utvikling.
Det er forståelig at Ungarn ikke ønsker å spille en god bedriftsborger i et Europa som stagnerer økonomisk under selvpålagte høye energipriser, drevet av en krig de ikke ønsker å være en del av.
Ved å fremme en sunn fornuft-tilnærming fremhever Szijjártó indirekte en smertefull sannhet om Europa.
Europa kan ikke spille en geopolitisk rolle på grunn av de iboende begrensningene ved kollektiv beslutningstaking. Tjuesju stater kan ikke og vil aldri være i stand til å ta geopolitiske beslutninger med den klarheten og hastigheten som trengs for å sikre avgjørende handling i viktige øyeblikk.
De gjenstridige og ubønhørlige kravene om suverenitet vil alltid komme i veien. Det er et enormt og uoverstiglig gap mellom de europeiske institusjonenes deklarasjons- og beslutningsmyndighet som uunngåelig fører til svake og ofte selvdestruktive beslutninger, spesielt innen utenrikspolitikk.
Og på grunn av dette føler suverene stater at deres interesser blir svekket. – Fordi de kan se at Brussel-konsensusen produserer det verste av alle verdener.
Europeiske erklæringer, uansett hvor offensive de er, kan ikke måle seg med de ensidige grepene til suverene stater som Russland. Europeiske avgjørelser, når de endelig skjer, ser ofte ut til å skade medlemslandene mer.
Som et eksempel sammenlignet Szijjártó von der Leyens oppfordring om å kutte russiske energiforsyninger med realiteten at Europa fortsatt importerer russisk LNG til en enormt oppblåst pris, noe som driver opp regningene for det ungarske folket.
Det finnes andre illustrasjoner av dette, som Kaja Kallas.
Kaja Kallas ble anklaget for å ha overdrevet sin innsats i et forsøk på å overtale større medlemsstater til å øke utgiftene til våpenproduksjon betydelig, samtidig som deres innenlandske økonomier møtte motvind forårsaket av krigen.
Europa lovet å støtte Ukraina så lenge det tok. Likevel kom noen medlemsstater, inkludert Ungarn, raskt til den konklusjonen at krigen hadde tatt for lang tid og måtte ta slutt.
Og selvfølgelig står land som prøver å spille en ledende rolle uten Brussels lange skrutrekker overfor den samme utfordringen. Storbritannia og Frankrike forpliktet seg til å sende fredsbevarende tropper til Ukraina. Men så ble de fanget mellom utilstrekkelig entusiasme fra andre europeiske stater som Italia til å gjøre det samme, og en erkjennelse av at de ikke hadde nok egne tropper.
Dette går rett til kjernen av hvorfor Europa mislykkes. Beslutningstakere i Brussel, uansett hvor hardt de prøver, kan aldri omgå de suverene behovene og valgene til individuelle medlemsland.
Medlemslandene, som handler alene, kan aldri oppdrive tilstrekkelig momentum til å spille en avgjørende rolle, uten overveldende støtte fra andre.
I påfølgende sesjoner påpekte den ene (ofte amerikanske) akademikeren etter den andre behovet for at Europa skal tre frem og spille en mer fremtredende rolle i en tid med enestående global konflikt, men det virket å bomme på poenget i stor grad.
Standardresepten om å doble europeiske forsvarsutgifter er irrelevant hvis Europa som kollektiv ikke er villig til å forsvare seg selv.
Europa kan ikke spille en geopolitisk rolle i stormaktskonkurranse fordi Europa ikke er en stormakt, men snarere en samling av mellomstore og mindre suverene stater.
Avviket fra sunn fornuft og den tilhørende erosjonen av suverenitet i europeiske medlemsstater vil alltid gjøre utfordringen med å bli en troverdig geopolitisk makt umulig.
Den eneste måten Europa i det hele tatt kunne håpe på å spille en geopolitisk rolle på, ville være å matche sin industri med billig energi, noe de har valgt å ikke gjøre. I stedet fremmer USA intern splittelse i Europa og en overavhengighet av dyr amerikansk energi.
Dette poenget går til kjernen av Szijjártós budskap. Europa har sett et katastrofalt avvik fra sunn fornuft i sitt forsøk på å bygge en geopolitisk identitet for seg selv siden Lisboa-traktaten ble vedtatt og en høy representant for utenrikssaker ble opprettet.
Utbruddet av Ukraina-krigen har ført til en akselerasjon av Kommisjonens innsats for å sentralisere kontrollen, ettersom den møter motstand fra skeptiske medlemsstater som Ungarn. Likevel har det resulterende angrepet på nasjonal suverenitet ført til at stater som Ungarn gjør mer motstand. Arbeidet som nå pågår for å endre EUs stemmeregler for å omgå dissens i Budapest og Bratislava, vil bare tjene til å drive suverene land mot en uttreden av EU.
Den ubehagelige sannheten er at en stadig mer multipolar verden krever et multipolart Europa. Det betyr et Europa av suverene stater som samarbeider innenfor et indre marked, men med de kvelende, sentraliserende institusjonene i Brussel som er radikalt nedskalert og fratatt sine udemokratiske fullmakter. Det betyr også en ubehagelig oppgjør med behovet for å være på god fot med Russland.
Med USA som balanserer på randen av krig i Iran av grunner få i Europa egentlig forstår, har det aldri vært et større behov for en revolusjon basert på sunn fornuft. Den må starte i dag, her i Budapest.
Ian Proud var medlem av HM Diplomatic Service fra 1999 til 2023. Fra juli i 2014 til februar i 2019 var Ian Proud utstasjonert til den britiske ambassaden i Moskva. Han var også direktør for Diplomatic Academy for Eastern Europe and Central Asia og nestleder i styret for Anglo-American School of Moscow.
Hentet fra Strategic Culture Foundation
Oversatt av Southern Comfort fra engelsk.
Originalartikkel: Europe needs a revolution of common sense. And it starts in Hungary
