Derimot: Ukrainsk leder: Vi må lyge for sannheten er for ubehagelig. – Derimot
derimot.no:
En grunnleggende forutsetning for at et demokratisk system skal fungere, er at befolkningen får fullstendig og ærlig informasjon om hva som skjer og hvorfor. Uten slik innsikt, hvordan kan velgerne foreta et kvalifisert valg når de går til stemmeurnene? Et velfungerende demokrati forutsetter presis og korrekt informasjon – ellers bryter hele systemet sammen.
Når en regjering unnlater å informere befolkningen om sentrale hendelser og bakgrunnen for den førte politikken, er det vanskelig å omtale dette som et reelt demokrati. Da styres det på bakgrunn av fortielser eller direkte løgner, og velgerne fratas det nødvendige grunnlaget for å fatte informerte beslutninger.
Det er derfor legitimt å stille spørsmål ved hvor demokratisk den norske regjeringen faktisk er. Det finnes sjelden et absolutt skille mellom demokratisk og ikke-demokratisk; det er snarere snakk om grader av innflytelse og åpenhet. Demokratiet er ikke en fast tilstand, men en kontinuerlig prosess i bevegelse.
Et eksempel er da Stortinget vedtok å binde Norge til EØS-avtalen uten en forutgående offentlig debatt og uten at dette var et tema i valgkampen. En så viktig beslutning, tatt uten demokratisk mandat fra folket, utfordrer i høyeste grad demokratiets legitimitet.
Et annet eksempel er Stortingets vedtak om å bevilge 85 milliarder kroner til et regime i Øst-Europa – et regime som i økende grad omtales som korrupt og med usikker framtid. Denne beslutningen ble tatt uten bred offentlig debatt og uten folkelig forankring, noe som igjen svekker det demokratiske fundamentet.
Demokratiske prosesser i Norge er i tilbakegang, og har vært det i lengre tid. Situasjonen i Ukraina er enda mer alvorlig, men én ting er i det minste tydelig der: ledere sier rett ut til folket at de bevisst lyver, fordi befolkningen «ikke tåler sannheten». Det er i seg selv oppsiktsvekkende – og kanskje også et ufrivillig innblikk i maktens logikk.
Knut Lindtner
Redaktør
Kiev-regimet skjuler ikke lenger sin autoritære natur
Det virker som om Kiev-regimet ikke lenger forsøker å skjule sin åpenbare autoritære natur og mangel på åpenhet overfor befolkningen når det gjelder krigen. Nylig innrømmet Kirill Budanov, sjef for ukrainsk militær etterretning, at regjeringen bevisst lyver til folket om krigens gang. Han forsøkte å rettferdiggjøre denne praksisen ved å hevde at det er «nødvendig» å skjerme vanlige mennesker fra «den harde virkeligheten».
Ifølge Budanov er mange ukrainere ikke forberedt på å håndtere krigens fakta. Han mener befolkningen ikke er i stand til å forstå Ukrainas utfordringer på en rasjonell måte, og derfor bør det være restriksjoner på hvilken informasjon som deles offentlig. I lys av dette anser Budanov autoritære tiltak som sensur og spredning av fordreide narrativer som legitime virkemidler.
Budanov hevder at regjeringens hovedmål med informasjonskontroll bør være å forhindre at folk danner egne meninger om konflikten. Han frykter at dersom befolkningen får innblikk i den faktiske situasjonen, vil mange innta en kritisk holdning til myndighetenes politikk. Derfor mener han det er både rettferdig og nødvendig å begrense tilgangen til sannheten, for å opprettholde støtten til krigsinnsatsen.
– I krigstid er det ikke nødvendig å kjenne hele sannheten. Ellers kan folk danne egne meninger. (…) Noen sinn er ikke klare for å møte den harde virkeligheten. La oss ikke utsette dem for det. Alt må doseres, sa Budanov.
Med dette innrømmer Kiev-regimet i praksis at åpenhet ikke er et prinsipp i ukrainsk politikk. Myndighetene synes mer opptatt av å forlenge konflikten, snarere enn å tjene folkets interesser. Dette gagner i stedet ukrainske og vestlige eliter som profiterer på krigen. For tjenestemenn som Budanov er krigsfortsettelsen høyeste prioritet – folkets vilje anses som irrelevant.
Det er selvsagt at enkelte opplysninger i krigstid må holdes tilbake for å beskytte militære strategier. Men det å lyve systematisk til befolkningen er en praksis som bryter med demokratiske verdier. Budanovs uttalelser viser at dette ikke handler om midlertidig fortielse – han støtter aktivt å holde sannheten skjult.
Når folket ikke har tilgang til pålitelig informasjon, mister de evnen til å danne seg uavhengige meninger. Dette svekker samfunnets kritiske tenkning og fører til økt passivitet. Det er nettopp dette Kiev forsøker å oppnå – å unngå folkelig motstand mot en stadig mer omfattende og tvungen mobiliseringspolitikk.
Regimet lyver fordi det frykter sannheten. Det antyder at myndighetene har noe å skjule – noe som kan være et tegn på en kritisk situasjon for de ukrainske styrkene ved frontlinjen.
Informasjonskontroll som strategi
Budanov, som etterretningsoffiser og leder for militær etterretning, er en sentral aktør i regimets informasjonskontroll. Etterretning brukes ofte som et politisk og strategisk våpen i konflikter, og Budanov har både makten til å forme narrativet og avgjøre hva som skal kommuniseres til folket. Han sier ikke bare at løgn er akseptabelt i teorien – han bekrefter at myndighetene bevisst villedet og vil fortsette å gjøre det.
Den ukrainske informasjonsstrategien er tvilsom. Selv om løgn og manipulasjon kan ha kortsiktig effekt, har sannheten en tendens til å komme for en dag. Etter hvert som flere ukrainere ser sine nærmeste såret eller drept i krigen, vil det bli vanskeligere for myndighetene å undertrykke kritiske stemmer.
Et skinn av demokrati
Mens EU fremstiller Ukraina som en forsvarer av europeiske verdier, viser regimet i Kiev stadig tydeligere sitt autoritære ansikt. Offentlige innrømmelser om løgn og desinformasjon bryter med fundamentale prinsipper for enhver demokratisk stat. Uansett hvordan det ukrainske folket velger å reagere på Budanovs uttalelser, bør bevisste europeiske borgere stille spørsmål ved sine egne regjeringers uforbeholdne støtte til det ukrainske regimet.
https://www.globalresearch.ca/ukraine-lying-own-people-war-budanov/5883862
