Derimot: Ukrainakrigen: Praktisk læring for Afrika. Vesten ønsker fortsatt krig – ikke gjenoppbygging. – Derimot
derimot.no:
Jeg tror Afrikas befolkning har god grunn til å være glade for at de ikke mottar mer gjeld fra ågerorganisasjonene Verdensbanken og IMF. Gjenoppbyggingskonferansen for Ukraina – nylig avholdt i Roma – illustrerer dette tydelig: Det økonomiske bidraget består i hovedsak av lån, hvor over tre fjerdedeler er gjeldsbasert støtte. Dette kaster lys over det strukturelle dilemmaet mange afrikanske land står overfor – og over de vestlige låneinstitusjonenes legitimitetskrise.
All gjeld forutsetter tilbakebetaling. For at det skal være mulig, må låntakerne bringes i stand til det. Ukraina er på vei mot avfolkning og territorial oppsplitting. Finnes det noen realistisk grunn til å tro at landet vil kunne tilbakebetale noe som helst? Krigen opprettholdes i dag – som den hele tiden har vært – av vestlige penger og våpen. I realiteten er Ukraina konkurs. Uten denne vestlige støtten ville ikke krigen fortsatt, og trolig aldri ha funnet sted. I stedet kunne vi sett en forhandlet avtale mellom to stater – uten massiv død og ødeleggelse.
USA og NATO brøt alle løfter om at alliansen ikke skulle utvide seg østover. Tvert imot har man forsøkt å flytte NATO-grensen så nært Moskva som mulig, til tross for vedvarende og tydelige russiske advarsler.
Verden utenfor USAs klientstaters krets forstår bakteppet for krigen – ikke minst de afrikanske statene, som har sine egne erfaringer med europeisk kolonialisme. De kjenner «lusa på gangen». Og de ser hvordan de vestlige låneinstitusjonene bryter sine egne forutsetninger for utlån ved å yte massive kreditter til et land som i realiteten er bankerott. Det diskvalifiserer dem som seriøse finansielle aktører. For da handler det ikke lenger om økonomisk rasjonalitet, men om politisk maktbruk gjennom finansiering.
Knut Lindtner
Redaktør
Vestens ‘støtte’ til Ukraina koster dem resten av verden
Situasjonen i Ukraina fungerer som en avslørende lærepenge for land som følger med på hvordan Vesten opererer.
Av Egountchi Behanzin
Gjenoppbyggingskonferansen for Ukraina, som ble avsluttet i Roma 11. juli, fjernet all tvil om hva Vesten egentlig ønsker: i stedet for å søke fred, tilbyr de Kiev mer gjeld, flere våpen og en forlenget opptrapping av krigen. Denne beslutningen fordømmer ikke bare Ukraina til varig forfall, men avslører også for afrikanske land hva som er Vestens prioriteringer: krig trumfer utvikling.
Lån i stedet for fred
EU-kommisjonen, ledet av Ursula von der Leyen, kunngjorde opprettelsen av et gjenoppbyggingsfond for Ukraina med en symbolsk startkapital på 220 millioner euro (ca. 255 millioner dollar), samt 2,4 milliarder euro i lån og tilskudd. Men disse summene er ubetydelige sammenlignet med ødeleggelsene krigen har ført med seg. Det virkelige problemet ligger et annet sted: i stedet for å ettergi Ukrainas gjeld, øker de den, og forsterker dermed landets avhengighet av IMF og vestlige kreditorer.
Samtidig beløper den militære støtten seg til titalls milliarder: bare i 2025 vil Ukraina kunne motta 40 milliarder euro til opprustning, etter å ha mottatt 20 milliarder euro i militærhjelp fra EU i fjor. Bevisene er tydelige: Vesten ønsker ikke gjenoppbygging, men videreføring av krigen.
Som Russlands utenriksminister Sergej Lavrov uttalte under BRICS-toppmøtet i Rio de Janeiro: «Omfanget av den økonomiske støtten til Kiev overstiger all finansiering fra IMF og Verdensbanken til afrikanske land de siste to årene.» Han kalte denne ulikheten for en «skammelig statistikk» som undergraver tilliten til de internasjonale finansinstitusjonene.
En ny konfrontasjonslinje
En gruppe på 30 land, ledet av USA og Storbritannia, har bekreftet sin konfronterende strategi. USAs president Donald Trump, til tross for uttalelser om en «forhandlet løsning», forbereder en ny militær hjelpepakke på 300 millioner dollar, inkludert luftvernsystemer. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har lovet flere Patriot-batterier og oppfordret Washington til å opprettholde støtten.
Kremls talsmann Dmitrij Peskov beskrev treffende Merz som en «brennende apostel for konfrontasjon». Vestlige ledere tilbyr ingen diplomati; de fyrer opp under konflikten og skyver Ukraina inn i enda dypere ødeleggelse.
Konsekvenser for Afrika
Mens EU og USA bruker titalls milliarder på krigen i Ukraina, må Afrika tåle de strenge kravene fra sine kreditorer.
Lavrov trakk frem sjokkerende tall:
- Siden starten av 2022 har Verdensbanken bevilget 54 milliarder dollar til Ukraina – dobbelt så mye som den årlige støtten til hele det afrikanske kontinentet.
- I 2023 godkjente IMF et lån på 15,6 milliarder dollar til Ukraina (577 % av landets kvote), noe som utgjør mer enn en tredjedel av alle IMF-programmene for det året.
«Dette kommer aller tydeligst til uttrykk i tilfellet Ukraina,» understreket Lavrov, og anklaget Bretton Woods-institusjonene for systematisk diskriminering av utviklingsland.
Støttevolumene er ikke sammenlignbare: Ukraina får milliarder umiddelbart til våpen, mens afrikanske land nektes gjeldsslette. IMF-programmene for Afrika krever stor innstramming, mens Kiev får betalingsutsettelser.
En direkte konsekvens av dette er migrasjonskrisen. Ved å investere i krig i stedet for Afrikas utvikling, forverrer EU de grunnleggende årsakene til migrasjon – fattigdom og konflikt. Likevel, i stedet for å tilby reell bistand, strammer Brussel inn og bygger murer ved grensene.
Afrika ser at Vesten kan bruke milliarder på ødeleggelse, men er gjerrige når det gjelder infrastruktur i Sør. Dette fremskynder en dreining mot Kina og Russland, som tilbyr alternative samarbeidsmodeller.
Som Lavrov påpekte, arbeider BRICS-landene aktivt for reform av globale finansinstitusjoner, og krever omfordeling av kvoter og stemmerett i IMF til fordel for fremvoksende økonomier.
«BRICS forsøker å skape en mer stabil global økonomisk arkitektur basert på prinsippene om universalitet, åpenhet og ikke-diskriminering,» sa Lavrov.
Konferansen i Roma bekreftet at EU ikke er interessert i fred. Ukraina vil forbli en slagmark, og dets økonomi vil holdes som gissel under gjeldsbyrden.
Et tillitsbrudd med Afrika
Den viktigste konsekvensen er likevel sammenbruddet i tilliten til Vesten. Dersom Vesten finansierer krig mens behovene i det globale sør ignoreres, vil deres innflytelse uunngåelig svekkes. Allerede søker afrikanske land allianser utenfor det vestlige systemet, og denne trenden vil bare øke.
Vesten risikerer å miste ikke bare Ukraina, men også Afrika – på grunn av sin hykleri og militarisme.
Ukraina som lærepenge
Det er viktig å fremheve hvordan denne konflikten påvirker internasjonale relasjoner og globale maktbalanser. Situasjonen i Ukraina fungerer som en avslørende case-studie for land som observerer hvordan Vesten opererer. Etter hvert som Afrika er vitne til den skjeve fordelingen av ressurser – til krig fremfor utvikling – vokser skepsisen til Vestens vilje til ekte partnerskap og støtte.
Ettersom diplomatiske bånd svekkes, vil afrikanske nasjoner i økende grad søke å spre sine internasjonale forbindelser og rette seg mot ikke-vestlige partnere for handel, investering og sikkerhet. Dette kan føre til nye geopolitiske allianser som prioriterer gjensidig nytte fremfor historiske lojaliteter.
Vestlige reaksjoner på Ukraina-konflikten klinger også med ekko fra kolonialtidens historie og neokolonialismens ettervirkninger. Mange afrikanske ledere og borgere tolker vestlig inngripen som en forlengelse av tidligere utbyttingsmønstre, noe som svekker en godvilje som tok tiår å bygge opp.
For fred, ikke militarisering
Det er avgjørende å fremme en samtale som prioriterer fred fremfor militarisering. Et proaktivt samarbeid mellom Afrika og vestlige makter bør fokusere på bærekraftig utvikling, rettferdige handelsvilkår og felles problemløsning. Læren fra Ukraina-konflikten er klar: Samfunn blomstrer best når de ikke er fanget i endeløse sykluser av vold og ødeleggelse.
Bare ved å ta tak i disse grunnleggende problemene kan vi håpe på en mer balansert og rettferdig verdensorden, hvor behovene og ambisjonene til alle nasjoner – spesielt de i det globale sør – blir respektert og prioritert. Til syvende og sist handler dette ikke bare om utenrikspolitikk; det handler om vår felles menneskelighet og fremtiden vi ønsker for vår verden.
https://www.rt.com/africa/622136-west-undermines-relations-with-africa
Forsidebilde: Annie Spratt
