Derimot: Tsjetsjensk massemorder ble drept av den russiske etterretningstjenesten. Han som likviderte han ble nylig utlevert til Russland i fangeutveksling. – Derimot
derimot.no:
Endring av politikken?
Hvorfor Russland innrømmer at «Tiergarten-morderen» er en russisk agent
Etter fangeutvekslingen har Russland nå innrømmet at «Tiergarten-morderen» er agent for den russiske etterretningstjenesten, noe de tidligere har benektet. Dette er ikke en triviell kunngjøring, men et tegn på at Russland har endret sin politikk i avgjørende spørsmål.
Av Thomas Röper, Anti-Spiegel
Det kan nå anses som bekreftet at «Tiergarten-morderen» skjøt den georgisk-tsjetsjenske terroristen Zelimkhan Khangoshvili på oppdrag av den russiske regjeringen. Etter fangeutvekslingen mellom USA og Russland har Russland åpent innrømmet at «Tiergarten-morderen» i virkeligheten heter Vadim Krasikov og var agent for den russiske etterretningstjenesten. Det betyr at de tyske anklagene langt på vei er sanne, og at Krasikov reiste til Berlin under falskt navn for å skyte Khangoshvili.
Dette reiser en rekke spørsmål som vi må se nærmere på. For det første er det spørsmålet om hvorfor det var gode grunner til å være skeptisk til den tyske versjonen, for det andre må vi diskutere temaet statsbestilte drap generelt, og for det tredje må vi se nærmere på hvorfor Russland nå plutselig så åpent har innrømmet det de tidligere benektet.
Berettiget mistillit til den tyske versjonen
Mistilliten til tyske mediers påstander om Tiergarten-drapet har konkrete årsaker, som jeg ofte har rapportert om. De vestlige mediene, også de tyske, har diskreditert seg selv ved å opptre som talerør for de vestlige etterretningstjenestene. Jeg vil nå forklare dette for alle som ikke er kjent med det.
I sine reportasjer henviser de vestlige mediene ofte til angivelig hemmelige dokumenter fra etterretningstjenestene, som de hevder å være i besittelse av. Hvis dette virkelig var hemmelige dokumenter, ville etterforskning for landsforræderi bli iverksatt dagen etter, men det skjer aldri. Hvis hemmelige dokumenter faktisk blir publisert, går vestlige land svært hardt til verks mot de ansvarlige, noe eksemplene Julian Assange og Edward Snowden viser.
Den andre metoden er at vestlige medier hevder å presentere informasjon som baserer seg på egne undersøkelser. Problemet med dette er at det er umulig å få tak i den nevnte informasjonen fra lovlig tilgjengelige kilder. Likevel rapporterer mediene om informasjon de angivelig sitter på om visumspørsmål, reiseruter, data fra analyse av mobiltelefoner (som er i påtalemyndighetens besittelse) og så videre. Da mediene bare kan ha denne informasjonen fra vestlige etterretningstjenester, er det klart at det vestlige medier presenterer som resultat av «egne undersøkelser», er det etterretningstjenestene ønsker at de skal presentere.
Det finnes medier og organisasjoner som skiller seg ut på grunn av sin spesielle nærhet til etterretningstjenestene. I Tyskland er Der Spiegel helt i front, ettersom de har fabrikkert mange slike rapporter i sine angivelige «egne undersøkelser» og ved nesten hver eneste anledning har samarbeidet med Bellingcat, som er direkte knyttet til de vestlige etterretningstjenestene.
Om vestlige medier hadde rapportert om hvordan Bellingcat arbeider, ville alle ha forstått at dette ikke er en «researchgruppe», men et propagandaverktøy for de hemmelige tjenestene. Da Bellingcat for eksempel publiserte bildene av russerne som angivelig ville forgifte Skripals, publiserte Bellingcat bilder fra overvåkningskameraene i passkontrollen på flyplassen, og på spørsmål om hvordan Bellingcat hadde fått tak i bildene, forklarte de i fullt alvor at de hadde funnet dem på Google Streetview. Så bildene fra overvåkningskameraene på London lufthavn strømmes altså direkte på Google Streetview?
Det betyr at det vestlige medier presenterer, med henvisning til angivelig hemmelige dokumenter eller «egne undersøkelser», er informasjon som vestlige etterretningstjenester bevisst har gitt videre til mediene fordi de ønsker at den skal bli offentlig kjent. De vestlige mediene fungerer bevisst som talerør, dvs. propagandainstrumenter, for de vestlige etterretningstjenestene.
Vestlige medier som talerør for de hemmelige tjenestene
Dette var også tilfellet med «Tiergarten-mordet», for nok en gang var det Der Spiegel og Bellingcat som publiserte beskyldningen om at «Tiergarten-morderen» var en russisk agent, med henvisning til informasjon som de bare kunne ha fått fra hemmelige tjenester.
Det er velkjent at en av etterretningstjenestenes hovedoppgaver er å spre desinformasjon, enten det er i propagandaøyemed eller for å forvirre fienden. Dette er allment kjent, og derfor har vestlige etterretningstjenester for lengst begynt å lekke informasjon til mediene, fordi påstått «research» fra de angivelig kritiske og objektive vestlige mediene er mer spennende og fremfor alt mer troverdig for offentligheten enn når en etterretningstjeneste holder pressekonferanse for å fortelle hva den ønsker at publikum skal tro på.
Det eneste man vet med sikkerhet om slike medieoppslag, er at det er det de vestlige etterretningstjenestene ønsker å få publisert. Noen ganger kan det vise seg å være sant, som i tilfellet med «Tiergarten-morderen», men dette er unntaket, som dette eller dette eksemplet på slik påstått «research» fra vestlige medier viser.
De fleste av disse vestlige medierapportene, som åpenbart er kontrollert av vestlige hemmelige tjenester, viser seg i ettertid å være desinformasjon. Dette samarbeidet mellom mediene, de hemmelige tjenestene og regjeringene er et «varemerke» for vestlige medier.
Utenfor Vesten, for eksempel i Russland, forekommer ikke dette. Hvis de russiske hemmelige tjenestene ønsker å offentliggjøre noe, gjør de det gjennom pressemeldinger eller intervjuer med sjefen for den hemmelige tjenesten. Alle vet hvor rapporten kommer fra og kan vurdere den ut fra det.
I Vesten derimot manipuleres leserne med detektivhistorier om medienes egne påståtte undersøkelser, senest i forbindelse med Nord Stream-eksplosjonen, der vestlige medier tryllet fram historien om de ukrainske hobbydykkerne og seilbåten, også med henvisning til angivelig hemmelige dokumenter.
Drap bestilt av staten
Dette bringer oss over til det andre spørsmålet, nemlig statsautoriserte drap. I en perfekt verden burde det ikke finnes noe slikt, men vi vet alle at vi ikke lever i en perfekt verden. Det har alltid forekommet drap beordret av regjeringer, og det vil det sannsynligvis alltid gjøre.
Vestlige medier kjører en propagandakampanje etter fangeutvekslingen fordi Russland har innrømmet at «Tiergarten-morderen» er en agent for den russiske etterretningstjenesten. Dette gjør det helt klart at den russiske regjeringen må ha beordret drapet i Tiergarten.
De vestlige medienes forferdelse over at en regjering har beordret et drap, ville vært forståelig og forbilledlig hvis den var ærlig. Men den er kynisk og uærlig, for samtidig har vestlige medier ingenting å utsette på det faktum at Israel nettopp har myrdet palestinernes leder Haniyeh i Iran, for eksempel. Generelt kritiserer ikke vestlige medier drap utført av pro-vestlige stater eller USA.
Eller la oss ta de amerikanske dronedrapene. Hvis den amerikanske regjeringen erklærer noen for å være terrorister, kan de bli beskutt av amerikanske droner med raketter, noe som vanligvis skjer i byer i Asia eller Afrika, og ifølge amerikanske tall er det langt flere uskyldige sivile som dør enn terrorister. I 2018 kunne man til og med lese i Der Spiegel at disse amerikanske dronedrapene er ulovlige.
Listen over dem som den amerikanske regjeringen har drept, ikke i kriger, men gjennom drapsprogrammer i utlandet, omfatter tusenvis av mennesker. Hva med den iranske generalen, for eksempel, som ble drept av USA med en drone på flyplassen i Bagdad i januar 2020? Eller hva med bin Laden, som USA kunne ha arrestert og stilt for retten, men som ifølge den offisielle versjonen i stedet ble skutt og liket kastet i havet? Listen over mennesker som USA har drept, er uendelig lang, men her har det aldri kommet noen kritikk fra vestlige medier.
For ikke å snakke om Israel, som Vesten og dens medier støtter kompromissløst. Det er allment kjent at den israelske etterretningstjenesten er stolt av sine mange drap på Israels motstandere, og Israels dødsliste er også svært lang.
Eller la oss ta Ukraina. I september 2023 rapporterte The Economist at de ukrainske hemmelige tjenestene satte i gang et drapsprogram etter Maidan for å myrde motstandere av Maidan-regjeringen. Dusinvis, om ikke hundrevis, av mennesker ble ofre for programmet. The Economist rapporterte om dette, men kritiserte det ikke. Dette temaet har blitt fortiet av tyske medier.
Det samme var tilfellet da Washington Post en måned senere rapporterte at CIA hadde støttet den ukrainske etterretningstjenesten økonomisk, logistisk og med opplæring under drapsprogrammet. Dette kritiserte ikke vestlige medier med ett eneste ord, og tyske medier rapporterte ikke engang om det.
Og slik kunne vi fortsette, da listen over vestlige hemmelige tjenesters drapsprogrammer er lang. Det faktum at vestlige medier ikke rapporterer om dette, viser dobbeltmoralen i vestlige medier. Og hvis det rapporteres om det, kommer de vestlige mediene ikke med noen kritikk av disse drapsprogrammene.
Dette viser hvor uærlig den pågående propagandakampanjen om «Tiergarten-mordet» er.
Det er tross alt krig…
Dette bringer oss til det tredje spørsmålet, nemlig hvorfor Russland nå plutselig så åpent har innrømmet at «Tiergarten-morderen» tross alt er en russisk agent, noe de tidligere har benektet.
«Tiergarten-mordet» viser på en overbevisende måte at de vestlige beskyldningene om at Russland forgiftet Skripals med Novitsjok eller Alexander Litvinenko med polonium, er nonsens, fordi radioaktive stoffer eller kjemiske våpen ikke egner seg til å drepe mennesker.
Hvis vi antar at russiske hemmelige tjenester beordret «Tiergarten-mordet», så viser saken på en utmerket måte hvordan russiske hemmelige tjenester arbeider. Hvis de vestlige anklagene var sanne, ville den russiske etterretningstjenesten ha forsøkt å eliminere den georgisk-tsjetsjenske terroristen Zelimkhan Khangoshvili på en langt mer diskré måte. I stedet ble han skutt med pistol på åpen gate midt på lyse dagen.
Ingen stat i verden skryter offentlig av å ha beordret drap. Det gjelder USA, som ikke legger skjul på sine dronedrap, men som heller ikke offentliggjør dem. Det samme gjelder Israel, som aldri offisielt kommenterer sine drap, men som likevel sørger for at mange detaljer blir offentliggjort. Hensikten er den samme i begge tilfeller: Den vestlige offentligheten skal ikke stadig minnes om disse statsbestilte drapene, men disse landenes fiender skal leve i frykt for at dette er noe som snart kan komme til å ramme dem personlig.
Russland har tilsynelatende også begynt å la sine fiender få vite at de kan bli ofre for hevn. Det viser eksemplet med den tidligere russiske helikopterpiloten Maxim Kuzminov, som hoppet av til Ukraina i sitt russiske militærhelikopter sommeren 2023. Han fikk mye penger og oppholdstillatelse i Spania, der han ble skutt og drept med tolv skudd i begynnelsen av 2024. Gjerningsmennene klarte å unnslippe uten å bli oppdaget.
Ingen i Russland la skjul på det i etterkant, og russisk fjernsyn meldte åpent at han var blitt skutt av russiske agenter som hevn for forræderiet. Og Dmitrij Medvedev, den tidligere russiske presidenten og nåværende nestleder i det russiske sikkerhetsrådet, svarte slik på spørsmålet om mordet på Kuzminov:
«Veldig kort. En hunds død for en hund.»
Denne saken viser for øvrig også at den russiske etterretningstjenesten ikke bruker gift når den vil hevne seg på forrædere. Det ville heller ikke være hensiktsmessig hvis formålet er å skremme andre forrædere og å avskrekke potensielle forrædere. De skal vite hva som truer dem, og derfor gjemmer ikke den russiske etterretningstjenesten seg bak forgiftninger og dementier når den organiserer slike handlinger.
Det er jo krig, og forræderi er dermed blitt enda farligere for Russland, og det er grunnen til at det offisielle Russland nå tilsynelatende også bestiller drap på sine fiender som bor i utlandet, og – i likhet med Vesten – ikke lenger legger skjul på dette for å avskrekke potensielle etterapere og motstandere.
Det Medvedev skrev om dem som ble løslatt til Vesten etter fangeutvekslingen, passer også inn i dette bildet:
«Selvfølgelig skulle jeg ønske at de russiske forræderne råtnet eller kreperte i fengsel, slik det ofte har skjedd.
Men det er mer nyttig å få ut våre egne folk som har arbeidet for landet, for fedrelandet, for oss alle.
Og forræderne bør nå ikke nøle med å skaffe seg nye navn og aktivt gjemme seg i vitnebeskyttelsesprogrammet.»
Følger Vestens eksempel
Om jeg synes det er bra at Russland nå også ser ut til å utføre slike drap eller truer med å gjøre det? Nei. Har jeg forståelse for det? Ja.
Siden Vesten har brukt slike metoder i lang tid, hadde den russiske regjeringen ikke noe annet valg enn før eller senere å ta det samme våpenet i bruk.
Russland kan ikke bare fortsette å vende det andre kinnet til mens Vesten stadig vekk slår Russland i ansiktet med full kraft. Det er tross alt krig, og da må man tilpasse seg motstanderens krigføring, hvis ikke er man forsvarsløs. Det er ikke pent, men slik er virkeligheten. Vi lever nå en gang ikke i en ideell verden. Dessverre.
Hvem var offeret for «Tiergarten-mordet»?
«Tiergarten-mordet» er for øvrig et perfekt eksempel på dette, for det var ikke en uskyldig mann som ble skutt, men en brutal terrorist som ble tilbudt beskyttelse av den tyske staten.
Khangoshvili, som ble skutt i Tiergarten, hadde en svært blodig fortid. Han hadde kjempet mot Russland i Tsjetsjenia-krigen, som i Tyskland blir fremstilt som tsjetsjenernes frihetskamp. I virkeligheten var de aller fleste krigerne der imidlertid ikke tsjetsjenere, men arabere og islamister som hadde kommet fra Afghanistan og ønsket å etablere et «kalifat», en «islamsk stat», der. Begrepet ble først kjent i Tyskland under krigen i Syria, men i Russland har det vært kjent i over 20 år, siden Tsjetsjenia-krigen. Du kan finne detaljene om krigen, som ikke blir omtalt i Tyskland, her.
I Vesten ble det benektet at Khangosjvili var islamist, selv om han gjorde karriere i islamistenes rekker i Tsjetsjenia. I Tyskland kunne man av og til lese at han hadde vært informant for CIA og hadde forsynt CIA med informasjon om islamister. Men ingen spør i denne sammenhengen om hvordan en som ikke selv er islamist og heller ikke har noe med dem å gjøre, kan ha informasjon om islamister.
Khangosjvili var involvert i mange svært brutale terrorangrep i Russland på 1990-tallet, hvorav de fleste er ukjente i Tyskland. Noen i Vesten husker kanskje fortsatt terrorangrepet på skolen i Beslan. Den 1. september 2004 stormet terrorister skolen der og drepte 334 mennesker, deriblant 186 barn. Bak massakren sto terrorister fra Tsjetsjenia, kategorisert som en terrorgruppe av FN, USA og EU, men i det skjulte støttet av Vesten. Khangosjvili var en av gjerningsmennene.
Noen måneder senere var han involvert i et angrep på byen Nazran, som i stor grad er ukjent i Vesten, der terrorister slaktet ned 98 mennesker i løpet av få timer. Totalt kan Khangoshvili ha vært involvert i drap på rundt 200 mennesker. Du finner flere detaljer om ham her.
Russland har lovet å stille alle gjerningsmenn, og spesielt alle datidens ledende terrorister til ansvar og ønsket å stille Khangoshvili for retten, men den tyske regjeringen har konsekvent nektet å utlevere ham. Tyskland har holdt sin hånd over og beskyttet denne terroristen.
Det ser dermed ut til at de russiske hemmelige tjenestene, som skryter av å ha straffet de fleste av tidligere tiders terrorister, hvorav mange har dødd en unaturlig død, bestemte seg for å likvidere Khangoshvili, da Tyskland forhindret ham fra å få sin rettferdige straff av en ordentlig domstol.
En verden uten regler
Man kan mene hva man vil om dette, men objektivt sett rettferdiggjør ikke de faktiske omstendighetene den mediekampanjen som vestlige medier nå organiserer om utvekslingen av «Tiergarten-morderen».
Jeg ville ha vært glad om vi levde i en verden der ingen stat beordret drap på sine motstandere, særlig siden jeg selv står på ukrainske dødslister. Men virkeligheten er nå en gang som den er, og det hjelper ikke å moralisere.
La oss håpe at det en gang kommer bedre tider, hvor det endelig vil gjelde regler som er bindende for alle stater. I slike tider ville terroristen Khangoshvili ha blitt utlevert til Russland og dømt av en domstol. Det faktum at Tyskland beskyttet denne terroristen, viser at vi har vært i krig mye lenger, ikke bare siden februar 2022.
Oversatt av Rune G.
Forsidebilde: Lexica
Warum Russland zugibt, dass der „Tiergartenmörder“ ein russischer Agent ist – Anti-Spiegel