Derimot: Trump møter europeiske ledere. Keiseren møter sine vasaller. – Derimot
derimot.no:
Når strutsen ikke vil møte verden stikker den hodet i sanden, sies det.
Av Knut Lindtner
Redaktør
Det var en selsom forestilling vi var vitne til i går kveld, med Zelensky og de europeiske topplederne i Det hvite hus. De europeiske lederne hadde kledd seg i finstasen og reist over Atlanterhavet for å møte Trump med budskapet om at krigen måtte fortsette – selv om den i realiteten er tapt. Zelensky er fullstendig avhengig av amerikanske våpen og penger, og vil stå uten sjanser dersom denne støtten forsvinner. Europas ledere og de landene de representerer kan ikke erstatte USAs bidrag.
Det vi så, var keiseren og hans vasaller. Maktforholdet ble tydelig demonstrert: USA er sjefen, og ingen avtale kan inngås uten amerikansk medvirkning. Dermed ble det også klart at det i praksis er Russland og USA som er de egentlige forhandlingspartnerne. Ukraina er redusert til et redskap som USA har brukt fram til nå. Zelensky kan ikke forhandle med Russland på egen hånd – bare sammen med USA.
De europeiske lederne krever våpenhvile, men de vet at Russland vinner krigen og ikke ser seg tjent med en slik løsning. Uten våpenhvile vil krigen fortsette med stadig større tap for Ukraina, helt til en kapitulasjon er uunngåelig.
De samme lederne krevde sikkerhetsgarantier fra USA som del av en fremtidig fredsavtale – altså at USA skal trekkes direkte inn i krigen dersom avtalen brytes. Dette strider mot det Trump lovet sine velgere før han ble valgt, og i realiteten kan heller ikke USA møte Russland på slagmarken i dagens Ukraina.
Møtet fremsto som et desperat forsøk fra europeiske NATO-land på å redde stumpene. Men konflikten avgjøres på slagmarken, og der har Russland overtaket. Alternativene de europeiske lederne skisserte, er standpunkter som Russland allerede har avvist. Minsk I og II ble våpenhviler som Ukraina og NATO brøt, og Russland vil ikke akseptere nye avtaler som kan brukes til å ruste opp Ukraina enda en gang. Sikkerhetsgarantier vil bli sett på som snikinnmelding i NATO, noe Russland konsekvent har avvist.
Alt i alt fremsto forestillingen som patetisk: hjelpeløse tapere som plutselig får sin egen politikk kastet i ansiktet. De har ingen andre valg enn å fortsette i samme spor, mens de frykter at Trump vil inngå avtaler med Russland for å få slutt på elendigheten. For Ukraina betyr det store territorielle tap og at NATO-medlemskap er uaktuelt. Dersom USA likevel skulle prøve å presse dette gjennom, blir det ingen avtale – og krigen fortsetter.
Trump står dermed overfor spørsmålet: Hva gjør man med en tapt krig? Man inngår en avtale med seierherren for å begrense tapet. Det er nettopp dette han forsøker nå. De europeiske lederne klamrer seg fortsatt til illusjonen om seier, og dermed risikerer de å tape alt. Trump må derfor prioritere: skal han bruke mer penger på en tapt sak, eller redde det som reddes kan?
Jeg vet hva jeg ville valgt. Men noen nekter å se realitetene i øynene – helt til de treffer dem midt i fleisen. Det er situasjonen de europeiske lederne befinner seg i.
