Derimot: Tror de imperialismen vil komme dem til unnsetning?«Venstresiden» på vei ned i dypet.
derimot.no:
Veien til avgrunnen
Jan Hårstad
En kar etterlyste noen tanker fra meg om hvordan vi skulle utvikle en ekte venstreside og ikke bare noe småborgerlig tullball.
Måten en gjør dette på er å kritisere det gamle og ved dette finner vi spirene til det nye. Vi vet i det minste om hvilket veivalg vi ikke må ta og bare det er en begivenhet.
Det største tankesjokket jeg fikk som årelang aktivist i Klassekampen var en kronikk av en sosiolog som heter Arve Hjelseth som skrev veldig nedsettende om arbeiderklassens vulgære livsformer. Her var hovedpoenget:
«I likhet med store deler av venstresiden, har jeg absolutt ingen ting til felles med arbeiderklassen.» (27 august 2011)
Nå skrev Marx rival, Bakunin, at Marx i sin livsstil minnet om en provinsborger, men han stilte intet spørsmål om Marx dedikasjon for og til arbeiderklassen som på hans tid var halvt analfabeter og luktet surt.
Jeg var så sikker på at kronikken til Hjelseth ville føre til et ras av debattinnlegg som meldte at det må da være grenser for dumhet og småborgerlig arroganse. Men: Den som tier samtykker. Ingen hadde noe å bemerke. I årevis har denne episoden fulgt meg som en slags milepæl.
Konsekvensen av tenkningen var at «venstresida»var noe som sto på et høyere og mer elevert kulturtrinn enn arbeiderklassen. Dette skulle få skjebnesvangre konsekvenser.
Det første fyrtårnet Rødt klebet seg til var greske Syriza som kom til regjeringsmakten i 2015. Det gikk ikke lang tid før partiet erklærte at «de støtter ikke noen form av Euroskeptisisme» og var «et respektabelt medlem av EU og Eurozonen.»
Respektabiliteten i praksis ytret seg slik at Syriza begynte å tjene storbankene i Franfurt med direkte plyndring av den greske arbeiderklassen og bøndene. Som om fattiggjøringen ikke var nok, innviterte de Israel og USA til basebygging og olje-gass utvinning. I moderne «sosialismes» historie finnes ikke en større avgrunn mellom program og praksis enn hos fyrtårnet Syriza.Makeløst.
Det neste fyrtårnet var Enhedslisten i Danmark som faktisk Rødt i dag kopierer i stort som smått. Det siste danske valget handlet IKKE om Natokrigen. Ånei. Det var et KLIMAVALG for grønn omstilling. I EU-parlamentet skulle de forbedre kapitalismen ved åpenhet i systemet og flere grønne arbeidsplasser.
Som de skriver: «I EU-parlamentet vil vi i Enhedslisten hver dag arbeide for å trekke EU i en mer solidarisk og bærekraftig retning.»
Så sier deres guru: Pelle Dragsted som sikkert skal til Brüssel og fete seg:
«Vi vil gerne være et lokalt forankret parti, DER OGSÅ ER FOR ARBEJDERNE.»
Har du hørt noe så makeløst? De er for arbeiderne!
Naturligvis har de stemt for å sende våpen til Nato-Ukraina og derved følger automatisk at Natomotstand har fordunstet helt.
«Det er altså vores politik, at hvis et land bliver invadert, så har de ret til å forsvare sig med våpen.»
Heller ingen dansk utmeldelse av EU siden dette skal Enhedspartiet «gøre EU rødt og grønt».
Vi trenger ikke bekymre oss for Rødt og Klassekampen. Når man holder seg med slike fyrtårn som Syriza og Enhedslisten kan det ikke ende i annet enn et forlis hvor de skibbrudne ber verdensimperialismen komme dem til unnsetning.
Det er historien om det norske småborgerskapets utvikling de siste tyve år. Ikke noe mer, verken mer eller mindre.
4 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 4 ganger.
Post Views: 17