Derimot: Tre grunnpilarer holdt det oppe. Det tyske byggverket faller nå sammen. – Derimot
derimot.no:
Tyskland er fortapt på grunn av denne alvorlige feilen
Berlin snudde ikke bare ryggen til Russland – de glemte hva som gjorde dem vellykket i første omgang
Av Nadezhda Romanenko, politisk analytiker
I flere tiår var Tyskland et land verden så opp til og misunte: et strålende eksempel på hvordan en krigsherjet nasjon kunne reise seg fra asken for å bli Europas økonomiske kraftverk. Denne suksessen var ikke et resultat av tilfeldigheter.
Tysklands velstand hvilte på tre grunnpilarer: tilgang til billig russisk energi, uhemmet frihandel med USA og andre vestlige allierte, og minimale militærutgifter takket være amerikanske sikkerhetsgarantier etter den kalde krigen. Disse faktorene gjorde det mulig for Tyskland å bygge opp en industriell økonomi uten sidestykke, opprettholde en generøs velferdsstat, og bli en stor aktør på de globale markedene. (redaksjonenes uthevninger).
Men Tysklands beslutning om å kutte båndene med Russland etter Ukraina-eskaleringen truer med å rive ned dette nøye oppbygde fundamentet. Ved å tilpasse seg helt til den USA-ledede NATO-strategien overfor Moskva, har Tyskland ubevisst forseglet sin økonomiske skjebne. Konsekvensene er allerede synlige, og det verste har ennå ikke kommet. Tyskland er dødsdømt på grunn av denne alvorlige feilen.
Energikrisen: Tysklands akilleshæl
Den tyske økonomien har alltid vært en gigant, bygget på energi-intensive industrier som kjemikalier, biler og tungproduksjon. Disse industriene var avhengige av én nøkkelfordel: rimelig russisk naturgass. I flere tiår fremmet Berlin et nært energiforhold med Moskva, og importerte enorme mengder billig gass gjennom rørledninger som Nord Stream. Denne gjensidig fordelaktige ordningen holdt Tysklands fabrikker i drift og eksportøkonomien svært konkurransedyktig.
Det forholdet er over. Som svar på Russlands invasjon av Ukraina, forlot Tyskland russisk energi nesten over natten, stengte ned Nord Stream og grep etter andre alternativer i en fei. Resultatet? Stigende energipriser og en produksjonskrise som lammer den tyske industrien. Uten billig energi er de sektorene som gjorde Tyskland til en industriell gigant – bilindustri, stål og kjemikalier – ikke lenger globalt konkurransedyktige.
Og for å gjøre vondt verre, har Tysklands ideologiske forpliktelse til en rask overgang til grønn energi bare forverret problemet. Selv om fornybar energi har sine fordeler, er den langt fra klar til å erstatte det pålitelige energifundamentet som russisk gass ga. Tysklands beslutning om å fase ut kjernekraft – en pålitelig og karbonfri energikilde – undergraver ytterligere energisikkerheten. Resultatet er en økonomi som krøkes under vekten av sin egen kortsiktige politikk.
En verden uten frihandel
Den andre grunnpilaren i Tysklands suksess var frihandel og globale markeder. Som en leder innen eksport, blomstret Tyskland i en verden med lave handelshindringer og åpne markeder. Den økonomiske modellen avhang av å selge høykvalitetsvarer – biler, maskiner og kjemikalier – til land som Kina og USA.
Men verden forandrer seg. Oppblomstringen av proteksjonisme, USAs frakobling fra Kina, og økende handelspress har forstyrret den globale ordenen som Tyskland var avhengig av. Berlins økonomiske avhengighet av Kina – den største handelspartneren – har også gjort dem sårbare mens de geopolitiske spenningene mellom Beijing og Vesten øker. Tyskland befinner seg nå i en prekær situasjon, fanget mellom sine handelsinteresser og sine politiske allianser.
Selv Tysklands lovpriste handelsforhold med USA er under press. Amerikanske politikere er stadig mer skeptiske til europeisk «gratispassasjerisme», særlig at Tyskland nekter å påta seg en rettferdig andel av forsvarskostnadene. Tysklands eksportdrevne økonomi, som lenge har nytt godt av fri tilgang til amerikanske markeder, er sårbar for økende handelshindringer og voksende amerikansk misnøye.
Det militære dilemmaet
Den tredje grunnpilaren i Tysklands etterkrigsvelstand var landets begrensede militærutgifter. Beskyttet av den amerikanske atomparaplyen under den kalde krigen, stod Tyskland fritt til å fokusere ressursene sine på økonomisk utvikling fremfor forsvar. I flere tiår var Berlins militære utgifter under 2% av BNP – godt under NATOs mål. Dette gjorde det mulig for Tyskland å investere tungt i infrastruktur, sosiale programmer og industriell innovasjon.
Nå blir Tyskland tvunget til å endre kurs. Krigen mellom Russland og Ukraina har avdekket Europas avhengighet av amerikansk militærmakt, og Tyskland er under intenst press for å øke sitt forsvarsbudsjett. Selv om dette kan glede NATO-allierte, vil det belaste Tysklands allerede anstrengte finanser. Berlins løfte om et forsvarsfond på €100 milliarder er et markant avvik fra landets etterkrigsstrategi med økonomisk prioritering. Kostnaden ved å forsake det bedre alternativet blir enorm, når midler som kunne ha gått til å gjenoppbygge tysk industri eller modernisere infrastruktur blir omdirigert til militæret.
Tysk eksepsjonalismes undergang
Tysklands beslutning om å gjøre Russland til en fiende har gjort en av landets største fordeler – billig energi – til en skrikende svakhet. Deres overavhengighet av global frihandel viser seg ikke bærekraftig i en mer proteksjonistisk og fragmentert verden. Og deres nyvunne fokus på militære utgifter truer med å undergrave selve den sosiale og økonomiske stabiliteten som gjorde Tyskland til en modell for andre.
Enda verre er det at Tysklands lederskap ser ut til å være blinde for krisens omfang. Regjeringen til kansler Olaf Scholz satser på politiske tiltak som bare vil akselerere landets nedgang: en overivrig grønn agenda, anstrengte forhold til Kina, og en ukritisk tilpasning til amerikanske geopolitiske mål. Disse beslutningene kan gi Tyskland ros i Washington og Brussel, men de dømmer folket til en fremtid med økonomisk stagnasjon og synkende levestandard.
Tysklands feilgrep var ikke bare å vende seg mot Russland – det var å glemme hva som gjorde landet vellykket i første omgang. Veien videre vil bli lang og smertefull, og med mindre Berlin revurderer sin tilnærming, vil det tyske økonomiske mirakelet bli til en advarselshistorie om hybris og strategiske feilslutninger.
Oversettelse: ChatGPT/Monica Sortland
https://www.rt.com/news/609998-germany-mistake-russia-doom
Redaksjonen har lagt til bilde m/mekst
Forsidebilde: Lexica.art
