Derimot: To sider av samme sak: Kultur og identitet – Derimot

derimot.no:

Jeg republiserer dette innlegget fordi det er viktig å understreke at det som er kjempet igjennom av velferdsgoder i Norge er en del av vår arv og kultur. Disse er forankret i den norske staten og den undergraves nå ved at den skal tilpasses en langt større enhet (EU) men også globalt.

Vi er i ferd med å miste våre historiske røtter som ofres på det vi kan kalle mangfoldets alter. Det kan bli en langt høyere pris å betale enn det mange forestiller seg. Kapitalen som ikke lenger har noen fedreland hakker løs på alle tilkjempete velferdsordninger som svekkes hele tiden, f.eks. billig elektrisk kraft til alle. Men også på andre områder svekkes velferden hele tiden.

Det vi hadde råd til da landet var fattigere har vi ikke lenger penger til – for de med dårligst økonomi. Mens de rike beriker seg hele tiden. En del av vår kulturarv er likestillingen, ikke bare i kjønn men også i inntekt.

Knut Lindtner
Redaktør

Kultur og identitet

Jeg reagerer på forsøkene jeg kan se i mediene på å bortforklare at det er forskjeller mellom kulturer på mange nivå – også når det gjelder synet på kvinner. Jeg er også overrasket over at deler av det som definerer seg som venstresiden i Norge ikke forstår at den ukontrollerte importen av særlig unge menn fra Midt-Østen vil få konsekvenser for velferdstaten – enten ved at de havner som billig arbeidskraft på siden av den organiserte arbeiderbevegelsen (kultur/holdninger/manglende demokratisk trening osv.), eller ved at de faller helt ut av arbeidslivet – som sosialklienter eller på andre måter (eks. organisert kriminalitet). Unntakene klarer seg bra, men det er regelen som er politisk viktig. Det er den som må undersøkes og vurderes.

Og dette skyldes ikke at de er dårlige mennesker, men at de er vokset opp i en annen kultur under helt andre betingelser. Deres holdninger til offentlig virksomhet og fellesskapsløsninger er hos mange helt andre enn det som er vanlig i Norge. Som veileder for flyktningkonsulenter i flere kommuner har jeg sett dette. Mange innvandrere anser staten som en fiende – erfaringer de har med seg fra hjemlandet – politiet som fiendens redskap og ikke som et verktøy for å gi befolkningen trygghet. Holdningen til offentlige velferdstiltak blir deretter. Deres erfaringer (kultur i videste forstand) er helt annerledes enn den vi er vokset opp med – både på godt og vondt.

Naturligvis gjelder ikke dette alle – det er det billige retoriske poenget som nå brukes. Solskinns-eksemplene trekkes frem hele tiden – og alt som går galt oversees eller bortforklares. Dessverre er dette nokså systematisk i mediene. Ikke alle fra vårt land er like bra heller – men når en bruker unntakene som eksempler, blir det helt feil.

(Nasjonal)staten er faktisk et av de viktigste vernene befolkningen har for den velferden den har kjempet seg til gjennom fagbevegelsen og dens kamp for velferdsordninger for alle, gjennom andre massebevegelser som kvinnekamp, fredskamp, kamp mot overnasjonale organ som EU/EØS osv.

Mennesker fra en annen kultur mangler ofte både direkte (egen erfaring) og indirekte (oppvekst, familie, venner, samfunn) den felles erfaringen som ligger til grunn for den norske velferdstaten. Og en slik erfaring sitter ikke i bevisstheten, som klare tanker, men i «ryggmargen» som innarbeidete holdninger, som kulturelle «styringsprogrammer» for adferd. Det gjelder alle mennesker – i alle land.

Det er nedvurdering av særlig norsk fagbevegelse og norsk arbeiderbevegelse sin kamp for demokratiske, økonomiske og velferdsmessige retter når en sier at kulturen er av underordnet betydning. Kulturen er faktisk en av de viktigste bærebjelkene for vår nasjonale identitet.

Den norske kulturen er en viktig demokratisk og kulturell bærebjelke i en verden der korrupsjon, urettferdighet, manglende demokratiske tradisjoner, henrettelser, overgrep, vold og kvinneundertrykkelse er mer utbredt enn det vi liker å tenke på. Den norske kulturen er langt fra perfekt, men den er viktig som et fyrtårn i en urolig verden.

Knut Lindtner

Artikkelen er hentet fra derimot.no sitt rikholdige arkiv

Les artikkelen direkte på derimot.no