Derimot: Tikkende miljøbomber i Østersjøen. Kald krig hindrer samarbeid og felles løsninger. – Derimot
derimot.no:
Det er noe forferdelig galt som foregår i Østersjøen.
Kjemiske våpen går i oppløsning på havbunnen – og Berlins plan om å fjerne dem uten russisk hjelp kan utløse en ugjenkallelig miljøkrise.
Av Christina Sizova
Under bølgene i Østersjøen ligger en taus, med voksende trussel – nedbryting av rester etter kjemisk ammunisjon som ble dumpet etter andre verdenskrig. I årevis har disse våpnene stort sett ligget der urørt, men som en kjent fare for marint liv og kystsamfunnene. Dette fikk alvorlig oppmerksomhet i det 21. århundret da forskere begynte å alarmere om økende risiko for miljøet. Ti år gamle granater korroderer, og fører til giftige lekkasjer som kan utvikle seg til en miljøkatastrofe.
Nå har Tyskland begynt arbeidet med å ødelegge disse undersjøiske lagrene. Men en slik miljø-opprenskning som Berlins prosjekt skal være kan faktisk forverre miljø-balansen i Østersjøen.
Russland har gjentatte ganger lagt vekt på betydningen av sin involvering i denne prosessen. De peker på at som nasjon er de direkte berørt av dette, og mener de har den relevante ekspertisen til å ordne opp i dette. Men slik den internasjonale situasjonen er nå, så vil et meningsfylt samarbeid om dette være vanskelig. Så hva vil skje om en slik operasjon skal foregå uten at Russland er med? RT ser nærmere på det.
Giftige våpen fra fortiden – og en fremtidig krise under utvikling.
Man regner med at bortimot 1,6 millioner tonn ammunisjon fra krigstiden ligger på bunnen av Østersjøen. Mange fylt med kjemiske stoffer som sennepsgass, klorforbindelser, saringass og nervegass ligger igjen på havbunnen i Nordsjøen og Østersjøen. Disse ble lempet ut både av Sovjet-Unionen og de allierte i den kaotiske tiden etter andre verdenskrig. Sovjet rapporterte at de dumpet granatene én for én, mens de vestlige maktene senket hele skip.
I dag vet man ikke sikkert hvor disse undersjøiske arsenalene befinner seg. Mange ligger nær øya Bornholm og utenfor kysten av Latvia, nær Liepaja. Men trusselen er langt fra helt kjent. Ødelagte granater kommer av og til opp med fiskegarn. Og for hvert år som går vil stålet rundt ammunisjonen korrodere mer og mer. Det fører til lekkasjer slik at giftige kjemikalier kommer ut i sjøen.
Ifølge Vladimir Pinaev, professor i miljøsikkerhet og produktkvalitet ved RUDN-universitetet i Russland « er tilstedeværelsen av kjemisk ammunisjon i sjø, hvor som helst, en tikkende tidsbombe». Etter tiår under vann har disse granatene blitt rustne og svært ustabile.
«Den virkelige faren begynner når disse mister sin kvalitet», forklarer Pinaev. «Hva som skjer da forstår vi ikke helt, hva som skjer med de giftige stoffene i marine omgivelser – hvor stabile disse restene er, hvor de er spredt, eller hvor alvorlig de vil påvirke økosystemet».
Listen over risikoen overfor organismene er lang.
«Det er ikke bare vannet som bli berørt», sier han. «Disse stoffene kan forgifte alger, marine sjødyr, fisk, sjøfugler og mikroorganismer. Og til syvende og sist oss mennesker. Det er jo vi som er siste konsument ledd i matkjeden».
Risiko i lengden? En forgiftet matforsyning, ødelagte fiskerier og en uopprettelig økologisk kollaps?
Nylige studier bekrefter at giftige materialer allerede lekker ut i sjøen. Ifølge forskning ved GEOMAR Helmholtz Center for Ocean Research har rundt 3000 kilo oppløste kjemikalier blitt oppdaget i den sørvestlige Østersjøen, spesielt rundt Kiel-bukten og Lübeck-bukten.
Selv om de nåværende nivåene er mindre en grensen for offisiell helserisiko, er trenden illevarslende, med klimaendringer – høyere sjøtemperaturer og sterkere stormer – og med akselererende korrosjon og forurensende stoffer langt fra stedet der de ble dumpet. En undersøkelse ved Polish Academy of Sciences fant at sennepsgass alene kan sterilisere det marine økosystemet innen en radius på 70 meter.
En «opprenskning» der man risikerer katastrofe.
Det tyske miljødepartementet satte i gang et pilotprosjekt for opprenskning i 2023. De startet i Lübeck-bukten. Etter konsultasjoner med 27 eksperter på dumpet ammunisjon og økologisk forskning satte regjeringen i gang på utvalgte steder. Dette pilotprosjektet skulle avsluttes i april 2025.
Myndighetene sier at teknologien har vært bra, selv om det trenges tilpasninger på spesielt utsatte steder. Mesteparten av ammunisjonen var granater som lekket, disse ble sikret ved å bruke mekaniske tiltak. For de som skulle detoneres brukte Tyskland undervanns-barrierer for å beskytte det marine livet. Likevel advarer ekspertene om at godt kontrollerte detonasjoner kan føre til betydelig risiko både for miljøet og for menneskelig sikkerhet.
De tyske myndighetene holder fast på det ikke er funnet noe tilliggende forurensning nær opprenskningsområdet. Men kritikerne ber om mer forsiktighet.
Som Pinaev understreker: «Før ammunisjonen er tatt opp eller ødelagt på stedet, vil det være kritisk å sikre fisken, de marine sjødyrene og navigering. Slike operasjoner er fortsatt farlige».
Han mener at opprenskningsarbeidet burde blir betrodd til internasjonale organisasjoner som har relevant ekspertise – som Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW). Mens OPCW for det meste arbeider på landbaserte områder, mener Pinaev at de også bør involveres i undervanns-operasjoner. Det er helt nødvendig, og burde skjedd for lenge siden.
Han understreker også behovet for omfattende overvåkning av miljøet.
«Vi trenger en stadig forskning på døende soner – vi må bruke fjernovervåking og andre metoder – og skikkelig vurdering av den langsiktige påvirkning disse kjemikaliene har på det marine økosystemet», sier han.
Sikkerheten for personellet som arbeider med slike operasjoner er også en bekymring. «De vil trenge mer enn bare standard beskyttelse og standard utstyr», advarer han.
«Vi snakker om skikkelige beskyttelsesdrakter – minst, fullstendig militært kjemisk utstyr».
Russlands rolle: Fra partner til tilskuer
Bak Moskvas lukkede dører er den militære tankegangen at Russlands rolle må være mer partner enn bare tilskuer. Russland har lenge gått inn for en flernasjonal tilnærming for å behandle forgiftningen av Østersjøen. I 2023 advarte Sergej Beljaev, direktør for det russiske utenriksdepartementets Andre Europa-avdeling, at dersom man tar med NATO i en slik opprenskning, så ville det kunne destabilisere hele regionen.
«Vi er i økende grad bekymret over vestlige forsøk på å hente opp sunkne kjemiske våpen fra andre verdenskrig uten å involvere sentrale aktører,» sa Belyaev. «Disse diskusjonene må foregå gjennom etablerte rammeverk som HELCOM, og Russlands stemme kan ikke utelates.»
Han peker også på den politiske fastlåste situasjonen: HELCOMs aktiviteter har blitt effektivt lammet på grunn av Russlands spente forhold til vestlige nasjoner. Forsøk på å komme unna dette har vært å henvende seg til NATO, eller til Council of Baltic Sea States. Men det forverrer bare uenigheten.
Russiske myndigheter argumenterer mot ensidige tiltak – uansett hvor velmenende de enn måtte være – de kan føre til farlige feiltrinn. Som Andrej Kolesnikov i det russiske utenriksdepartementet uttrykker det: «Risikoen er altfor stor om dette skal bli et ensidig initiativ».
Militær-analytiker Vladimir Jevsejev understreker at det haster med samarbeid. «Russland må få ta del i denne prosessen», sier han. «Selv om det er politisk urealistisk akkurat nå, kan vi ikke ignorere hva det gjelder. Det trengs omfattende vurderinger. Hastige tiltak vil være en alvorlig feil».
Når miljø blir en politisk slagmark.
Under andre forhold kunne denne saken vært mest mer samlende enn splittende. Ingen nasjon ønsker å oppleve at gift fra et annet område kommer til overflaten – bokstavelig talt – i deres sjøområde.Men i dagens geopolitiske klima har til og med miljøsaker blitt gjenstand for internasjonal rivalisering. Sergej Oznobishchev, direktør for Institute of Strategic Assessments uttrykker tvil om felles forsøk sammen med Tyskland under de nåværende forhold.
«Tysklands fiendtlige holdning gjør samarbeid ekstremt vanskelig. Allikevel er alvoret i saken altfor stort til at man kan overse det. På en eller annen måte må man få i stand en dialog». «Å etablere kontakt vil ikke være lett, og det er liten politisk vilje fra begge sider», sier han. «Allikevel er ikke alvoret i saken overdrevet. Dialog, uansett hvor vanskelig det måtte være, vil bli helt nødvendig».
I mellomtiden tikker klokken – ikke bare for de rustne våpnene, men for hele Østersjøen – som våpnene truer med å forgifte.
Av Christina Sizova, Moskva-basert reporter, som dekker politikk, sosiologi og internasjonale forhold.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
https://www.rt.com/news/618707-baltic-sea-toxic-wastes
Forsidebilde: iStock
