Derimot: Tidligere levde palestinere og jøder sammen. Hva hindrer fred i Palestina? – Derimot
derimot.no:
Av Trond Ali Linstad
Lars Gule skriver i denne avis (Klassekampen) torsdag 15. februar om Palestina under overskriften «To folk, ett land». Men han tar feil. Gule mener religion og nasjonalisme på begge sider, blant både jøder og palestinere, ligger til grunn for konflikten og hindrer fred. Det er en feilkonstruksjon.
Jøder og palestinere har lang erfaring med å leve sammen i Palestina før konflikten oppsto; hver med egen religion. Konflikten oppsto med sionismen – en jødisk politisk ideologi som hentet fram religionen for å gi tyngde til sine politiske mål. Gjennom religionens mulige innhold av eksklusivitet, aggressiv og rasisme ble jøder formet som en nasjonal gruppe i Palestina, slik vi der ser den i Gaza.
Og når vi omtaler den nasjonale siden: den var ikke nødvendigvis knyttet til Palestina. Theodor Hertz, sionismens grunnlegger, vurderte områder både i Sør-Amerika og Afrika, som i dagens Kenya, for den jødiske staten.
En sionistisk kollega til Theodor Herzl, Max Nordau, sendte to rabbinere til Palestina for å undersøke mulighetene for en jødisk stat der. Rapporten deres konkluderte slik: «Bruden er vakker, men gift til en annen mann.»
«Den andre» var palestinerne! Som ble fordrevet fra landet; sionistene drev etnisk rensing. Det er konfliktens opphav.
NB. Denne artikkel er refusert i Klassekampen. Merk: Klassekampen er en pro-sionistisk avis. Noter det.
Faksimile av Lars Gule’s artikkel i Klassekampen:
