Derimot: Terrorangrepet mot Iran: Hele planeten holdes som gissel av en dødskult. – Derimot
derimot.no:
Av Pepe Escobar
Det er ikke rart at Washington er med. Dette er nå sirkus-ringmesterens krig.
La oss gå rett til saken. Det ødeleggende angrepet på Iran av den psykopatologiske folkemordsdrivende «utvalgte» etno-supremacisten som ble opprettet i Tel Aviv – en de facto krigserklæring – ble koordinert i detalj med USAs president, sirkusdirektør Donald Trump.
Denne infantilisme-rammede Narcissus druknet i dammen av sitt eget bilde avslørte spillet, seg selv, i et usammenhengende innlegg. Utvalgte høydepunkter:
«Jeg ga Iran sjanse etter sjanse til å inngå en avtale». Ingen «avtale»; faktisk hans ensidige krav. Tross alt torpederte han den opprinnelige avtalen, JCPOA, fordi det ikke var hans «avtale».
«Jeg fortalte dem at det ville bli mye verre enn noe de vet, forventet eller ble fortalt.» Beslutningen om å angripe var allerede tatt.
«Visse iranske hardlinere talte tappert, men (…) de er alle DØDE nå, og det vil bare bli verre!» Med territoriet følger jubel.
«De neste allerede planlagte angrepene blir enda mer brutale.» Fullstendig samsvar med den karakteristiske israelske «halshuggings»-strategien.
«Iran må inngå en avtale før det ikke er noe igjen, og redde det som en gang var kjent som det iranske imperiet». Det var det persiske (kursiverte) imperiet – men tross alt er dette en mann som ikke leser eller studerer. Legg merke til diplomatiets kunst: Ta min avtale, eller fall død om.
Dette – glødende – tiåret ble lansert av et attentat på general Soleimani i Bagdad, som jeg understreket i boken min fra 2021, «Raging Twenties». Han var på et diplomatisk oppdrag. Det grønne lyset kom personlig fra daværende president i USA, Donald Trump.
Midten av de rasende tjueårene er nå kastet på randen av en ødeleggende krig i Vest-Asia, med globale konsekvenser, av seriemordet på IRGC-ledelsen i Teheran, utført av den psyko-folkemordsdrevne sionistiske enheten. Etter en omfattende kabuki av bedrag, kom grønt lys til Tel Aviv – bare gjør det – også fra USAs president, Trump 2.0 (som hevdet at han var «klar» over angrepene).
En forebyggende krig mot BRICS
Den psykopatologiske folkemordsmesterplanen er å tvinge Teheran til å kapitulere – uten engang å kjempe. Innledningen, kabuki, ble mesterlig utført. De indirekte atomforhandlingene i Oman ble tatt alvorlig i Teheran, og lullet den iranske ledelsen, både sivil og militær, i søvn. De falt i fellen og ble bokstavelig talt fanget i søvne.
Ayatollah Khamenei – som selv er i fysisk fare, ettersom Israel anvender den samme halshuggingsmodellen som de slapp løs på Hizbollah – har en svært tøff avgjørelse å ta: kapitulasjon eller total krig. Det vil bli total krig – og med USA som en direkte deltaker.
Den iranske ledelsen – egentlig mer det pezeshkianske presidentskapet, stappfullt av tilhengere av en «tilpasning» med Vesten – ble indusert i en falsk følelse av sikkerhet, og glemte at seriemordere ikke driver med diplomati.
Så prisen Iran må betale nå, vil bli enda mer uutholdelig. Teheran vil reagere – forutsatt at kapasitetene fortsatt er på plass. I dette tilfellet risikerer oljeindustrien å bli ødelagt. Det er et åpent spørsmål om to andre topp BRICS-medlemmer ved siden av Iran – Russland og Kina – av forskjellige grunner vil tillate at det skjer.
Og hvis vi skulle gå inn i dette farlige territoriet, kan Iran spille det ultimate kortet: stenge Hormuzstredet og få verdensøkonomien til å kollapse.
Angrepet på Iran, fullt ut støttet av Kaosimperiet, er fremfor alt et forebyggende angrep på BRICS-energikjernen. Det er en del av den keiserlige krigen mot BRICS, spesielt Russland-Kina. Moskva og Beijing må trekke de nødvendige konklusjonene i sanntid.
Iran, Kina og Russland er knyttet sammen av sammenkoblede strategiske partnerskap. Forrige måned var jeg i Iran og fulgte fremdriften til den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC), som forbinder Russland, Iran og India. Dette er bare ett av en rekke viktige strategiske infrastrukturprosjekter som vil styrke enda mer eurasisk økonomisk tilknytning. En ødeleggende krig i Vest-Asia, og et kollapsende Iran, vil representere et drepende slag mot økt integrasjon i Eurasia.
Det er akkurat det som passer til imperiets planer.
Så det er ikke rart at Washington er med på det. Dette er nå sirkus-ringmester-krigen.
En ødeleggende respons; atomvåpen eller kapitulasjon
Teherans budskap er: «Vi startet ikke krigen, men Iran vil bestemme hvordan den ender.»
Det brennende spørsmålet er om de fortsatt har en betydelig avskrekkings- – og offensiv – kapasitet.
Folkemorderne angriper ballistiske missillagringssystemer etter eget forgodtbefinnende i Irans nordvestlige del og til og med den sivile flyplassen Mehrabad i Teheran. Luftforsvar er ikke å se noe sted. Det er utrolig smertefullt å se på.
IDFs spinn – ingenting bekreftet så langt – hevder at noen missilsiloer og mobile komplekser ble ødelagt allerede før de ble satt i kampberedskap. Likevel er faktum at det overveldende flertallet av Irans enorme arsenal av ballistiske missiler er lagret i dype, dype underjordiske siloer og tunneler, i stand til å motstå massive luftangrep og overbelastet luftforsvar.
For øyeblikket er Teheran uhyggelig stille. Det gir mening, fordi de må, på rekordtid, gjenopprette en enhetlig kommandokjede som ble knust av angrepene; sørge for at missilutskytningsramper kan utplasseres og ikke nøytraliseres av israelsk luftherredømme; omorganisere True Promise 3-operasjonen, som var klar til å gå i gang, slik noen av oss lærte i Teheran forrige måned, men nå tilpasset den nye situasjonen (inkludert tap); og planlegge hvordan de skal gi smertefulle slag mot Israels økonomiske infrastruktur.
Det finnes ingen bevis for at angrepene ødela Irans atominfrastruktur – som er begravd dypt under jorden. Slik det ser ut nå, lærer ledelsen i Teheran på den harde måten at diplomati – komiteer, brev til FN, uttalelser til IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået), ministermøter – alt dette er uthulet når det gjelder jungelens lov.
Iranere var naive nok til å la IAEA besøke deres strategiske steder, da spioner samlet all informasjonen de trengte for å legge til rette for israelske angrep. Nord-Korea ville aldri ha falt i en slik felle.
Elimineringen av en toppfigur som Ali Shamkhani, Khameneis viktigste rådgiver, Irans ledende atomforhandler, med flere tiår med innflytelse på tvers av IRGC og etterretningsapparatet, er et alvorlig slag.
Å systematisk utslette Irans militære og diplomatiske lederskap i løpet av få timer passer til begrunnelsen for å knuse Khameneis nære krets. Dette startet for lenge siden med det Trump-beordrete drapet på Soleimani og inkluderer absolutt den mystiske døden til tidligere president Raisi og utenriksminister Abdollahian i den tvilsomme helikopter-«ulykken». Det handler om å skape forutsetninger for regimeskifte.
På en sjelden lovende tone lot IRGC (Irans revolusjonsgarde) det bli kjent, før angrepene, at de har utviklet en hemmelig teknologi for å intensivere virkningen av missilene deres på Israel.
Vi er alle ryttere på stormen nå. Nok en gang finnes det ingen vei ut: enten et ødeleggende slag mot de psykotiske folkemorderne, eller Iran setter sammen et atomvåpen på kort tid. Det tredje alternativet er kapitulasjon, emaskulering og regimeskifte.
I mellomtiden er hele planeten gissel for en dødelig trussel. Andrea Zhok er professor i moralfilosofi ved Universitetet i Milano, og bortsett fra sine briljante analyser skrev han forordet til den italienske utgaven av boken min Raging Twenties, som ble utgitt i fjor.
Professor Zhok har konsist påpekt hvordan ingen politisk konstruksjon i moderne historie har samlet en giftig kombinasjon av messiansk etnisk overherredømme; overlegen mangel på respekt for menneskeliv (alle andre, ikke «utvalgte», er uansett «amalek»); overlegen mangel på respekt for folkeretten; og ubegrenset tilgang til dødelig ildkraft.
Så hva skal man gjøre med en så glupsk, ukontrollerbar dødskult?
Hentet fra The UNZ Review, publisert 13. juni 2025
Oversatt fra engelsk av Southern Comfort.
Originalartikkel: The Whole Planet Is Being Kept Hostage by a Death Cult
Forsidefoto: Public domain
