Derimot: Technate VS Meritokrati. To modeller for rasjonell styring. – Derimot

derimot.no:

Av Terje Sørensen

I moderne samfunn er det en stadig pågående debatt om hvordan makt, ressurser og beslutningsmyndighet bør fordeles. Tradisjonelle demokratier, markedsøkonomier og meritokratiske systemer har lenge vært de dominerende modellene, men alternative styringsformer har også blitt foreslått. En av de mest radikale av disse er Technate, et teknokratisk samfunnssystem der eksperter og ingeniører styrer samfunnet basert på vitenskapelige og teknologiske prinsipper. En nærliggende, men vesensforskjellig modell, er meritokrati, hvor styring baseres på individuelle prestasjoner og kvalifikasjoner.

I denne artikkelen skal jeg se på forskjellene og likhetene mellom Technate og meritokrati, og hvordan de representerer to forskjellige måter å organisere samfunnet på.

Hva er et Technate?

Begrepet Technate ble utviklet av Technocracy Inc. på 1930-tallet i USA og refererer til en foreslått samfunnsmodell der økonomi og politikk erstattes av en vitenskapelig administrert planøkonomi. I stedet for å bruke penger og markedsøkonomi, skulle samfunnet styres ved hjelp av energi-regnskap, der produksjon og forbruk ble regulert ut fra tilgjengelige naturressurser og teknologisk kapasitet.

I et Technate ville makten ikke ligge hos folkevalgte politikere eller private økonomiske aktører, men hos eksperter innen teknologi, ingeniørvitenskap, ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Tanken var at vitenskapelige prinsipper ville gi en mer effektiv og bærekraftig samfunnsmodell enn den kaotiske og ofte korrupte politiske styringsmodellen.

Kjennetegn ved et Technate:

1. Vitenskapelig styring: Samfunnet administreres av eksperter innen relevante fagfelt, ikke av politikere eller økonomiske interesser.

2. Energi som økonomisk målestokk: Økonomien baseres ikke på penger, men på energien som kreves for å produsere varer og tjenester.

3. Automatisering og effektivitet: Teknologi og ingeniørkunst brukes for å maksimere produksjon og minimere menneskelig arbeidskraft.

4. Lik tilgang til ressurser: Ressursene fordeles etter behov og teknisk kapasitet, snarere enn markedskrefter eller individuell økonomisk status.

Hva er Meritokrati?

Meritokrati er et styringssystem der individer får makt og innflytelse basert på deres evner, utdanning og prestasjoner, snarere enn arv, sosial klasse eller politisk nettverk. Begrepet stammer fra det latinske ordet meritum (fortjeneste) og har vært et ideal i mange moderne demokratier.

I et meritokratisk samfunn har alle, i teorien, like muligheter til å klatre i systemet, men kun de mest kvalifiserte får de viktigste rollene. Systemet fungerer best i samfunn med høy sosial mobilitet og tilgang til utdanning.

Kjennetegn ved Meritokrati:

1. Konkurransebasert avansement: Individuelle prestasjoner og evner avgjør hvem som får makt og innflytelse.

2. Lik tilgang til muligheter: Alle har i prinsippet samme mulighet til å lykkes, men de mest talentfulle når høyest.

3. Kompetansebasert styring: Beslutningstakere velges basert på evne, ikke arv eller popularitet.

4. Markedsøkonomi og privat initiativ: Meritokratiske samfunn er ofte kapitalistiske og vektlegger individuell innsats.

Likheter mellom Technate og Meritokrati

Selv om Technate og meritokrati er ulike systemer, har de noen fellesnevnere:

1. Begge favoriserer ekspertise
– I både Technate og meritokrati er det de mest kompetente individene som styrer. Forskjellen er at i meritokrati kan disse komme fra ulike felt (økonomi, politikk, jus), mens i et Technate vil det utelukkende være teknologer, ingeniører og forskere som har makten.

2. Begge søker effektivitet
– Både Technate og meritokrati er bygget på ideen om at samfunnet bør styres på en rasjonell og effektiv måte, og ikke overlates til tilfeldige politiske beslutninger eller arvelig makt.

3. Begge er meritbaserte
– Selv om Technate ikke er en meritokrati i tradisjonell forstand, krever det likevel at de som styrer har spesialisert kunnskap og evne til å ta vitenskapelige beslutninger.

Hovedforskjellene mellom Technate og Meritokrati

Til tross for noen likheter, er de to systemene fundamentalt forskjellige, her er noen forskjeller:

Technate
Maktgrunnlag: Teknologisk ekspertise og vitenskapelig planlegging
Politisk system: Ingen tradisjonell politikk eller valg
Økonomisk modell: Energi-regnskap, ikke penger
Samfunnsmål: Bærekraftig ressursfordeling og teknologisk optimalisering
Styringsstruktur: Sentralisert teknokratisk administrasjon

Meritokrati
Maktgrunnlag: Individuelle prestasjoner og evner
Politisk system: Konkurransepreget karrieresystem
Økonomisk modell: Markedsøkonomi og kapitalisme
Samfunnsmål: Innovasjon og individuell fremgang
Styringsstruktur: Desentralisert elitebasert styring

Hvorfor har ikke Technate blitt realisert?

En av grunnene til at Technate aldri har blitt implementert i noen større skala, er at det krever en fullstendig omstrukturering av økonomi, politikk og samfunn. Mange kritikere mener at ideen er utopisk, siden den forutsetter en svært høy grad av enighet og teknologisk koordinering.

I tillegg har demokratisk styring og økonomisk frihet vært dominerende verdier i Vesten. Å erstatte disse med en teknokratisk styringsmodell ville kreve radikale samfunnsendringer, og det er tvilsomt om befolkningen ville akseptert et slikt system.

Er meritokrati en bedre løsning?

Meritokrati er allerede delvis implementert i moderne samfunn, spesielt i utdanningssystemer og næringslivet. Likevel har det sine svakheter:

1. Ulikhet i utgangspunktet: Selv i meritokratiske samfunn er det ikke alle som har lik tilgang til utdanning og muligheter, noe som skaper sosiale skiller.

2. Problemet med maktkonsentrasjon: De som er på toppen i et meritokratisk system, kan ha insentiver til å bevare sin posisjon og hindre ny konkurranse.

3. Ikke nødvendigvis etisk riktig: Et samfunn der kun de mest kompetente får makt, kan bli elitistisk og neglisjere verdier som medmenneskelighet og demokrati.

Oppsummering

Technate og meritokrati er to forskjellige modeller for rasjonell styring. Technate er en radikal visjon der teknologer og ingeniører styrer et ressursoptimalisert samfunn uten markedskrefter eller politikk. Meritokrati, på den annen side, er et mer realistisk system som bygger på at individer avanserer basert på ferdigheter og prestasjoner.

Selv om begge systemer verdsetter ekspertise og effektivitet, er Technate en utopisk visjon, mens meritokrati er en praktisk modell som delvis er implementert i moderne samfunn. Spørsmålet er ikke bare hvilket system som er mest effektivt, men også hvilket som best ivaretar menneskelig frihet, rettferdighet og sosial stabilitet.


Referanser:

Technate: En artikkel på Technocracy Wiki som beskriver konseptet «Technate» og dets opprinnelse.
technocracy.fandom.com

Meritokrati: En artikkel på Wikipedia som forklarer hva meritokrati er, dets historiske bakgrunn og hvordan det fungerer som styreform.
no.wikipedia.org

Teknokrati: En artikkel i Store norske leksikon som beskriver teknokrati, dets likheter med meritokrati, og hvordan makt fordeles basert på kunnskap og kompetanse.
snl.no

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...