Derimot: Svenskene med nye tiltak i migrasjonspolitikken: Hvordan er situasjonen i de to andre skandinaviske landene? – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Sverige har nylig annonsert at de vil betale immigranter for å returnere til sine hjemland som en del av et paradigmeskifte i landets migrasjonspolitikk. Fra og med 2026 vil innvandrere kunne motta opptil 350.000 svenske kroner for å frivillig forlate landet, som er en betydelig økning fra det eksisterende tilskuddssystemet. Tiltaket kommer etter en generell innstramming i Sveriges migrasjonspolitikk, der landet tidligere ble sett på som en «humanitær supermakt» under flyktningkrisen i 2015, da de tok imot over 160.000 asylsøkere.
Denne åpne-dør politikken har imidlertid ført til økende voldskriminalitet, hvor statistikken viser at en betydelig andel av skytevåpenkriminalitet involverer personer med innvandrerbakgrunn. Den svenske statsministeren Ulf Kristersson har nå lovet å bekjempe migrantkriminalitet ved å blant annet involvere militæret i kampen mot kriminelle gjenger og fremskynde deportasjoner av kriminelle innvandrere.
Danmark har gjennomført en lignende stram linje, der deportasjonslover har blitt skjerpet, flyktningkvotene senket og verdisaker fra immigranter blir inndratt for å dekke statens kostnader. Danmark tilbyr også økonomiske incentiver, med opptil 150.600 danske kroner for de som velger å forlate landet.
I Norge har innvandringspolitikken også vært et sentralt tema, men landet har valgt en mer forsiktig tilnærming. Selv om det har vært innstramminger, som reduksjon i kvoter for asylsøkere og strengere krav for permanent opphold, har Norge fortsatt et fokus på integrering og internasjonale forpliktelser. Norge prioriterer tiltak som språkopplæring og arbeidstrening for å sikre at de som får opphold, kan bidra til samfunnet, samtidig som deportasjoner skjerpes for kriminelle innvandrere.
Innstramminger i Norge:
1. Reduksjon av kvoter for asylsøkere: Norge har gjennomført reduksjoner i antall asylsøkere og flyktninger som tas imot hvert år. Dette har vært en del av en større trend i Europa med strengere kontroll av migrasjon.
2. Strengere krav for permanent opphold: Kravene for å få permanent opphold i Norge har blitt skjerpet. Dette inkluderer krav til språkferdigheter og samfunnskunnskap, samt krav om å kunne forsørge seg selv.
3. Innvandring fra ikke-EU-land: Som i Danmark har Norge også strammet inn politikken knyttet til migrasjon fra ikke-EU-land. Dette inkluderer innstramminger i familiegjenforening og strengere vurdering av beskyttelsesbehov.
4. Utvisning og tilbakeføring: Norge har forandret litt på deportasjonslovgivningen, spesielt for kriminelle asylsøkere eller innvandrere som ikke oppfyller kravene for opphold. Dette ligner til en viss grad på Danmarks politikk, selv om Norge ikke har gått like langt som Danmark med økonomiske incentiver for å få folk til å forlate landet.
Norsk modell:
Norge har fortsatt å prioritere integrering, med særlig vekt på språkopplæring, arbeidstrening, og tiltak for å sikre at de som får opphold, kan bidra til det norske samfunnet. Den norske regjeringen har også lagt vekt på internasjonalt samarbeid og humanitære forpliktelser, særlig gjennom FNs kvotesystem for flyktninger.
Norge befinner seg dermed i en mellomposisjon, med både innstramminger i linje med europeiske trender, men også med et sterkt fokus på integrering og internasjonalt samarbeid.
Skandinavia sett under ett
Samlet sett er trenden i Skandinavia en gradvis innstramming av migrasjonspolitikken, med Sverige og Danmark som går lengst i å innføre økonomiske incentiver for hjemreise, mens Norge opprettholder fortsatt en mer moderat linje med vekt på integrering og internasjonale forpliktelser.
Tekstinspirasjonskilder: Sweden to pay immigrants to leave + andre ulike internettsider
