Derimot: StrømpriseneStore demonstrasjonstog mot strømprisene

derimot.no:

Kampen om å få tilbake våre lave strømpriser er en kamp med stor nasjonal politisk sprengkraft. De høye markedsstyrte strømprisene truer hele det nasjonale grunnlaget for næringslivet og dermed vår velstand. Den bastante politiske eliten med sitt ignorante og løgnaktige budskap avslører seg som en udemokratisk elite. En sånn kamp krever sterkere tiltak enn den tradisjonelle markeringa på plenen foran Stortinget av dem som miljøminister Eide bare «tror det er ganske marginale grupper som har gjort ganske mye ut av seg». Demonstrasjonstog med titusener i ring rundt Stortinget, EU-kommisjonens ambassade i Norge, er nødvendig for å ha håp om å presse Høyre-/Ap-partiet til fornuft. Demonstrasjon med oppslutning fra hele Østlandet må planlegges nå og gjennomføres før jul og før prisene blir på 10 kroner kilowatt-timen, om ikke det dobbelte.

Hentet fra politikus.no
Ove Bengt Berg

Høyre-/Ap-klikken fortsetter å ture fram, «samma hva vi støter på»
Når Stortinget samles 19. september, etter å ha vært «hasteinnkalt» i flere uker, blir de møtt med en markering på formiddagen og en to timers demonstrasjon på slutten av normal arbeidstid. Det er et viktig tiltak som fortjener stor oppslutning.

Hva Stortinget kommer til å vedta den dagen er allerede helt klart: Et overveldende flertall avviser en norsk makspris og noe som helst brudd med det europeiske prisnivået. Næringskomiteen på Stortinget, med ansvar for norsk næringsliv, reiser like godt til Sør-Amerika når norsk næringslivs grunnlag skal behandles. Markeringene foran Stortinget er representantene vant til som «nulliteter». Og viktigere: Virker de særlig mobiliserende på folk flest? Eller politikk-endrende?

Store demonstrasjonstog nødvendig for å svekke Høyre-/Ap-politikken
Nei til EU-demonstrasjoner rundt Stortinget opprørte Kåre Willoch da han så toget fra vinduene i Stortingssalen. Han reagerte heftig mot det han kalte «Gatens parlament». Finnes det en reell nasjonal opposisjon, må titusener mobiliseres mot den styrende Høyre-/Ap-klikken. Mange føtter på gata virker mer enn de som etter Espen B. Eide er «ganske marginale grupper som har gjort mye ut av seg».

Og ett krav: Makspris på strøm 35 øre kWt. (Nøyaktig pris må arrangørene enes om).

Målestokken for mobilisering og antall deltakere i toget er: 35 000 mot EU i 1994, 60 000 mot Irak-krigen i 2003, 40 000 mot drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og 40 000 mot kraftledninger gjennom Nordmarka i 1946. Finnes det noen politiske aktivister som er i stand til å mobilisere fra munn til munn, fra hånd til hånd, for en sånn sak? Hvis ikke står det dårlig til med oss.

Viktig «brødkrav» — kimen til å svekke elitens udemokratiske makt
Om kravet er ett, bare om prisnivået, så har en slik motstand kimen i seg til å true det regimet i Europa som har styrt oss til å bli stadig mer underlagt markedskreftenes «frie spill». I tillegg svekkelsen gjennom det fattigdomsskapende «grønne skiftet» kombinert med tiltak som økt innvandring fra fattige land for mennesker med liten mulighet til arbeid og tilpasning. Sammen med særlig pensjonsnedskjæringene Europa rundt splittes statene både sosialt og kulturelt og skaper sosial usikkerhet for alminnelige mennesker. Kort sagt opprøret som Wolfgang Streeck har kalt «de utstøttes tilbakekomst». De som har måttet bære byrden av elitenes udemokratisk gjennomførte sosiale nedskjæringer og drømmerier.

Som Marcus Thrane skreiv allerede i 1849: «En kamp må begynne». Det er på høy tid.