Derimot: Stor fallhøyde, og nå faller han. Fra fredspresident til krigshisser. – Derimot
derimot.no:
Diplomatiet på dødsleiet – fra fredspresident til krigshisser
Upålitelig Trump
16. juni 2025, av Peter Haenseler
Dagen før andre runde med forhandlinger i Istanbul angrep Ukraina fly fra Russlands strategiske bombeflåte med droner skjult i lastebiler som var smuglet inn i Russland. Vi rapporterte om dette i artikkelen «Operasjon Spiderweb: Ukraina og NATOs angrep på Russland – et nytt Pearl Harbor? Full opptrapping? Er fanatikerne tilbake? Fakta og analyse.» Den militære skaden var ubetydelig; det som sto igjen var en propagandaseier for Vesten – ikke noe mer. Den 11. juni anstrengte Financial Times seg for å bevise at disse angrepene ble utført med kunstig intelligens, uten vestlig hjelp. FT burde kanskje holde seg til økonominyheter – dette var ren propaganda uten fnugg av bevis. Et svakt forsøk på å holde amerikanerne utenfor – uten deres hjelp ville angrepet ikke vært mulig.
Like etter fulgte et større israelsk angrep på Iran. The Times of Israel skrøt av at USA, sammen med israelerne, hadde gjennomført en flerlags desinformasjonskampanje for å få iranerne til å tro at et angrep ikke var nært forestående. Denne rapporten er troverdig, ettersom Trump ikke gjorde noen forsøk på å skjule USAs medvirkning i det israelske angrepet på Iran mot slutten av uken.
Men det er ikke alt – USAs utenriksminister Marco Rubio benektet USAs deltakelse og uttalte:
«I kveld tok Israel ensidig aksjon mot Iran. Vi er ikke involvert i angrepene mot Iran, og vår øverste prioritet er å beskytte amerikanske styrker i regionen.»
— Marco Rubio, 13. juni 2025
Dette viser at amerikanerne utvilsomt er involvert i dette dødelige spillet, og at Trump-administrasjonen ikke en gang klarer å koordinere seg internt. Ikke akkurat et tegn på profesjonalitet.
For noen timer siden kom en helomvending fra Trump:
Det er tydelig at det ikke lenger er mulig å vite hva USAs president egentlig tror eller gjør. For en fornøyelse det må være å forhandle med en slik person.
Uklare utviklinger i Midtøsten
Vi kan med dyster sikkerhet slå fast at det nå er fullt mulig at det siste kapittelet i den rekken av kriger USA har startet, har begynt i Midtøsten. Se vår artikkel «Blodbad forandrer verden – Del 2 – 9/11», hvor general Wesley Clark ga innsikt i USAs egentlige planer og hensikter tilbake i 2007:
General Clark om militærstrategien etter 11. september-angrepene
Målene var: Irak, Syria, Libanon, Somalia, Sudan – og til slutt Iran.
(Kilde: Clark-intervju på Democracy Now!)
I stedet for fem år, som USA opprinnelig planla for å «roe ned» disse landene, har det nå gått nesten 25 år. Men det ser ut til at amerikanerne til slutt har oppfylt Netanyahus ønske – han har i 25 år ønsket å angripe Iran.
Netanyahu jubler – målet nådd!
For noen uker siden, i artikkelen «Alt er mulig – dessverre», vurderte jeg brannen som ulmet rundt Iran som ikke-kritisk. I analysen min antok jeg at amerikanerne ikke var naive nok til å la seg trekke inn i en katastrofal krig basert på vrangforestillinger og Netanyahus imperiedrømmer. Kanskje var det jeg som var den naive.
Det er ennå ikke klart hvor mange eskaleringsnivåer som vil bli overskredet i dagene som kommer. Etter dette angrepet vil Iran imidlertid måtte svare militært – på en måte som gir både amerikanerne og israelerne eksistensielle bekymringer. Amerikanerne frykter for sin tilstedeværelse i Midtøsten, og israelerne for sin eksistens som stat. Det virker som Iran i prinsippet er i stand til å påføre både USA og Israel enorm skade, ettersom de – i motsetning til Israel og USA – har hypersoniske missiler. Vi vil snart se om de faktisk bestemmer seg for å bruke dem – og om de virkelig har denne slagkraften.
«Rasjonell tenkning fører deg forbi diplomatiets dødsleie og rett ut på feil spor.»
Diplomatiet på dødsleiet – fra fredspresident til krigshisser
Faren for at denne konflikten utvikler seg til en dødelig kamp mellom to nasjoner, bør ikke avfeies uten videre. Netanyahu har alltid vært en psykopat og sosiopat; folkemordet i Gaza vitner om dette. Nå befinner denne megalomane mannen seg også i en alvorlig politisk og helsemessig krise. Han vil derfor ikke ha det minste problem med å sette hele Midtøsten, sitt eget hjemland – ja, til og med hele verden – i brann.
Amerikanerne er kjent for å overvurdere seg selv totalt; den endeløse rekken av tapte kriger siden 1945 er bevis nok. Legg til den uhyggelige innflytelsen sionistene har på amerikansk utenrikspolitikk. Jeg avstår fra å bruke rasjonelle argumenter for å forutsi framtidig utvikling. Rasjonell tenkning fører deg forbi diplomatiets dødsleie og rett ut på feil spor.
Hvordan vil Russland reagere?
Den russiske tilliten til USA har allerede fått hard medfart som følge av det ukrainske droneangrepet, men russerne fortsetter sine diplomatiske bestrebelser uten å føle noe press – tiden spiller i Russlands favør. Jo lenger krigen i Ukraina varer, desto mindre vil være igjen av Ukraina.
Forholdet mellom Iran og Russland er nært. Begge er fullverdige medlemmer av BRICS og SCO, og gode relasjoner gagner begge parter – også gjennom NSTC (North-South Transport Corridor). Russland vil støtte Iran i denne konflikten, diplomatisk, logistisk og muligens også med våpenleveranser. Dersom det blir krig mellom USA og Iran, tviler jeg på at Russland vil gå til krig på Irans side – det ville gjøre en tredje verdenskrig til et faktum.
Hvordan vil Kina reagere?
Kina har også nære bånd til Iran, både via BRICS, SCO og som mottaker av iransk olje. Kinas avhengighet av iransk olje er betydelig, men ikke kritisk. Landet importerer hovedsakelig olje fra Russland og Saudi-Arabia. Jeg utelukker at Kina vil gå til krig på Irans side – av samme grunner som for Russland.
Hormuzstredet
Dersom Iran blokkerer Hormuzstredet, vil dette føre til ustabilitet i vestlige finansmarkeder – noe som kan bli farlig. Hormuz er verdens viktigste transportrute for olje. 20 % av verdens produksjon går gjennom denne stredet. Oljeprisen skjøt opp med 14 % fredag og stengte 7 % høyere. Dersom stredet blokkeres, kan oljeprisen nå 150 til 200 dollar fatet – gift for de allerede ustabile finansmarkedene.
Diplomatiet på dødsleiet
Da Donald Trump tiltrådte for sin andre presidentperiode, lovet han folket sitt – og hele verden – at han ikke bare skulle skape fred, men også forhindre kriger. Dette var ikke tomme løfter, men sannsynligvis løgner.
Mens det fortsatt var mulig å spekulere i Trumps personlige kjennskap til droneangrepet på Russland, falt masken helt i Iran-spørsmålet. Det svake håpet i Moskva og Teheran om at Donald Trump faktisk ønsket en fredelig løsning, er nå knust. Selv om Trump gjerne vil inngå avtaler, søker han ikke diplomatisk løsning – han fremsetter betingelser som er uakseptable for motparten og forsøker å «overbevise» gjennom ren maktbruk.
I tillegg bruker han skitne triks for å villede både Iran og Russland. Iran får tro at ingen angrep er nært forestående, og det ukrainske angrepet finner sted dagen før forhandlingene i Istanbul – fullt ut kjent og sannsynligvis koordinert av amerikanerne.
Skadene som israelerne har påført Iran virker betydelige, da flere høytstående offiserer i Irans væpnede styrker skal ha blitt drept med vilje. Skadene Ukraina har påført Russland er derimot uten militær betydning. Den største skaden er påført diplomatiet.
“Å stole på USA er uhyre naivt”
I et glimrende intervju med Judge Napolitano, sa John Mearsheimer det som verden nå må venne seg til:
«Enhver stat i verden som stoler på USA, er uhyre naiv.»
— John J. Mearsheimer, 13. juni 2025
Henry Kissinger er tilskrevet følgende treffende uttrykk:
«Det kan være farlig å være USAs fiende – men dødelig å være USAs venn.»
Andre konflikter – og handelskrig
I tillegg til de militære konfliktene fyrer Trump også opp under andre kriger – som handelskrigen med Kina og mange andre land. Disse vil neppe bli løst med det første. For tre dager siden annonserte Trump:
«Vår avtale med Kina er klar, underlagt endelig godkjenning fra president Xi og meg.»
— Donald Trump
Men dette er typisk Trump-skryt. Noen avtale er ikke inngått, og den kinesiske entusiasmen virker svært beskjeden. South China Morning Post melder at Kinas president Xi Jinping ikke vil reise til USA i september, til tross for invitasjon – noe som ville vært første mulighet til møte. Det er nå juni, og avisen antar at møtet muligens vil skje i november. Dette er det man kaller en kald dusj fra Beijing.
Kanskje tok jeg feil om Iran
Kanskje tok jeg feil i min risikovurdering av Iran, men det jeg skrev i artikkelen «Mar-a-Lago vil mislykkes – ingenting fungerer uten troverdighet» fra 7. mai, virker mer aktuelt enn mange liker. Jeg hevdet at det største problemet for USA – og hele det kollektive Vesten – er ustabile finansmarkeder. En ny global økonomisk orden kan bare skapes gjennom forhandlinger med mange partnere. Tiden da USA kunne diktere resten av verden hva som skulle skje, er over. USAs maktposisjon fra Bretton Woods-forhandlingene eksisterer ikke lenger, og Trump har de siste dagene vist at han ikke fortjener noen godvilje.
Konklusjon
Trump-administrasjonens opptreden de siste dagene bekrefter alle som ikke har hatt tillit til hegemonen – til tross for den tilsynelatende «omvendingen» i Washington.
Jeg vet ikke i hvilken grad en blodig, årelang krig mellom Israel og Iran kan forhindres. Iranerne vil ikke lenger stole på amerikanerne, og amerikanerne vil trolig snart innse at de lot seg trekke inn i denne krigen av Netanyahu. En krig som ikke bare kan påføre Midtøsten og vestlige finansmarkeder varige skader – men som også har et potensial jeg helst ikke vil skrive om.
Russerne vil fortsette å forhandle profesjonelt – både med Ukraina og med USA. Fra russisk perspektiv skal formen opprettholdes. Men de har ingen illusjoner om noen forhandlet fred. De skaper fakta på slagmarken og vil akseptere en ukrainsk kapitulasjon når tiden er moden.
I det lange løp vil det imidlertid være USA som blir den største taperen i dette propaganda-teateret iscenesatt av Donald Trump. Selv de største optimistene vil ikke stole på USA på lang tid. Realistene har visst det lenge:
Historien viser at intet land har brutt flere avtaler enn USA.
Mellom 1778 og 1871 undertegnet USA rundt 368 traktater med ulike urfolk i Nord-Amerika. Hvordan gikk det med dem?
Om forfatteren
Peter Hanseler er geopolitisk analytiker med base i Moskva. Han er født i Zürich, Sveits, og har juridisk doktorgrad fra Universitetet i Zürich og LL.M. fra Georgetown University i Washington D.C. Han har bodd i USA, Spania, Sveits, Thailand og Russland. Hans arbeid er uavhengig og ikke støttet av statlige eller private aktører. Nettstedet voicefromrussia.com publiserer innhold på engelsk, russisk og tysk.
https://sonar21.com/diplomacy-on-his-deathbed-from-peace-president-to-warmonger
Forsidebilde er KI-generert
