Derimot: Slik er det blitt. Snakker du om fred, avspenning og nedrustning er du en trussel mot rikets sikkerhet. – Derimot
derimot.no:
Når et fredsparti blir en trussel
Av Geir Ivar Jørgensen
Angrepene som nå rettes mot partiet FOR – Fred og Rettferdighet, med Ine Eriksen Søreide og NRK i spissen, må forstås i en bredere sammenheng.
Dette er ikke bare en debatt om annonsefinansiering – det er et uttrykk for en maktstruktur som ikke tåler reell opposisjon.
FOR er ikke en trussel mot riktes sikkerhet men mot det politiske kartellet.
1. Det politiske bakteppet: Et folkestyre i forvitring
Norge har over tid utviklet seg til et partikartell-styre, der Ap og Høyre – sammen med deres støttepartier og LO/NHO-komplekset – kontrollerer statsbudsjettet, mediene, embetsverket og internasjonale bindinger (EØS, NATO, WEF). Dette har ført til:
- En nedbygging av reell politisk konkurranse
- Konsensus om utenrikspolitikk, NATO-lojalitet og privatisering
- Økende velgeravstand til Stortinget
I dette klimaet er et antikrigsparti med et eksplisitt nei til krigspolitikken i Ukraina og Palestina – og med krav om gjenreising av norsk selvråderett – en systemisk trussel, ikke fordi det bryter loven, men fordi det bryter lydigheten.
2. Strategien: Insinuasjon som metode
Ine Eriksen Søreides påstand – «det er all grunn til å tro at det kan være russiske penger» – er et skoleeksempel på insinuasjonslogikk uten bevis, basert på:
- Intensjonsprojeksjon: Hun tilskriver FOR fiendens tale, ved å si at fredsbudskapet «likner russisk narrativ». Dette er et vagt og umålbart kriterium.
- Skjult premiss: Fred og dialog i seg selv impliseres som «potensielt mistenkelig» hvis det utfordrer NATOs krigslinje.
- Skyld ved assosiasjon: Ved å knytte FORs kampanje til Russland, uten dokumentasjon, skapes det mistanke gjennom fryktpsykologi – ikke fakta.
Dette er retoriske grep kjent fra maktens antidemokratiske verktøykasse, og brukt jevnlig i nedrakking av varslere, opposisjonelle og fredsbevegelser – både i USA, Europa og Norge.
3. Rettslig og akademisk grunnlag: Hvor står FOR?
- Partiloven (§17 og §18) krever åpenhet om bidrag over 10 000 kr og forbyr utenlandsk og anonym støtte. FOR har ikke nektet å etterkomme dette, men sagt at de vil gi all nødvendig informasjon til Partilovnemnda. Dette tilsier full etterlevelse av loven, inntil noe annet er dokumentert.
- Professor Eivind Smith understreker at politisk reklame er fullt lovlig, og at det avgjørende er dokumentasjon – ikke spekulasjon. Likevel har norske medier – inkludert NRK – gjentatt påstander som om de var bevis.
- I følge demokratiteori (Dahl, Habermas, Mouffe) er pluralisme og uenighet selve livsnerven i et sunt demokrati. Når staten, pressen og regjeringspartier sammen angriper en fredelig opposisjon med skjulte trusler og diskreditering, bryter det med både rettsstatens og ytringsfrihetens grunnprinsipper.
4. Hva avslører denne saken egentlig?
Denne situasjonen sier mer om norsk politisk kultur i forfall enn om partiet FOR.
- Etablerte partier har i praksis monopol på både offentlige midler og medietid.
- De nye alternativene nektes legitimitet, ikke fordi de bryter loven, men fordi de bryter narrativet.
- Når et fredsparti på lavt budsjett klarer å skape nasjonal oppmerksomhet med én tydelig kampanje, møter det en mediemaskin som mistenkeliggjør intensjonen fremfor å diskutere innholdet.
5. Et forsvar for FOR – og demokratiet
FOR har levert en kampanje med budskapet:
«Nei til 85 milliarder til krig i Ukraina – bruk pengene på velferd.»
Dette er ikke Kreml-propaganda. Det er klassisk norsk velferdspolitikk, forankret i både FN-pakten og den norske Grunnloven §110c.
Å insinuere at slike ytringer er russisk påvirkning, er å:
- kriminalisere dissens
- delegitimere antikrigsstandpunkt
- svekke ytringsfriheten i valgkampen
Konklusjon
Dette handler ikke om hvorvidt FOR har råd til å henge opp plakater. Det handler om hvorvidt Norge har råd til å la etablissementet kneble opposisjon gjennom spekulasjon, frykt og byråkratisk maktmisbruk.
Den virkelige faren for demokratiet er ikke at noen setter opp fredsplakater på T-banen. Faren er at slike plakater blir møtt som en sikkerhetstrussel – og ikke som et demokratisk uttrykk.
Til alle dere som forsvarer krig som et politisk virkemiddel, og som støtter finansiering av krig på vegne av elitene – de som i realiteten fører krig, men sjelden selv befinner seg ved frontlinjene.
Fred er ikke naivitet – det er politisk klarsyn
De som i dag forsvarer krig – enten det skjer i Ukraina, Palestina, Syria eller andre steder – har ennå ikke erkjent det mest grunnleggende historiske faktum: Krig er aldri et middel til fred. I beste fall er det et tragisk forsvar mot overmakt. I verste fall er det en systemisk voldshandling, orkestrert av eliter som konkurrerer om ressurser, territorier og dominans over andre mennesker.
Krig føres sjelden på vegne av folket – men nesten alltid på bekostning av det. Den påføres sivile, destruerer livsgrunnlag og fjerner rommet for demokrati og selvstendighet. Å fremme fred er derfor ikke svakhet, like lite som det er naivitet. Det er moralsk mot, historisk bevissthet og strategisk klokskap.
FOR er partiet som nekter å godta krig som normaltilstand
FOR – Fred og Rettferdighet – er det eneste partiet i norsk politikk i dag som tar dette på alvor. Når alle andre partier, fra høyre til venstre, enten støtter eller aksepterer militarisering, våpeneksport og milliardoverføringer til krigføring, velger FOR en annen vei: Å insistere på at Norge skal gjenreise sin rolle som en fredsnasjon med folkerettslig integritet og uavhengig utenrikspolitikk.
Dette gjør FOR ikke fordi det er lett – men fordi det er riktig. Fordi det trengs et korrektiv når norsk politisk konsensus har kapitulert for et verdensbilde hvor fredsarbeid reduseres til passivitet og nasjonal uansvarlighet.
Fredsarbeid er ikke passivitet – det er sivilisert motstand
Når kritikere forsøker å fremstille FOR som prorussisk, som illojalt eller virkelighetsfjernt, er det ikke FOR de avslører – det er sin egen manglende forståelse for hva fred faktisk krever. Å stå imot krigslogikk i en tid hvor hele opinionen er kuet av geopolitisk frykt og mediepress, krever mer mot enn det gjør å rope med flokken.
Å fremme fred, kreve forhandlinger, stanse militarisme og avvise at Norge skal være medansvarlig for tusener av døde – det er ikke flukt fra virkeligheten. Det er å ta virkeligheten på alvor, og velge en annen vei.
FOR finnes fordi folket fortjener et alternativ
FOR er ikke for passivitet. FOR er for handling – handling for velferd, for ytringsfrihet, for diplomatisk innsats, for nasjonal selvråderett og for en verden der det er mulig å stå for noe annet enn våpen og fiendebilder. Det er et parti som minner oss på at vi som borgere og velgere ikke skal forsvare krig – men fred.
Først publisert 20. mai av Geir Ivar Jørgensen i Facebook gruppa Gule Vester – Folkestyrt Demokrati Direkte ved Borgerinitiativ
Dette innlegget har Derimot.no hentet fra Trønderrød etter avtale med G.I.Jørgensen
Forsidefoto: KI-generert
