Derimot: Skyldes det kosthold, bedre diagnoser eller noe annet? Hvorfor øker alvorlige barnesykdommer voldsomt i USA? – Derimot
derimot.no:
Denne artikkelen er ganske lang, men den reiser noen svært viktige problemstillinger. Det har med både ytre miljøforhold, kosthold, diagnostiserings-praksis – og ikke minst med økonomiske interesser og kanskje også vaksiner å gjøre. Og for oss i Norge dreier det seg om vi er på vei mot lignende tilstander her i landet.
Knut Lindtner
Redaktør
Autisme, skapt i USA
Av Richard Gale og Dr. Gary Null
Global Research, 18. desember 2024
I løpet av de siste tiårene har den dramatiske økningen i autismespektrum-lidelser (ASD), som nå diagnostiseres hos 1 av 36 barn, ofte blitt tilskrevet forbedrede ASD-definisjoner og diagnostiske verktøy. Imidlertid avslører en nærmere titt på statistikken alarmerende trender i barns helse som går langt utover hva bedre diagnostisering skulle tilsi. Siden tidlig på 1990-tallet har det vært svimlende økninger i flere kroniske tilstander: ADHD-ratene har økt med 890 prosent, autisme-diagnoser med 2 094 prosent, bipolar lidelse hos ungdom med 10 833 prosent og cøliaki med 1 011 prosent. Disse tallene reiser spørsmålet: hva har fundamentalt endret seg i våre barns helse i løpet av de siste tre tiårene?
Til tross for disse bekymringsverdige trendene, fortsetter vår kultur å opphøye vitenskapen til den ultimate autoritet innen helse og virkelighet, og stiller seg ofte avvisende til sunn fornuft, tenkeevne og direkte empirisk observasjon. Ironisk nok er leger avhengige av at pasienter beskriver symptomene sine – et vitnesbyrd om viktigheten av individuelle observasjoner – mens føderale helsebyråer og innflytelsesrike organisasjoner som det amerikanske akademi for pediatri avviser miljøfaktorer til fordel for subjektive teorier om genetisk predisposisjon eller kjemiske ubalanser i hjernen som de underliggende årsakene til de fleste mentale og atferdsforstyrrelser hos barn.
Denne tiltroen til ideologi fremfor empirisk gransking strekker seg også inn på området vaksineutvikling, der randomiserte dobbeltblinde placebostudier – gullstandarden for FDA-godkjenning av legemidler – er skrikende fraværende. Vaksiner som hepatitt B-vaksinen for spedbarn og HPV-vaksinen Gardasil for ungdom har blitt godkjente med minimal vitenskapelig strenghet, men de blir sterkt promoterte og, i mange tilfeller, påbudte.
Mediene forsterker problemet ved å styrke det offisielle narrativet mens de systematisk ekskluderer avvikende stemmer. Denne mangelen på åpenhet har gjort det mulig for føderale helsebyråer som CDC, NIAID og HHS å unngå ansvar. Disse institusjonene, som burde beskytte folkehelsen, har i stedet blitt ideologisk og politisk fanget av private interesser. Deres nære bånd til legemiddelfirmaer har ført til godkjenning av utilstrekkelig testede vaksiner, patologisering av normal barndomsatferd og levering av uakseptabelt dårlige helsetjenester – alt til den svimlende kostnaden 5 billioner dollar årlig.
Våre helsemyndigheter forsikrer oss om at de aldri ville tillate at våre barn ble utsatt for noe som er uprøvd eller kjent for å være farlig. De hevder at vaksiner, selv når flere injeksjoner gis på en enkelt dag, er trygge og «ikke forårsaker noen kroniske helseproblemer.» Videre hevder de at ingrediensene i vaksinene enten er harmløse eller finnes i så små mengder at de ikke utgjør noen helsefare. Det medisinske etablissementet uttaler også utvetydig at det ikke finnes noen sammenheng mellom vaksinering og den økende forekomsten av ASD. Alle som stiller spørsmål ved sikkerheten til vaksinering, blir umiddelbart stemplet som uansvarlig eller en kvakksalver som bifaller pseudovitenskap.
Til tross for de alvorlige følgene for barns helse og helsetjenester, har det ikke blitt gjort noen reformtiltak av betydning. Det er et presserende behov for å revurdere våre prioriteringer og adressere de systemiske feilene som har gjort barn og familier stadig mer sårbare i et ødelagt helsesystem.
Hvert år blir titalls millioner amerikanske barn vaksinert i henhold til vaksinasjonsprogrammet fastsatt av Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Det nåværende CDC-programmet anbefaler over 27 vaksiner innen barnet fyller to år, og opptil seks injeksjoner på ett besøk. I god tro følger flertallet av foreldrene legens og CDCs forsikringer om at vaksinene er både trygge og velfungerende. For å beskytte barnet og den nasjonale befolkningen mot sykdom, må vi følge deres anbefalinger.
Vi forventer at våre helse-myndigheter kan garantere at de aldri ville tillate at våre barn ble utsatt for noe som er uprøvd eller kjent for å være farlig. Uansett hvilke medisinske inngrep som gis til våre barn, inkludert vaksiner, bør vi kunne forvente at de er ekstremt godt testet i toppmoderne kliniske studier. CDC hevder at vaksiner, selv når flere injeksjoner gis på en enkelt dag, er trygge og ikke forårsaker noen kroniske helseproblemer.
Videre hevder de at ingrediensene i vaksinene enten er harmløse eller finnes i så små mengder at de ikke utgjør noen helsefarer. Det medisinske etablissementet uttaler også entydig at det ikke er noen sammenheng mellom vaksinering og den økende forekomsten av autismespektrumforstyrrelse. Alle som stiller spørsmål ved sikkerheten til vaksinering, blir umiddelbart stemplet som uansvarlige eller som kvaksalvere som billiger pseudovitenskap.
Siden vaksiner er obligatoriske for de fleste barn i offentlige skoler, virker det rimelig å anta at de er vitenskapelig bevist å være trygge. Imidlertid, i en grundig analyse av mange hundre artikler innen fagfellevurdert litteratur om toksikologi og immunologi, kan vi ikke finne bevis for disse kravene om vaksinesikkerhet som er basert på en gullstandard for klinisk forskning: langtids, dobbeltblindede, placebokontrollerte studier. Det som åpenbart mangler, er forskning som undersøker den kumulative toksikologiske effekten av CDCs vaksinasjonsprogram over en lang tidsperiode. Aldri har en kortfattet epidemiologisk studie blitt publisert som sammenligner langsiktige helseutfall for en gruppe spedbarn og barn som fikk det anbefalte CDC-immuniseringsprogrammet med en kohort av uvaksinerte barn. Siden slik forskning aldri har blitt utført, er våre helsetjenestemenn avhengige av usikre data, som ikke er vitenskapsbaserte og som er dypt mangelfulle, for å lage folkehelsepolitikk. I mellomtiden, år etter år, generasjon etter generasjon, tar amerikanske foreldre med seg barna sine for regelmessige vaksinasjoner mens de forveksler ren propaganda med vitenskapelige bevis.
Alle mennesker har en unik biokjemi som gjør dem mer eller mindre mottakelige for ulike typer giftstoffer. Mens ett barn kan ende opp med et svekket immunsystem etter eksponering for en miljøgift, kan et annet barn oppleve læringsproblemer eller milde hjernedefekter. Vaksinesikkerhet bevises ikke ved å si det åpenbare – at ikke hvert barn som følger CDCs standard vaksinasjonsprogram har autisme. Når vi ser et raskt økende antall vaksinerte barn som rammes av tilstander som autoimmune sykdommer, autisme, matallergier, encefalitt, type 1 diabetes, Crohns sykdom, osv., er det kritisk viktig at miljøgiftstoffer blir grundig undersøkt i forbindelse med barnehelse for å bedre forstå deres patologi. Og når vi ser på den uavhengige vitenskapen om vaksiners sikkerhet, er det tydelig at mange av ingrediensene som finnes i vaksiner er giftige, selv i små mengder, og disse bidrar sannsynligvis til en rekke sykdommer, inkludert autisme, ettersom stadig flere vaksiner legges til CDCs immuniseringsprogram.
Etter å ha tatt et kompromissløst blikk på institusjonene og medisinske fagfolk som hevder at vaksiner er trygge for våre barn, finner vi at bare en kort gjennomgang av vårt medisinske etablissement avslører et korrupte nettverk preget av interessekonflikter og skandale, noe som gjør det klart at vi rett og slett ikke kan stole på våre helsemyndigheter når det gjelder vaksinesikkerhet.
Føderal helsepropaganda benekter direkte at vaksinasjoner er en årsaksfaktor for økningen av alvorlige neurologiske lidelser hos barn. Imidlertid er studiene de baserer sin tro på utelukkende observasjonsstudier. Slike studier mislykkes kategorisk i å møte noen (metodologisk) gullstandard og blir ofte kritisert for å være altfor sårbare for forskerens bias (fordommer, partiskhet, mrk.) og bruken av forstyrrende variabler for å bevisst gi skjeve resultater. Alle de store studiene som vaksineforkjempere siterer fra for å argumentere mot en sammenheng mellom autisme og vaksine, er enten observasjons- eller kohortstudier.
Økningen i autisme, som startet på slutten av 1980-tallet, ble stort sett ansett å være genetisk – og denne myten fortsetter til tross for manglende biologiske bevis for at en slik årsakssammenheng er vitenskapelig holdbar. Til tross for CDCs påstander, ga Institute of Medicine (IOM) ut en rapport som sa at CDCs vaksinasjonsprogram for barn aldri har blitt studert for sikkerhet. Så tidlig som i 1991 har IOM vedvarende oppfordret Department of Health and Human Services til å gjennomføre slike studier.
Argumentet mot en forbindelse mellom autisme og vaksiner faller flatt når vi tar med i betraktningen at USAs føderale vaksineskadekompensasjonsprogram (VICP) har tildelt familier økonomisk erstatning for barn som ble autistiske etter vaksinasjon. Tre saker som ble kompensert av VICP fremhever en sammenheng mellom vaksiner og autisme under visse omstendigheter. Hannah Poling utviklet ASD etter å ha mottatt ni vaksiner på én dag; familien hennes mottok erstatning som oversteg 1,5 millioner dollar på grunn av hennes underliggende mitokondrielle lidelse som ble forverret av vaksinene. På samme måte ble Ryan Mojabis familie tildelt erstatning etter at vaksiner forårsaket alvorlig hjerneskade som førte til autisme-symptomer, selv om erstatningsbeløpet forblir uoppgitt. Disse sakene illustrerer kompleksiteten rundt vaksinesikkerhet hos sårbare individer. Saken til Bailey Banks involverte en rettsavgjørelse som fastslo at MMR (meslinger, kusma og røde hunder) -vaksinen forårsaket akutt disseminert encefalomyelitt (ADEM), en hjernebetennelse som førte til gjennomgripende utviklingsforsinkelse, en tilstand på autismespekteret. Igjen er det eksakte beløpet tildelt i erstatning ikke offentlig spesifisert i de fleste registre fordi slike forlik inkluderer livslange omsorgsbestemmelser og andre fordeler som er vanskelige å kvantifisere. Utover disse sakene avslørte en studie som undersøkte avgjorte saker i VICP at 83 barn med autisme ble kompensert for vaksinerelaterte hjerneskader. De fleste av disse sakene involverte diagnose av encefalopati eller anfallslidelser ledsaget av utviklingsregresjon og autistiske symptomer. Disse sakene utfordrer de føderale helsemyndighetenes offentlige påstander om at ingen slik forbindelse er anerkjent.
I flere tiår har vi kritisert den vitenskapelige litteraturen som både støtter og advarer mot CDCs vaksinasjonsprogram og de mange vaksinene og deres giftige ingredienser som barn får før de fyller seks år. I flere år var kvikksølv, eller thiomersal, den viktigste synderen, og faktisk bør ikke bevisene for kvikksølv sitt bidrag til økningen av ASD lenger debatteres. Til tross for at thiomersal har blitt fjernet fra de fleste vaksiner, bortsett fra influensavaksinene, fortsetter inkluderingen av aluminium som et vaksineadjuvant å være utbredt. Aluminium forstyrrer hjernehomeostase ved å indusere oksidativt stress, mitokondriell dysfunksjon og kronisk betennelse, noe som utgjør betydelige risikoer for genetisk sårbare barn.
Det nasjonale biblioteket for medisin lister opp over 3 000 referanser om aluminiums toksisitet for menneskelig biokjemi. Farene ved aluminium, ofte funnet som «alun» eller «aluminiumhydroksid» i vaksiner og matpreparater, har vært kjent siden 1912, da den første direktøren for FDA, Dr. Harvey Wiley, senere trakk seg i avsky over stoffets kommersielle bruk innen matkonservering; han var også blant de første offentlige tjenestemennene som advarte om tobakkens kreftfare, tilbake i 1927.
Aluminiumsforbindelser – enten som aluminiumhydroksid eller aluminiumfosfat – er de vanligste adjuvantene som finnes i vaksiner, inkludert hepatitt A- og B-vaksinene, DTP, Hib, Pneumokokk og HPV-vaksinen eller Gardasil. JB Handley bemerket at tilbake på midten av 1980-tallet ville et fullt vaksinert barn ha mottatt 1250 mikrogram aluminium før de fylte 18 år. I dag ville det samme fullt vaksinerte barnet bli injisert med over 4900 mikrogram, en firedobling. Og et barns faktiske eksponering for aluminium er sannsynligvis mye større fordi aluminiumsulfat brukes i rensingen av kommunalt vann. Aluminiums neurotoksisitet hos premature spedbarn etter intravenøs mating, som på et tidspunkt inneholdt alun, ble observert tilbake i 1997 og rapportert i New England Journal of Medicine. Tretti-ni prosent flere spedbarn som mottok aluminiumsholdige løsninger utviklet læringsproblemer ved skolestart sammenlignet med de som fikk aluminiumsfrie løsninger.[5]
Dr. James Lyons-Weiler ved Institutt for ren og anvendt kunnskap observerte at nivåene av aluminium i vaksiner er basert på økt immuneffektivitet og ignorerer sikkerhetsaspektene ved barnets kroppsvekt, spesielt spedbarn og småbarn. Enda mer uaktsomt er det at sikkerhetskodeksen for aluminiumsvaksinedoser også er basert på kostholdsstudier på mus og rotter, ikke menneskelige barn! Lyons-Weiler bemerker: «På dag 1 av livet får spedbarn 17 ganger mer aluminium enn det som ville vært tillatt hvis dosene ble justert etter kroppsvekt.»[6]
Noe av forskningen for å oppdage toksiske nivåer av aluminium-adjuvanter i vaksiner og deres negative effekter har funnet følgende:
- Aluminium påfører sterk nevrotoksisitet på primære nevroner.[7]
- Aluminiumsholdige vaksiner øker aluminiumsnivåene i musehjernens vev, noe som fører til nevrotoksisitet.[8]
- Aluminiumhydroksid, den vanligste formen for adjuvant brukt i vaksiner, avsettes hovedsakelig i nyrene, leveren og hjernen.[9]
- Langvarig eksponering for vaksine-avledd aluminiumhydroksid (som i dag er en ingrediens i nesten alle vaksiner) resulterer i makrofagisk myofastitt-lesjoner.[10]
Alarmerende helsekonsekvenser av aluminium ble rapportert i en studie fra 2011 publisert i Journal of Inorganic Biochemistry ledet av Dr. Lucija Tomljenovic ved University of British Columbia. Denne studien viste at forekomsten av ASD blant barn er høyere i land der barn er utsatt for de høyeste mengdene aluminium i vaksiner. Forfatterne bemerket også at «økningen i eksponeringen for Al [aluminium] -adjuvanter korrelerer betydelig med økningen i prevalens av ASD [autismespektrumforstyrrelse] i USA observert over de siste to tiårene». En senere artikkel av Dr. Tomljenovic, publisert i tidsskriftet Immunotherapy, diskuterte de nevrotoksiske effektene av aluminium på sentralnervesystemet. Studien dokumenterer aluminiums evne til å utløse autoimmune og inflammatoriske responser, endre genetisk uttrykk og dermed bidra til forstyrrelser i den nevrologiske utviklingen.[11].
Da Christopher Exley ved Keele University analyserte hjernevev fra barn og tenåringer diagnostisert med ASD, fant han konsekvent høye nivåer av aluminium, med noen av de høyeste konsentrasjonene registrert i menneskelig hjernevev.Aluminium ble først og fremst oppdaget inne i inflammatoriske ikke-neurale celler, som mikroglia-lignende celler, på tvers av ulike hjerneområder, inkludert bakhodelappen og frontallappen. Disse funnene peker direkte på aluminiums rolle i ASD-neuropatologi i den yngre befolkningen. Exley gjennomgikk også systematisk og analyserte 59 studier for å vurdere forholdet mellom eksponering for aluminium, kadmium og kvikksølv og ASD. Signifikante forbindelser ble funnet, med aluminium- og kvikksølvnivåer i hår og urin positivt knyttet til ASD. Igjen understreker funnene hans aluminiums nevrotoksiske potensielle innvirkning på nevro-utvikling. Studien anbefaler sterkt å redusere eksponeringen for aluminiumsinneholdende vaksiner blant gravide kvinner og små barn som et proaktivt tiltak for å dempe den økende forekomsten av ASD.[12]
En studie fra University of Buffalo fremhevet ytterligere det akutte behovet for å eliminere aluminiumssalter fra vaksiner på grunn av deres nevrotoksiske potensial og mulige sammenheng med ASD. Forfatterne understreker at det å erstatte aluminiumadjuvanter i immuniseringsmidler med tryggere alternativer bør prioriteres så snart som mulig for å redusere langsiktig nevrologisk skade og beskytte sårbare barn.[13]
I 2002 gjennomførte forskere ved Utah State University en serologisk studie av forhøyede meslingantistoffer og autoantistoffer mot hovedproteinet i myelin, MBP, i blodprøver fra 125 autistiske barn og 92 barn i en normal kontrollgruppe. MBP har blitt identifisert som en betydelig faktor i utviklingen av autisme. Nitti prosent av de MMR-antistoffpositive autistiske barna var også positive for MBP-autoantistoffer. Forskerne konkluderte med at «en upassende antistoffrespons på MMR, spesifikt mesling-komponenten, kan være relatert til utvikling av autismesykdom.»
Til tross for CDCs konsekvente benektelse av en sammenheng mellom autisme og vaksiner, undersøkte forskere ved Imperial College London økningen i ASD og talevansker i USA over en seksårsperiode. Deres 2017-studierapport, publisert i Metabolic Brain Disease, identifiserte en statistisk signifikant sammenheng mellom høyere vaksinasjonsrater og økt prevalens av disse tilstandene. Det ble funnet at en 1% økning i vaksinasjonsrater tilsvarte 680 flere ASD-tilfeller, noe som reiste akutte bekymringer om vaksinekomponenter som potensielle miljøutløsere for autisme.[14]
Et annet forstyrrende tilfelle av myndighetenes og industriens kunnskap om en sammenheng mellom vaksiner og autisme, viste et lekket dokument fra 2011 fra GlaxoSmithKline, en av verdens største vaksineprodusenter. Rapportert av VacTruths Christina England, innrømmer teksten at selskapet hadde vært klar over risikoen for autistisme knyttet til sin Infanrix-vaksine, som kombinerer difteri, stivkrampe, acellulær kikhoste, hepatitt B, inaktivert poliovirus og haemophilus influenzae-virus. Rapporten detaljerer negative effekter assosiert med autisme, inkludert encefalitt, utviklingsforsinkelser, endrede bevissthetstilstander, taleforsinkelser og andre negative reaksjoner.[15]
Arbeidet til Dr. Roman Gherardi ved Universitetet i Paris har vist at når en aluminium-adjuvans injiseres i en mus, vil metallet finne veien til hjernen ett år senere. Betydningen av denne oppdagelsen bekrefter forekomsten av gradvis ASD-progresjon, og symptomer vises ikke nødvendigvis umiddelbart etter vaksinering. Gherardi og hans kolleger oppdaget også at aluminiumsadjuvansen forblir i vevet mye lenger enn antatt. Studien fra Universitetet i Paris reiser en alvorlig bekymring over aluminiums biopersistens, som Gherardi kaller en «trojansk hest-mekanisme.» Adjuvansen kan feste seg og akkumuleres i hjernevæv i årevis, tiår eller kanskje en livstid. Dette reiser ytterligere bekymringer om hjerne-neuroinflammasjon forårsaket av opphopning av aluminiumplakk. Dr. Carlos Pardo-Villamizar ved Johns Hopkins University publiserte sitt papir «Neuroglial Activation and Neuroinflammation in the Brain Patterns of Patients with Autism.» Hans konklusjoner: autistiske hjerner er permanent betente. Dette var den første uavhengige studien som faktisk så på hjernene til personer med autisme.
Selv når CDCs egen immunolog, Dr. William Thompson, slår alarm og legger fram tusenvis av sider med vitenskapelige data og forskning som beviser en forbindelse mellom vaksiner og autisme, blir saken raskt feid under teppet. I tilfellet med Dr. Thompsons utgivelse av konfidensielle dokumenter til et Kongress-underutvalg, skjulte CDC bevisene sine for at afro-amerikanske gutter under 36 måneder hadde høyere risiko for autisme etter å ha mottatt vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksinen). Dokumentene beviste at CDC i årevis hadde visst at neurologiske tics, som indikerer hjerneforstyrrelser, var assosiert med vaksiner som inneholder thimerosal, spesielt influensavaksinen.
Selv om alle disse bevisene kan berettige at våre helsemyndigheter blir tiltalt for kriminell tjenesteforseelse, for å sette folkehelsen i fare, har de ikke ført til noen som helst endringer i den nasjonale politikken for vaksinesikkerhet. Tvert imot har den offisielle benektelsen av en mulig sammenheng mellom vaksiner og autisme nå blitt inngravert i et absolutt dogme. Til dags dato finnes det ikke en eneste gullstandardpublikasjon som med noen grad av sikkerhet kan motbevise en vaksine/autisme-forbindelse. Likevel er én ting sikkert. Helsa til amerikanerne er dramatisk i tilbakegang. Årlig forverres statistikken. Amerikanske barns helse rangerer helt nederst blant utviklede nasjoner. Og en stor del av denne dårlige rangeringen tilskrives den sviktende helsen hos amerikanske barn med nevro-utviklingsforstyrrelser, inkludert autisme og ADHD.
Richard Gale er medprodusent for Progressive Radio Network og en tidligere senior forskningsanalytiker innen bioteknologisk og genomisk industri.
Dr. Gary Null er vert for landets «lengstgående» offentlige radioprogram om alternativ og ernæringsmessig helse, samt en flerfoldig prisbelønt dokumentarfilmregissør, inkludert hans nylige «Last Call to Tomorrow».
De er faste bidragsytere til Global Research.
Fotnoter
[1] https://childrenshealthdefense.org/cdc-who/
[2] https://ahrp.org/federal-court-compensated-83-vaccine-injured-autistic-children/
[3] https://www.fda.gov/AboutFDA/History/FOrgsHistory/Leaders/ucm2016811.htm
[4] Handley JB. How to End the Autism Epidemic. Sky Horse: New York, 2018
[5] “Aluminum Toxicity in Infants and Children,” Pediatrics. 1996 Mar; 97(3) 114(4):1126 http://pediatrics.aappublications.org/content/97/3/413
[6] [13] Lyons-Weiler J, Ricketson R. Reconsideration of the immunotherapeutic pediatric safe dose levels of aluminum J Trace Elements Med Biol. 2018 Jul;48, 67-73
[7] Kawahara M et al. Effects of aluminum on the neurotoxicity of primary cultured neurons and on the aggregation of betamyloid protein. Brain Res. Bull. 2001, 55, 211-217
[8] Redhead K et al. Aluminum adjuvanted vaccines transiently increase aluminum levels in murine brain tissue. Pharacol. Toxico. 1992, 70, 278-280
[9] Sahin G et al. Determination of aluminum levels in the kidney, liver and brain of mice treated with aluminum hydroxide. Biol. Trace. Elem Res. 1994. 1194 Apr-May;41 (1-2): 129-35
[10] Gherardi M et al. Macrophagaic myofastitis lesions assess long-term. Brain. 2001. Vol. 124, No. 9, 1821-1831
[11]Tomljenovic L, Shaw CA. “Do aluminum vaccine adjuvants contribute to the rising prevalence of autism?” Journal of Inorganic Biochemistry. 2011 Nov;105(11):1489-99.
[12] Ibid.
[13] Sulaiman R, Wang M, Ren XF. Exposure to aluminum, cadium and mercury and autism spectrum disorder in children: a systematic review and meta analysis. Chem Res Toxicol. 2020 Nov 16;33(11):2699-2718. doi: 10.1021/acs.chemrestox.0c00167
[14] Morris G, Puri BK, Frye RE. The putative role of environmental aluminum in the development of chronic neuropathology in adults and children. Metab Brain Dis. 2017 Jul 27;32(5):1335–1355. doi: 10.1007/s11011-017-0077-2
[15] https://vactruth.com/2012/12/16/36-infants-dead-after-vaccine/
[16] Gherardi M et al. Macrophagaic myofastitis lesions assess long-term. Brain. 2001. Vol. 124, No. 9, 1821-1831
[17] Pardo CA, Vargas DL, et al. “Neuroglial Activation and Neuroinflammation in the Brains of Patients with Autism,” Ann. Neurol. 2005; 57:67-81
Oversatt av ChatGPT/Monica Sortland. Enkelte uthevinger lagt til.
