Derimot: Sanksjoner stenger verden ned. Samarbeid åpner den opp.

derimot.no:

Samarbeid, handel og sanksjoner

Av Jan Christensen

Innlegget er hentet Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev

Er jeg som Nei-til-EU-medlem tilhengere av likeverdig og gjensidig handel og samarbeid landene i mellom?
Ja, selvsagt.
Mest med de landene som geografisk og kulturelt står oss nærmest. Men siden vi alle lever på samme klode og er avhengig av hverandre: Også med land som ligger litt lengre unna. 

Norge deltar i mange internasjonale organisasjoner. Solberg-regjeringa fant det eksempelvis så viktig at Norge fikk plass i FNs sikkerhetsråd i årene 2021/22 at vi offisielt brukte 34 millioner kroner for å «fremme» vårt kandidatur.

Vår tilknytning til EU gjennom EØS, har kostet oss nær 4 milliarder kroner årlig – og tap av nasjonal sjølråderett.

Internasjonalt samarbeid og handel bør ha noen prinsipper: 

• De må være vinn-vinn. Alle må tjene, ingen må tape. 
• De må bygge på gjensidighet. Hvert land må respektere hverandres ståsted og ikke-innblanding i indre forhold. Herunder styresystem, lovverk, kultur. Ingen må pådytte andre sine verdier. 
• De må ha som mål å skape utvikling og en bedre framtid for folk flest. Innenlands som utenlands.

For Norge vil medlemskap i EU bety å skru klokka flere tiår tilbake. På flere områder er vi i dag på Europatoppen, blant annet innafor arbeidslivet. Norge i EU kan  på sikt bety «samling i bånn» og mer fritt fram for de som ønsker mer markedsøkonomi, mer kapitalisme og større sosiale  forskjeller.

Et eksempel: Bulgaria har ei minstelønn på drøye 3.000 kroner i måneden. I Norge har vi ingen minstelønn, men i landbruket kan tariff-lønn ligge så lavt som 20.000 kroner i måneden. Ved et eventuelt EU-medlemskap risikerer norske arbeidsfolk  samme lønnsnivå som bulgarere og andre europeere. Fordi et særegent høyt lønnsnivå for arbeidsfolk i Norge, vil svekke vår konkurransekraft. 

Til dere som måtte tro at vårt lovverk beskytter mot sånn «sosial dumping»: 
EU kan når som helst presse oss til å skrote egne bestemmelser  og innføre samme regelverk som EU-landene. Vi har allerede tatt i bruk 12-13.000 av EUs forskrifter, direktiver og lover. Selv vår grunnlov kan stå for fall. Et EU-minstelønnsdirektiv kan bli fremmet og vedtatt – av et underdanig politisk stortingsflertall – når som helst.

Siden EØS-avtalen trådte i kraft, har viktigste argument for avtalen vært hensynet til norske arbeidsplasser. Uten det såkalt «indre marked» får vi ikke solgt varene våre. Tusener vil bli arbeidsledige, får vi høre.  Påstanden har aldri vært underbygd med troverdige tall og fakta. Det har snarere vært sånn at ja-sidens regelmessige skremsler om tap av arbeidsplasser i stedet har ført til det motsatte: Vi har fått flere arbeidsplasser.

Men nå, med strømpriskrise, kan vårt næringsliv miste en viktig konkurransefordel. 
Nettopp fordi EUs regelverk i utgangspunktet ikke tillater ensidig statlig subsidiering av kraft til industrien. Det blir  konkurransevridende i forhold til de andre landene.

Utafor EU og EØS er det  viktig for Norge å ha ulike handelspartnere. Krig virker  ødeleggende, og gjør oss mer sårbare og avhengig.  Krigen i Ukraina har ført til stans i handelen med vårt  naboland i nord, Russland. Uansett hvor mye vi fordømmer russernes invasjon, beklager jeg det totale kuttet i våre gjensidige  handelsforbindelser. 

Virkningen er også høyst diskutabel. Det internasjonale pengefondet hevder eksempelvis at Vestens sanksjonspolitikk har svekket Vesten mer enn Russland. Lignende betraktninger kan gjøres overfor Kina, der noen stortingspolitikere ønsker brudd i forhandlingene om egen handelsavtale. Årsaken er påståtte menneskerettsbrudd.

Kina er for oss – og et flertall av verdens land – en viktig handelspartner. Uten Kina ville også finanskrisa i 2008 fått et langt større omfang. Kina tjener på oss – vi tjener på Kina.

Det er ikke vanskelig å forstå at moralske aspekter bak handelssanksjoner. Verre er med den dobbeltmoral – eller manglende moral – som ofte ligger bak: Ta Israels langvarige okkupasjon av Palestina. Ta USAs invasjon i Irak.

Hvor er/var de samme sanksjonsrøstene her?

Forsidebilde: iStock

Post Views: 1

Les artikkelen direkte på derimot.no