Derimot: Sanksjoner som våpen Det Hvite Hus trodde «økonomiske atomvåpen» ville få slutt på Russland’s krigføring

Derimot.no

derimot.no:

Sanksjoner som våpen

Av Kyle Anzalone

Ansatte i topp-administrasjonen til Joe Biden trodde den russiske presidenten Vladimir Putin ville trekke seg tilbake fra Ukraina dersom Washington stjal flere hundre milliarder dollar fra Moskva.

I dagene etter invasjonen av Ukraina regnet Det Hvite Hus med at president Vladimir Putin ville avslutte angrepet dersom USA frøs mer enn 300 milliarder dollar som tilhørte den russiske sentralbanken.

Men Washingtons økonomiske krig mot Moskva er mislykket, den har ikke større innvirkning på russisk økonomi.

Ifølge Bloomberg var den øyeblikkelige reaksjonen på at de russiske styrkene invaderte Ukraina den 24. februar 2022 at Det Hvite Hus prøvde å utvikle «økonomiske tiltak som kunne sammenliknes med en atombombe» mot Moskva.

Den nasjonale rådgiveren Jake Sullivan ledet et team som designet sanksjonene mot Moskvas økonomi, og frøs altså de 300 milliarder dollar som tilhørte den russiske sentralbanken.

Administrasjonen til Joe Biden trodde at en økonomisk krig ville medføre «skremsels-sjokk» på russisk økonomi. Bloomberg rapporterte at noen offisielle amerikanere var bekymret for at et slikt tiltak ville føre til altfor stor skade for Russland.

Så langt har Vestens økonomiske krig mot Russland vært mislykket. Den har har ikke hatt noen innflytelse på Moskvas økonomi.

Til tross for spådommene om en reduksjon av den russiske økonomien på et tosifret antall prosent av BNP i 2022, har russisk økonomi stått fast. Rubelen er en av de valutaene som står seg best mot dollar.

Nicholas Mulder, en professor ved Cornell som er spesialist på sanksjoner, sier at Washington nå har forandret strategi. «De har gitt opp forventningene om at dette ville endre Russlands beslutninger», fortsetter han . «I stedet ser de nå på dette som en utmattelseskrig».

Innbyggerne i de vestlige landene har fått føle på følgende av den økonomiske krigen. Energiprisene har skutt himmelhøyt opp i Europa. Og i mellomtiden strever amerikanerne med en inflasjon som er høyere enn på flere tiår.

Å komme med sanksjoner har blitt Washingtons favoritt-redskap når det gjelder politikk de siste årene.

Richard Hanania, en spesialist på utenrikspolitikk, forklarer at «sanksjoner blir stort sett brukt fordi de gir inntrykk av at den amerikanske regjeringen kommer med noe som er en mellomting mellom krig og ingenting».

USA har innført omfattende sanksjoner mot Nord-Korea, Cuba, Venezuela og Syria i flere tiår. Sanksjonene har mislyktes i å forandre noe i regjeringene i disse landene.

Men internasjonale organisasjoner peker på at sanksjonene likevel har ført til at innbyggerne i disse landene lider.

Alena Douhan , en spesialrapportør til FN om tvungne tiltak, sier at sosial humanitær hjelp «svært ofte ikke kan gis på grunn av sanksjoner, til tross for eksisterende unntak».

Hun argumenterer med at et land som blir pålagt amerikanske sanksjoner kan «gli tilbake i utviklingen». Hun advarer om at «sanksjoner kan bli en stor trussel og hindre at de utpekte landene får universell bærekraftig utviklingshjelp som er ment å forbedre livene til alle».

Ekspert på USAs økonomiske krigføring, Daniel Larison, påstår at Washington innfører disse sanksjonene i den tro at de skal hjelpe.

«Vår regjering har virkelig et troverdighetsproblem når de kan love å oppheve sanksjoner og komme med andre innrømmelser men det ikke er til å tro på».

Han fortsetter: «Dette gjør det komplisert når våre forhandlere gjør forretninger med andre regjeringer for å løse vanskelige disputter».

Allikevel forbereder Biden-administrasjonen å komme med en ny bunke sanksjoner mot Moskva i de kommende dagene.

Disse nye sanksjonene skal ramme russiske banker, finanssektoren og forsvarsindustrien.

EU planlegger også en ny runde med sanksjoner, og planlegger å bruke 300 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler til å finansiere gjenoppbyggingen av Ukraina.

USA har sanksjonert et stadig økende antall land – Iran, Venezuela, Nicaragua, Syria, Jemen, Nord-Korea, Zimbabwe, Kina og Russland. Og institusjoner som Shanghai Cooperation Organization har og blitt sanksjonert, med begrunnelsen at de har handlet med de landene som USA har svartelistet.

«Forholdet mellom land som er sanksjonert av USA, som Iran, Russland eller de andre landene kan føre til mange problemer, men det kan også gjøre dem sterkere», sa Irans president Ebrahim Raisa.

«Amerikanerne tror at når de har i innført sanksjoner mot et land, kan handelen stoppes. Deres oppfatning er feil».


Oversatt av Ingunn Kvil Gamst.
Originalartikkel med linker: White House Believed ‘Economic Nuclear Weapon’ Would End Russian War in Ukraine.

28 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 28 ganger.

Post Views: 42

Les artikkelen direkte på derimot.no