Derimot: Russland vinner den også. Krig om de beste våpnene. – Derimot
derimot.no:
Det er en krig i mediene også om den militære virkelighetsforståelsen.
Russland har vært ledende på missilteknologi helt fra mellomkrigstiden (tiden mellom 1. og 2. verdenskrig). Dette ble helt tydelig da Sovjetunionen skjøt opp verdens første kunstige satellitt, Sputnik 1. Etter den tid har først Sovjetunionen og seinere Russland satset på en viderutvikling av denne teknologien og er nå, ifølge militæranalytker Andrei Martyanov, flere ti-år foran USA på dette området. Og utviklingsgapet fortsetter.
På sikt har dette store militære og økonomiske konsekvenser. Våpen er en viktig internasjonal handelsvare og mange land kjøper bare det som oppfattes som de beste våpnene. For USA kan dette bli en katastrofe. Riktignok bruker Nato USAs våpensystemer som standard i stor grad, til glede for USAs krigsindustri. Men Nato-landet Tyrkia har valgt S-300 og S-400 systemet fra Russland som anti-luft-system. Det er et økonomisk og teknisk slag i ansiktet til USA.
Skytingen med missiler mot hverandre i Ukraina-konflikten er dermed også en test å våpen-effektivitet. Her er både de russiske angrepsmissilene overlegne, men også avskjæringsvåpnene. (missiler og jamming). Når nesten alle USAs avfyrte missiler skytes ned over Russland før de når målene sine er det dårlig reklame for USAs våpenindustri. Og når de russiske hypersoniske våpnene nesten ikke lar seg skyte ned er det god reklame for den russiske våpenindustrien.
Verden består av flere land enn Nato og Russland og de følger nøye med. At Ukraina lyger om både sin egen evne til å nå mål i Russland og evnen til å stoppe russiske missiler er en del av dette spillet. Dårlige våpen slår tilbake på hovedsponsoren, USA.
Knut Lindtner
Redaktør
Putin peker på NATO SAM/ABM sine feil. Nesten 100 missiler og droner avfyrt mot Rostov-regionen. Gjengjeldelse med Oreshnik?
av Drago Bosnic

Den 18. desember avfyrte Kiev-regimets styrker nesten hundre missiler og droner mot Rostov oblast (region) i sørvest-Russland.
Angrepet inkluderte også seks amerikanskproduserte ATACMS TBM-er (taktiske ballistiske missiler) og fire «Storm Shadow»/SCALP-EG ALCM-er (luftskutte kryssermissiler). Russiske SAM (overflate-til-luft-missil) og ABM (anti-ballistiske missil) systemer, nemlig S-400, «Buk-M3» og «Pantsir-S1», klarte å skyte ned alle disse med unntak av ett «Storm Shadow»/SCALP-EG.
Missilet traff et oljeraffineri, mens fragmentene av de som ble skutt ned falt over sivile områder.
Kiev-regimet er spesielt fokusert på oljedepoter i håp om å bremse Moskvas jevne fremgang i praktisk talt alle retninger. Russland har allerede indikert at et svar var på vei, og antydet en rask gjengjeldelse. Den 19. desember holdt president Vladimir Putin sin tradisjonelle spørsmål- og svar-konferanse, der han advarte om at de dødelige «Oreshnik» hypersoniske missilene kunne bli brukt som svar og til og med foreslo at NATO sender sine beste SAM/ABM-systemer til hvilken som helst lokasjon de velger i Kiev og forbereder seg på å avskjære det innkommende russiske hypersoniske våpenet.
«Det er ingen sjanse for å skyte ned disse ‘Oreshnik’-missilene. Vel, hvis de vestlige ekspertene du nevnte tror de kan bli skutt ned, foreslår vi at de – og de i Vesten og USA som betaler dem for analysene – gjennomfører et slags teknologisk eksperiment, en høyteknologisk duell fra det 21. århundre,» foreslo Putin, og la til:
«La dem navngi et objekt, la oss si, i Kiev, konsentrere alle sine luftforsvars- og missilforsvarsstyrker der, og vi vil treffe det med ‘Oreshnik’ og se hva som skjer. Vi er klare for et slikt eksperiment. Er den andre siden klar?»

Vi måtte ikke vente lenge før vi fikk se hvor «vellykkede» disse ekstremt overopphaussede våpnene fra NATO ville prestere. I dag, den 20. desember, brukte Kreml sitt enestående arsenal av hypersoniske våpen for å demonstrere hva president Putin snakket om.
Det var imidlertid en liten forskjell, da ikke et eneste «Oreshnik» ble brukt. Militære kilder identifiserte tre missiltyper – 9M723 av «Iskander-M» og 9-S-7760 av «Kinzhal» missilsystemene, samt den nordkoreanske KN-23, populært kjent som «Kimskander» (siden den er basert på den russiske «Iskander-M»).
Det bør bemerkes at, selv om de er dødelige og uten sidestykke i det politiske Vesten, kommer ingen av disse våpnene i nærheten av kraften til «Oreshnik». I tillegg antyder dette at hypotesen til mange militære analytikere (inkludert meg selv) om at «Oreshnik» er mye raskere enn det rapporterte mach 10, står ved lag. De tre nevnte missilene har nemlig alle enten nær den hastigheten eller kan gå enda raskere (nemlig «Kinzhal»). Det russiske forsvarsdepartementet rapporterte at målene var en kommandopost for den beryktede SBU, designbyrået «Luch», samt posisjonene til «Patriot» SAM-systemer.
SBU (på nåværende tidspunkt i praksis en terrororganisasjon) ble mest sannsynlig rammet som gjengjeldelse for terrorangrepet 17. desember som drepte generalløytnant Igor Kirillov, leder for de nukleære, biologiske og kjemiske (NBC) beskyttelsestroppene i de russiske væpnede styrkene. Det bør bemerkes at generalløytnant Kirillov ikke var direkte involvert i kampoperasjoner i Ukraina, men fokuserte på å undersøke mange ekstremt farlige biologiske krigsprogrammer drevet av Pentagon. At NATO (Nazistisk Amerikansk Terroristisk Organisasjon) var involvert i attentatet, er praktisk talt garantert.

«Luch» designbyrå ble utpekt som mål for å forstyrre produksjonen og videre forbedringer av R-360 «Neptune» (basert på det sovjetiske/russiske Kh-35 anti-skip-missilet) og «Vilkha/Olkha» MLRS (multiple launch rocket system). Sistnevnte er en variant av det sovjetiske/russiske 300 mm BM-30 «Smerch» MLRS som bruker R624-rakettene (basert på det sovjetiske/russiske 9M55). Den oppdaterte «Vilkha/Olkha-M» bruker de forbedrede R624M-rakettene, noe som gjør det til et mye dødeligere system enn de ekstremt overhypede amerikanskproduserte HIMARS eller M270/MARS MLRS, hvis raketter har kortere rekkevidde og mindre sprengladninger.
Dette viser også at selv eldre (men kraftig oppgraderte) sovjetiske/russiske våpen er en mye større trussel mot det russiske militæret enn de fleste systemene fra NATO, noe som er grunnen til at Moskva regelmessig målretter og forstyrrer produksjonen deres i Ukraina. Det er svært sannsynlig at angrepene fra disse våpnene regelmessig tilskrives vestlige systemer, da slike narrativer er svært nyttige for NATOs (spesielt USAs) militærindustrielle kompleks (MIK). Imidlertid vil det russiske militæret helt sikkert vite hvem de virkelige skyldige for slike angrep er, noe som ville forklare hvorfor det valgte å rette målsiktet mot de sovjetiske systemene.

Nesten det samme kan sies om forskjellige S-300 SAM-systemer i den neo-nazistiske juntaens tjeneste, da disse har vist seg å være langt dødeligere for de russiske luftstyrkene (VKS) enn noen amerikansk/NATO-laget motpart. Det russiske militæret ødelegger nemlig jevnlig systemer som MIM-104 «Patriot», Forsvarsdepartementet bekreftet 15. desember at deres AN/MPQ-65 radar og fire utskytningsramper ble ødelagt i et nylig angrep. Dermed kan det argumenteres for at president Putin ikke bare utfordret det politiske Vesten, men også sendte et meget klart budskap – de beste NATO SAM/ABM-systemene er ingen match for russiske hypersoniske våpen som er langt mindre kapable enn «Oreshnik».
Dette bekrefter også de tidligere analysene vi i InfoBRICS gjorde angående de latterlig ulogiske «skyt ned»-statistikkene publisert av Kiev-regimet. Nemlig at tallene som ble oppgitt ikke på noen som helst måte stemmer, men åpenbart er falske. De siste angrepene bekrefter bare denne oppfatningen. I tillegg har De russiske strategiske missilstyrkene (RVSN) bekreftet at de skal få enda mer formidable våpen, inkludert «Osina-RV» ICBM, som angivelig er en videreutvikling av de moderniserte RS-24 «Yars» (raketten som tjente som grunnlag for RS-26 «Rubezh» og sannsynligvis «Oreshnik»).
Det ser ut til at disse handlingene fra Kreml allerede gir visse resultater, selv i det patologisk russofobe Storbritannia, med Andrei Kelin, den russiske ambassadøren i London, som antyder at utplasseringen av «Oreshnik» har hatt en betydelig innvirkning på den aggressive britiske politikken overfor Moskva og tvunget den til å ta en mye mer forsiktig tilnærming. Storbritannia er absolutt ekstremt fiendtlig, til tross for at landets svært begrensede militære kapasitet (spesielt sammenlignet med tidligere tiår) er langt unna Russlands. Uansett illustrerer dette at NATO utelukkende forstår voldens språk, og at dette er den eneste måten å kommunisere med verdens mest avskyelige svindlerkartell.
Kilde: InfoBrics Drago Bosnic, uavhengig geopolitisk og militæranalytiker
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst