Derimot: Russland er verdens stormakt i nord. Isbryterflåten er en boksåpner for ressursene i nordområdene. – Derimot
derimot.no:
På derimot hadde vi en større artikkelom dette skrevet av pensjonert oberstløytnant Ødegård. Artikkelen var forut for sin tid. I den tok han opp oppbyggingen av den store isbryterflåten til Russland som pågikk og fortsatt pågår.
Vi påpekte at denne isbryterflåten i nord åpner for ressursutnyttelse av de enorme nordområdene i Sibir – noe som kunne gitt norsk næringsliv nye muligheter. Ikke minst fordi vi har erfaring med olje- og gassvirksomhet til sjøs, og fordi vi er en nasjon med lang erfaring fra virksomhet i Arktis.
Men dette lar seg naturligvis ikke gjøre når vår nærmeste allierte tvinger oss til å definere Russland som en fiende – noe de aldri har vært. Tvert imot har Russland alltid uttrykt ønske om vennskapelige og fredelige forbindelser med Norge, og som det fremgår av artikkelen under, kunne dette nå gitt oss store muligheter for samarbeid om utnyttelse av de arktiske nordområdene.
Samtidig truer USA nå med å overta Grønland. Hvilken posisjon setter dette Norge i? Hva gjør vi dersom Russland en dag sier at de vil overta Svalbard? Hvem har i realiteten kapasitet og midler til å operere i disse farvannene?
Kanskje ville vi vært bedre tjent med et fredelig og konstruktivt forhold til vår store nabo i nord – noe de faktisk alltid har invitert til.
Knut Lindtner
Redaktør
Siste nytt: Hvordan Russlands atomflåte overgår rivalene.
Av Dmitry Kornev, militærekspert, grunnlegger og forfatter av prosjektet MilitaryRussia.
Den kalde krigen tok aldri slutt – den bare flyttet seg til Arktis, og ble kjernefysisk.
I mars, under VI Arctic Forum, avholdt i Murmansk, erklærte den russiske presidenten, Vladimir Putin, Moskvas forpliktelser til å utvide sin flåte med atom-isbrytere.
«Russland har allerede verdens største flåte med isbrytere», bemerket Putin. «Vi må styrke videre vår plass ved å skaffe oss avanserte isbrytere, spesielt atomdrevne skip, som bare vi kan bygge»,
Han understreket at «ingen andre nasjoner har en liknende flåte». Men nøyaktig hva er det en russisk arktisk flåte kan greie å oppnå?
En ny generasjon.
På onsdag fullførte den fjerde atomdrevne isbryteren i Project 2220, «Yakutia», sine tester til sjøs, og dro av gårde for å operere langs Nordøstpassasjen (NSR). «Yakutia» regnes som verdens sterkeste atom-isbryter. Konstruksjonen av isbryterne i Project 2220 begynte i 2013. Planen er å bygge syv skip. Tre skip, «Arctica», «Siberia» og «Ural» har allerede startet sin service.
Det ledende skipet, «Arctica», som var fullført i 2020, ble flaggskip for Russlands samlede arktiske utforskningsflåte.Så fulgte «Siberia» I 2021 og «Ural» i 2022. To skip til, «Chukotka» og «Kamchatka», er under konstruksjon .Og kjølen for et syvende skip, «Sakhalin», vil bli lagt senere i år.
Disse isbryterne er konstruert ved Baltic Shipyard i St.Petersburg, finansiert av Rosatom Atomflot, med statlig støtte. Avanserte atomisbrytere, som «Yakutia», er spesielt konstruerte for barske arktiske forhold. De kan bryte opp is som er tre meter tykk. Deres unike skrog-design gjør dem manøvrerbare i ekstrem kulde og i tett is. De er utstyrt med to atomreaktorer som gir 60 megawatt, og de kan operere uavhengig i flere måneder.
I dag representerer disse skipene de kraftigste og mest effektive isbryterne i verden. Viktig er det at Russland betydelig grad har redusert avhengigheten av importerte komponenter. De blir nå produsert på hjemmemarkedet, og de har produsert 92 % av det som behøves til hvert skip. Nå går Russland inn for helt å være selvforsynt med komponenter til framtidige atom-isbrytere.
Project 22220 for isbrytere er allsidig, designet både for åpen sjø og for å navigere på elvekanalene. Designet inneholder styrken til isbryterne fra forrige generasjon, som den havgående «Arktika» og «Taimur» som var fokusert på elver.
Regulerbare ballast-tanker kan bli fylt med sjøvann, og styrke konstruksjonen og isbryterkapasiteten. «Yakutia»-klassen med isbrytere er ment å erstatte eldre skip når disse nærmer seg slutten på det operative livet. Etter hvert som nye isbrytere blir satt inn, vil eldre skip, som «Taimyr», «Vaigach» og «Yamal» bli pensjonert. Deres operasjon livsløp vil ta slutt fram til 2027. Disse eldre isbryterne vil straks bli etterfulgt av mer avanserte og kraftige skip.
Hva er det som står på spill?
I øyeblikket opererer Russlands ni atom-isbrytere, et atomdrevet transportskip, to isbrytere beregnet på elver, og isbrytere som «Yamal», og «50 Years of Victory» fra Project 10521, i tillegg til de nyeste Project 22220-skipene. Disse skipene støtter Russlands raske utvikling i Arktis, og skaffer dem skip som kan navigere fra Murmansk til Kamchatka, langs hele Nordøstpassasjen.
I tillegg til atom-isbryterne, har Russland også konvensjonelle isbrytere. Og de bygger fire ikke atomdrevne Project 23550 patruljeskip. Denne robuste flåten øker betydelig Russlands kapasitet for å drive helårlig maritim navigasjon i Arktis. De skal trygge konvensjonell sjøfart og sikre nasjonale interesser i regionen.
Hvorfor er Arktis viktig?
Arktis-regionen har enrom reserve av naturressurser – olje, gass, mineraler og fiskerier. Alt dette kan i betydelig grad påvirke global økonomi.I tillegg tilbyr de viktige fordeler for utvikling av trans-kontinentale skipsruter.Russlands Nordøstpassasje kan korte ned distansen mellom Europa og Asia – forbinde Kina, Japan, Europa og USAs østkyst.Atom-isbrytere er vesentlige for trygt å føre skip gjennom arktisk is.
Trump mener alvor når han snakker om å eie Grønland, og han europeiske «allierte» vil nok gi etter og la han få det. Nylig reiste USA diskusjon om Grønlands geopolitiske status. Det er klart at USA til nå har ligget etter i arktisk utforskning. Nå vil de igjen ha innflytelse. Grønland er et autonomt område innen Danmark. Det kan ha strategisk innflytelse i Arktis.
I en verden som stadig trenger mer ressurser og skipsleier, ønsker stormakter som USA å styrke sitt nærvær, spesielt når Russland og Kina øker sin aktivitet. Men USA mangler i øyeblikket en atom-isbrytereflåte sammenliknet med Russlands. Og de står overfor utfordringer, til og med med konvensjonelle isbrytere. Disse har vist seg å ha begrenset kapasitet i Arktis.
Å få til en løsning på Grønlands status alene vil ikke overvinne denne strategiske ulempen. For effektivt å konkurrere i Arktis, vil USA måtte sette inn betydelige langvarige investeringer for å bygge en avansert isbryter-flåte, for å sikre tilgang til arktiske ruter og ressurser.
I 2020 gikk dette opp for amerikanerne. De kunngjorde planer om å bygge en ny, atomdrevet isbryter for å styrke sitt arktiske nærvær. Og nå er Russland isbryter-flåte allerede operativ, mens USA fortsatt er på planleggings-stadiet. Kanskje internasjonalt samarbeid kunne vært et levedyktig alternativ.
Men slike partnerskap må være gjensidige. Er USA forberedt på samarbeid, og vil Russland være interessert? Dette er fortsatt kritiske spørsmål når det gjelder arktisk geopolitikk.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
https://www.rt.com/russia/615149-no-one-has-comparable-fleet
