Derimot: Rettsstat? I Norge avlives hunder fordi politi og rettsvesen bryter lovene de skal forvalte. – Derimot
derimot.no:
Av Monica Waade
Politiet ønsker å avlive en barnekjær hund, Milo, på grunn av en eneste episode, hvor Milo bet et lett bitt. Det at en overdreven maktbruk fra myndighetenes side, helt uten grunn.
Innledningsvis vil jeg opplyse om at jeg ikke har noen relasjon til denne konkrete saken jeg kommer til å omtale, den er bare en av mange slike saker jeg har fulgt fra sidelinjen opp gjennom årene. Nå er det kommet til et punkt hvor jeg ikke kan tie lenger, for det jeg som tredjeperson har observert er ikke en rettsstat verdig. Man er vitne til maktmisbruk på sitt mest nådeløse fra det offentlige, politi og norsk rettsvesen hvor de i sak etter sak har skapt seg en praksis hvor de bryter loven uten å måtte stå til ansvar for sine handlinger.
Siden det jeg skal belyse ikke er min sak har jeg fått tilsendt all dokumentasjon fra hundeeier og på en upartisk måte, men med faglig innsikt, har jeg gått gjennom alt inklusiv vedtaket fra politiet. Jeg har innhentet skriftlig tillatelse til å gå ut offentlig med denne saken fra eier Eliot Wikran og hans advokat Hallvard Gardshol Bjørndal hos Varde Advokater.
Min bakgrunn
Jeg har drevet med hunder i over 50 år, egne hunder og som fosterhjem for hunder med atferdsproblemer som jeg korrigerte før omplassering. Jeg har også bestått kurs i regi av Forsvarets hundeskole. Geir R. Nordenstam grunnlegger og organisator for bruk av hund i det norske forsvar, vurderte på begynnelsen av åttitallet den første schäferhunden jeg hadde trent. Godkjennelse og mange rosende ord fra ham betyr at jeg for over 40 år siden hadde nødvendig kunnskap da han er ekstremt dyktig fagmessig.
Grunnen til at dette er viktig å nevne er fordi hund og hundeatferd er noe jeg kan veldig mye om, og det igjen gjør at jeg med en gang kan se om et vedtak fra politiet kommer fra saksbehandler med enten påkrevd egen kompetanse eller om det er innhentet faglig bistand.
Politiets vedtak
Vedtaket er fullt av feil og jeg kommer til å kommentere kun noen av punktene. Det ser ut til at saksbehandleren hos politiet bruker klipp og lim fra andre saker, for her er det mye plagiat fra tidligere vedtak. Slik kopiering var tydeligvis nødvendig fordi kunnskapsløshet når det kommer til hund preger hele vedtaket.
Først til bittskaden fra hunden Milo, jeg har selv sett noen biteepisoder og følgene av dem, inklusiv bitt fra aggressive hunder som gikk inn for å påføre skade. Denne nettsiden https://leerburg.com/dogbites.htm viser bilder som samsvarer med min erfaring. Ved å se på disse bildene av bittskader ser man hva som er betydelig skade i forhold til andre mindre skader. Man må vektlegge hundens reelle styrke i kjevene, hastigheten når tennene treffer og årsaken til at hunden biter. Når en aggressiv hund angriper for virkelig å påføre skade er man ikke i tvil om årsaken da det ses på skadeomfanget.
Politiet påstår at skadene er betydelige, men deres egen beskrivelse av skadeomfanget kan ikke anses som betydelige skader. Jeg har ikke sett bilder av skaden, men fra politiets egen skadebeskrivelse er det ingen tvil om at Milo kun har glefset, les; snappet som en advarsel, dette som kalles et varsel-bitt, sannsynligvis i forsvar utløst av frykt siden han sto fastbundet i helt kort bånd uten fluktmulighet. Politiet mener en normalt fungerende hund har lært seg å kontrollere og begrense styrken den tilfører i et bitt. Milo må ha begrenset styrken i bittet, for ellers ville skaden blitt langt mer alvorlig. Vet ikke politiet hvor mange tonn trykk det er i kjevene til en så stor hund? De knuser bein så hadde politiet hatt bare litt innsikt, eller vært upartiske hvis det er det som er problemet, hadde de forstått at Milo faktisk begrenset styrken i bittet sitt veldig mye.
Hunder som har bitt en gang har lavere terskel for å gjøre det igjen, men har politiet noen god nok støtte for den uttalelsen og at det kan brukes i denne saken? Av de hundene jeg har kjennskap til som har bitt skjedde det flere ganger med bare en hund som var aggressiv, de andre bet situasjonsbetinget kun en eneste gang og det skjedde aldri igjen i hele deres levetid.
Politiet mener at Milo ikke skulle reagere som han gjorde hvor to barn og en voksen stoppet for å se på hunden. Enda mer total mangel på kunnskap hos saksbehandler, barn har en tendens til å stirre på det de ser på og dette er veldig provoserende for en hund. Selv en hund man har trent til «fokus» – altså øyekontakt under trening, får problemer hvis ukjente personer, særlig barn med sin naturlige stirring, ser den rett inn i øynene. Dette skjer siden hunder oppfatter det som en aggressiv gest og er hunden da uten fluktmulighet kan den angripe i forsvar, mens en løs hund som oftest gir et advarende bjeff med eller uten et utfall mot personen (barnet) før den trekker seg unna. Alle typer hunder vil kunne reagere slik, og dersom denne forklaringen om hendelsen er den riktige har så absolutt ikke bittet fra Milo skjedd uprovosert som politiet påstår.
Why should you not stare a dog in the eye? Louise, CPDT, Certified Professional DogTrainer: Dogs take it as an aggressive gesture. https://qr.ae/pAdaSb
Jeg har korrigert atferd hos eldre hunder enn Milo, disse hundene gjorde ingen skade i ettertid, så hva gjelder atferdskorrigering og hundens alder er dette også noe politiet ut fra egen uttalelse ikke har greie på. Uforutsigbart, farlig og kan gi en enda dårligere prognose for hunden, hvor i herrens navn henter de sånt fra?
Is there an age where it is too late to train/train again a dog? Candace Rodriquez, Certified Dog Trainer. Expert in Canine Behavior: There’s no specific age where it’s too late to train a dog. Dogs can learn at any age, and retraining is often possible with patience and consistency. https://qr.ae/pAdeZL
Politiet på bærtur om nytteverdi
Politiet hevder i sitt vedtak at hundens nytteverdi først og fremst knytter seg til hunder med særskilte egenskaper som førerhunder m.v., men dette er ikke lovens ordlyd, så her benytter politiet kun egen synsing til hundelovens § 18 bokstav e.
Til tross for spesialisterklæring om at Milo har fungert som et helsetiltak med reell effekt for eier, altså terapihund, anser politiet nytteverdien som lav. Dessverre ser vi stadig oftere at både offentlige etater og rettsvesen overprøver fagfolk og deres uttalelser, er det virkelig sånn vi vil ha det?
Tilbakemelding til politiet fra kennelen på hemmelig sted hvor Milo sitter i arrest, her beskrives han å fungere helt fint på et ukjent sted med kun nye folk rundt seg, og hvilken aggressiv hund ville gjort det? Jeg har hatt aggressive hunder til trening og de viser omgående dominans og manglende samarbeidsvilje. Fremmede personer trener nå lett søk med Milo, så han samarbeider åpenbart helt normalt. Dette er sannsynligvis også grunnen til at politiet forhindrer at eier får en atferdstest på hunden som han etter loven har krav på, de ønsker ikke at de oppkonstruerte klipp og lim uttalelsene deres skal avsløres.
Motstridende vitneforklaringer og anmelders beskrivelse blir av saksbehandler beskrevet som sannhet. Ingen reell etterforskning ble igangsatt for å finne ut hva som egentlig skjedde. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Politiet bryter dermed forvaltningslovens § 17 og de hevder å ha fått inn forklaringer som ikke er benyttet i saken. Dette hemmelighetskremmeriet m.m. er påpekt fra advokat Bjørndal i klagen på vedtaket.
«Da ønsker vi å ha gjort en god vurdering», sier Stina Bakke Eriksen til avisa Nordlys etter å ha kommet med et vedtak som ikke holder mål verken hva gjelder fakta eller fagmessig. https://www.nordlys.no/etter-to-uker-kom-politiet-pa-dora/s/5-34-2167797
Hvem er problemet – Milo eller politiet som forvaltningsorgan?
Politiet har konkludert med at Milo er så aggressiv at han må avlives, med bakgrunn i min fagkunnskap ser jeg ikke at han er farligere enn andre hunder, det er ikke noe unormalt i oppførselen hans. Derimot med den inkompetansen politiet har vist vil de kunne finne det nødvendig å avlive alle hunder som har klort eller bitt, men minstekravet her må være at argumentene deres er dokumenterbare og faglig begrunnet. Hundeloven er klar på at avliving skal være siste utvei, så hva får politiet til å velge bort de andre tiltakene og den lille lovmessige beskyttelsen hundene og deres eiere har?
Politiet plasserer hundene i kennel til ca. 1000 kroner døgnet, de sender krav om fortløpende betaling ellers avlives hunden med en gang. Saken har til nå kostet eier over 60.000 kroner til politiet og advokat. Det virker som politiet håper eier ikke greier å betale slik at saken kan feies under teppet ved å velge letteste vei ut med å avlive Milo, dette selv om det er en urettmessig handling. Dette gjør de om og om igjen i disse sakene, og selv om ikke jeg er direkte rammet, vil jeg ikke bare sitte stille å se på at sånne umenneskelige overgrep blir begått.
Er Milo så aggressiv at avliving er eneste utvei?
Se denne korte videoen og bedøm selv:
Min konklusjon
Nei, avliving er ikke nødvendig og dette var en enkelthendelse, et uhell mellom barn og hund hvor ingen av dem kan bebreides for det som skjedde. Eier sikret hunden i et bånd på 1 meters lengde, bak en sykkelvogn og inntil en vegg på en plass ingen naturlig ville gå. Barn er uforutsigbare, selv om foreldre har advart dem, glemmes ofte dette når fristelsen blir for stor. Dette var et hendelig uhell og det er ganske enkelt å unngå at slikt gjentar seg. Eier kan la være å binde Milo fast der han kan bli utsatt for at ukjente barn løper rett mot ham eller at stirrende barn han ikke kjenner kommer helt innpå ham. Dette kan også kombineres med å trene på å gjøre ham tryggere på seg selv i uforutsette situasjoner, men instinkt kan kun dempes, ikke fjernes helt og det gjelder alle hunder.
Her er det rikelig rom for å benytte de andre tiltakene som hundeloven krever skal prøves før avliving.
Jeg håper alle som kan vil gå til innsamlingen Fight for Milo’s Life – Stop the Unfair Death Sentence https://gofund.me/67161378 og hjelpe hundeeier i denne saken, slik at ikke enda en helt normal hund avlives uten en sjanse til å få den rettsbeskyttelsen den etter loven har krav på.
Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.
Arnulf Øverland
PS: Siv Hjort Eri har skrevet om dette i leserinnlegg: Når loven svikter Milo – og rettssikkerheten dør med ham
https://www.utenfilter.no/2025/07/02/nar-loven-svikter-milo-og-rettssikkerheten-dor-med-ham/
Hun har skrevet om det som foregår i hundesakene i debattinnlegg i Telemarksavisa: En tikkende psykisk helsebombe
https://www.ta.no/en-tikkende-psykisk-helsebombe/o/5-50-2075784
Siv Hjort Eri har også opprettet ei gruppe på Facebook hvor mange av disse hundesakene omtales, inkludert denne saken om Milo. Gruppen heter «Hund hjelper hund!» https://www.facebook.com/groups/1799512640533465/
Artikkelen er hentet fra Fred -Johs.blogspot
