Derimot: Regjeringskrise: Det antinasjonale sjiktet kryper igjen. – Derimot
derimot.no:
Når det gjelder underkastelse av fremmede stater har Norge et mektig sjikt som trår til når de føler at de må bøye seg for utenlandske makter, enten det er stater eller organisasjoner. Nylig var det om å gjøre å bøye seg for USAs krav om baser fordi ellers ville vi stå fullstendig forsvarsløse. Nå, få måneder seinere, sier den samme norske utenlandslojale eliten at vi må underordne oss EU for å redde oss mot USA. Det er jo en utrolig argumentasjonsutvikling. Noe som bare er mulig fordi alle medier — fordi det finnes knapt en eneste journalist, langt mindre en politisk journalist i Norge — som ikke kryper med nærmest genetisk entusiasme for utenlandske interesser. I tillegg kryper rundt ni av ti stortingsrepresentanter alle for alle utenlandske interesser.
Det snakket vi hører nå om at Norge, «egentlig», er ingenting, og at våre nasjonale interesser, som Støre og med hele Ap og og særlig alle i Høyre sier, at Norge er best tjent med å «unngå å irritere» de mektige og overlate styringa av ressursene våre til andre stater, er det ikke første gang i Norges historie at noen sier.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
EØS: Nedstemt i to folkeavstemninger
Aller først: Det har vært to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap, det vil si norsk underkastelse av Europas stormakter. I 1972 og 1994. Trass i et enormt statlig ensidig press fra hele den totale norske eliten, med krav nærmest genetisk underkasting av alle utenlandske interesser. Begge gangene sa et flertall av norske innbyggere nei, en utrolig opposisjonell handling. Noe å være stolt over, for en av Europas eldste stater, Norge, med en tusenårig historie.
De antinasjonale fant seg ikke i det, de ville på ingen måte som kong Sverre, «tale Roma midt imot». Med 100 prosent oppslutning fra de politiske og politiserende journalistene, meldte de som ikke synes noe om norsk sjølråderett, Norge inn i EU gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen innebærer et reelt medlemskap der det er de mektigste statene i Europa, i praksis Tyskland finansiert og politisk støtta av USA, og Frankrike som styrer. Mange politikere og journalister i Norge drømmer om å få bli tatt bilde av sammen med EU-kommisjonen, men må nå nøye seg med å stå på gangen. Det er et fall fra kong Sverre (1151-1202) som talte Roma midt imot.
Alt fra EU-kommisjonen er mot småstatene,
Tyskland og Frankrike kan gjøre hva de vil
Det vil være å undervurdere de politiske lederne i det antinasjonale sjiktet i Norge, som Støre, Solberg og Melbye, og anklage dem for ikke å forstå at både EU og USA er opptatt av kontroll over Norges mangfoldige ressurser for sin egen nytte.
Ingen kjøper norske varer
for å drive utviklingshjelp
men fordi de trenger varene. Norge har ressurser som er sterkt etterspurt. Nå begrunnes en skjerpa underkastelse av EU med trusler fra USA. Vi eksporterer mindre enn 10 prosent til USA/Canada.
For få år sia var det et stort problem at vi ikke fikk solgt fisk til Kina, fordi Kina ville straffe Norge. Da var det aldri snakk om å gi EU større styringsrett i Norge for å få solgt fisken til Kina.
Norge er et land med mye naturressurser som olje, gass, fisk og metaller.
Råolje og naturgass har vært Norges viktigste eksportvarer i flere tiår. All naturgass i gassform går til Europa, og de fleste oljefatene vi eksporterer går også hit.
Råolje og naturgass utgjorde i 2023 godt over halvparten, 62 prosent, av den norske eksporten. De siste tiårene har andelen variert mellom 40 og 74 prosent.
Mesteparten av fastlandseksporten går til Europa
De siste ti årene har denne andelen variert mellom 65 og 72 prosent.
De viktigste varegruppene Norge eksporterer fra fastlandet til Europa er fisk, metaller og strøm.
andelen som går til Nord-Amerika har ligget like under 10 prosent. [Utheva av Politikus]
I 2023 gikk 66 prosent av all fastlandseksport til EU og Storbritannia.
Hvordan hadde andre europeiske, ja alle andre normale stater oppført seg hvis de hadde hadde hatt Norges ressurser, Norges fortrinn?
Norge er et land som overhodet ikke trenger å stå med lua i handa.
Hvorfor utvikler vi et sånt underdanig ledersjikt.
Bare et påskudd
Argumentet for å gi EU økt styringsrett over Norge nå, nå er altså muligheten for økt toll til USA. Det antinasjonale sjiktet finner et påskudd for å gjennomføre drømmen sin om total underkastelse av EU.
MDG mer ærlig:
Vi trenger EU for å få gjennom nedstemt MDG-politikk
MDGs argument for underkastelsen av EU er mer ærlig. Det dreier seg for MDG ikke om eksport, for det skal vi vel av klimahensyn slutte med, men å få hjelp av EU til å tvinge på Norge en fattigdomsskjerpende politikk som MDG ikke greier å få oppslutning blant nordmenn for, som høy strømpris. Altså er MDGs politiske strategi at en utenlandsk aktør skal hjelpe et lite mindretall i Norge for å få gjennom en politikk nordmenn ikke vil ha. Hva kaller vi sånt?
Politikus 07.01.2022:
Kampen for det «Det grønne skiftet»
står fram som den viktigste drivkrafta for dyr energi i Norge
og at Europa skal overta fordelen
av det som kunne vært Norges konkurransefortrinn
for vårt næringsliv og innbyggernes velferd.
Å skjule at Ap/Høyre er ett parti
Det er aldri tilfeldig når politiske saker kommer opp. Når de overordna i EU truer Norge, landet som sitter på energien EU trenger og produserer kjemi og metaller, slår den nasjonale underdanigheten til. Men denne underdanigheten er ikke noe de skryter av, de vil skjule den.
Særlig for EU-spørsmålet, men også for innenlandsk politikk, er enigheten og samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Høyre helt grunnleggende. Ap kontrollerer LO for Høyre. Men det er viktig å opprettholde illusjonen om motsetninga mellom Ap og Høyre for å gjennomføre dette samarbeidet. At Ap og Høyre sammen i valgkampen skulle slåss for sterkere underkastelse av EU, vil ødelegge denne illusjonen. Derfor er det best å få den av banen før valgkampen for skjule realiteten av partiet Ap-Høyre.
Det går en antiglobalistisk vind over verden. Ideen om en verdensregjering som styrer uten valg over hele verden, er kraftig på tilbakegang. Snart reiser ingen statsledere til Davos lenger. Det som gjenoppstår er et mangfold av sjølstendige stater som — ut fra egne interesser og ressurser – samarbeider. Bare sånn kan verden utvikle seg fredelig. Norge, Peer Gynts hjemland, med ledere som tror at bare de kan skape fred i verden, vil være den staten som lengst kommer til å stå med lua i handa. Ynkelighetens og underdanighetens hjemland.
Hva er det med Norge som gjør at vi utvikler vi et sånt underdanig ledersjikt?
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebilde: iStock
