Derimot: Regjeringen er styrt utenfra. Stortinget er en sandkasse hvor en krangler om bagateller.
derimot.no:
Beslutningene blir de samme uansett hvem som er i regjering.
Av Northern Light
Det vi kaller regjeringen her i Norge er i realiteten en administrasjon, som alle regjeringer i vestlige land har blitt, etter at den globale storkapitalen har fått byttet ut politikere som representerte folk og nasjon med sine egne folk. Storkapitalens mål er at alle lands aktiva og landressurser skal etter hvert tilhøre dem, og ikke nasjonenes folk. Etter at de sentrale politikere i alle partier har blitt storkapitalens folk, burde Stortinget heller kalles Stortingspartiet. Det er som ett enkelt parti, bare med forskjellige fløyer. Uansett hvordan partiene settes sammen til en regjering, vil de politiske beslutningene over tid alltid komme global storkapital til gode.
«Alt det Norge liksom skal satse på etter regjeringas mening er gigantiske underskuddsprosjekter. Å subsidiere alt dette er å kaste gode penger etter dårlige penger. Dette vil gjøre Norge fattigere. Det vil gjøre deg, og ikke minst dine barn og barnebarn fattigere».
Hver gang det nevnes et antall milliarder for et prosjekt, ender det opp med å koste minst det dobbelte, mange ganger det flerdobbelte. Det er planlagt og bevisst underkalkulert for å selge det inn, for prosjektene må ferdigstilles når de er godt i gang. Og hvor havner pengene? De blir økt fortjeneste til selskapene som står bak utbyggingen. Pengene forsvinner ikke, penger tapt for noen blir gevinst for andre. Storkapitalens politikere gir pengene fra statsbudsjettet, penger som hovedsakelig er skattepenger og avgifter betalt inn av arbeider-og middelklassen, til sine egne, hovedsakelig finanskapitalen i Wall Street.
For de finansielle eierne av selskapene våre politikere kaster lastebillass med penger etter, tilhører det samme folket. Forbindelsen mellom Støre, Bart Eide, Solberg, Sanner, Stoltenberg, Brundtland ,Larry Fink, Greenspan og Milton Friedman, er ikke åpenbar for de som ikke er interessert i geopolitikk. Men alt henger sammen med alt, sa Brundtland, noe hun skal gis rett i.
Covid, det grønne skiftet med karbonfangst, vindturbiner, regnskogfond, våpen og pengehjelp til Ukraina, Sudan, Angola, bistand, krigen mot Syria, F-35 kjøpet, alt oppfinnsomme påskudd for å styre mange milliarder fra statsbudsjettet rett i storkapitalens lommer.
Oljefondets penger skulle ha gått til en oppgradering og utbygging av Norges infrastruktur, øket Norges selvforsyningsgrad av mat, eget forsvar som ikke er integrert i USAs krigsmaskin, egen produksjon av viktige medisiner, medisinaldepot, egen produksjon av deler og reservedeler til infrastruktur, landbruk og kystfiskeriflåte, og gratis utdanning til yrker innen realfag, som ingeniør, marinbiolog, kjemiker, arkitekt, tekniker, sveiser og montør blant annet, som gjør overstående produksjon i Norge mulig.
«Det store spørsmålet i Norge har lenge vært: «Hva skal vi leve av etter oljen?».
I stedet for at oljepengene ble brukt til dette fra 70-tallet, har industrien i Norge blitt bygget ned, også suksesshistorien Tandberg ble nedlagt, og pengene brukt til en overtallighet i statlig-fylkes-og kommuneadministrasjon på kanskje over 200 000. Studenter på høyskoler tar woke-fag og ikke realfag. Den passive delen av økonomien har vokst hele tiden, og den produktive delen av økonomien som skulle blitt bygget med oljepengene, og som skulle gitt Norge eksportinntekter etter oljen, har stått stille.
Oljefondets investeringer er for det meste knyttet til dollaren, og dermed er en stor del av fondet er bundet til dollar-masten, i en tid hvor USA er teknisk konkurs, dollaren holdes oppe med krigsmakt, og mange land vender ryggen til dollaren i handelen. Oljefondet gir «lommepenger» til Norge, som gjør at den enorme passive delen av Norges økonomi ikke kommer til syne. Hvor mange av Norges befolkning vet at vi nå bare eier 70 prosent av Equinor, etter «nedsalg»? Hvis Aps søsterparti Høyre hadde vunnet valget, som de ligger i posisjon til å vinne neste gang, vil de «selge seg ned» til 50 prosent, og privatisere vannforsyningen etter strømmodellen.
Så bryr da den globale storkapitalen seg ingenting om Norges befolkning. Det eneste som interesserer dem i Norge, er vannkraften, oljen, naturgassen, bauxitt og thorium forekomster og de enorme fiskeressursene i Norges fiskerisoner, som deres politikere her skal overlate til dem med privatisering, EØS/EU, som gjør at alle statlige selskaper blir aksjeselskap.
Vestlig hovedstrømspresse og media, som er over nitti prosent eiet av BlackRock og Vanguard, gir bare biter og deler av det store bildet, for den alminnelige nyhets-konsument skal ikke få en anelse om hele sammenhengen. Hvis en står så nære en stor veggdekorasjon av mosaikk, at en bare har en bit i fokus, er det umulig å se det store bildet som bare blir synlig hvis en tar noen skritt tilbake.
