Derimot: Politiske midlerDen endelige løsninga igjen: «Ingen nazister».

derimot.no:

Det er vanskelig å finne nazistene i Norge. De er dårlig organisert og trenger hjelp av «utlendinger» for å markere seg. Det finnes ikke noe politisk eller sosialt grunnlag for noen nazistisk bevegelse i Norge. Nazismens oppslutning overdrives for å bruke oppslutninga til å innsnevre demokratiet med å kneble alminnelig samfunnsdebatt og bøtlegge og fengsle flest mulig. 

Henta fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg

I demonstrasjonen i Oslo sist lørdag var fire av dem norske nazister. Det er ikke mulig i dag med større suksess enn på 1930-tallet at nazismen i det gjennomorganiserte norske samfunnet, som i dag er uten dramatiske økonomiske forskjeller, kan gjenoppstå. Ubetydelige er nazistene. Ikke i nærheten av styrken til Blitz, til voldelige islamister og de klansorganiserte kriminelle bandene. 

Overdrives — bevisst
Likevel manes nazistene fram som en betydelig fare med stor oppslutning. Som av Sofia Rana, fra Rødt og Antirasistisk senter, i Klassekampen 04.11.2022 og i åresvis av Jonas Bals og ulike Blitz-varianter. De og deres mange taleføre meningsfeller, som en journalist i NRK, Philippe Bédos Ulvin, prøver å skape et bilde av nazismens og fascismens politiske innflytelse i Norge og Europa som ikke finnes. Heller ikke det statlige forskningssenteret mot ekstremisme klarer det. Det blir ikke en snarlig tilbakekomst av nazismen som i Tyskland på 1930-tallet og fascismen i Italia og i Spania. Varselet om at nazismen står foran en snarlig maktovertaking, har som formål å angripe meningsmotstandere. Ved å bruke anklagene om at «nazismen snart overtar samfunnet» på samme måte som varslerne med stor politisk suksess bruker begreper som rasisme og diskriminering. Opprinnelig betegnet begrepene noe reelt og viktig og riktig å motarbeide, men med begrepenes popularitet utvides de til å omfatte mer og mer, nærmest alt. For å kneble, demoralisere og nekte politiske motstandere ordet og bøtlegge og fengsle dem. Som med begrepene islamofobi og konspirasjonsteoretiker. 

Den «endelige løsninga» enda en gang

Sofia Ranas mål er «ingen nazister». Det er det samme politiske målet som de voldelige steinkasterne i Blitz står for: «Ingen nazister i våre gater». «Ingen», krever Rana utheva, med Klassekampens aksept. 100 prosent renhet: uten en eneste nazist. Praksis har vist at det er med vold de skal  nekte nazister og alle andre meningsmotstandere å ytre seg. Kan nazistene, de fire, få gå på gata til daglig og bo i leilighetene sine? 
Den «endelige løsninga» for absolutt renhet har vært praktisert av mange politiske grupperinger opp gjennom historia, særlig religiøse. Sofia Rana og Klassekampen burde kanskje tenke på hvem de stiller seg sammen med når de krever «ingen», det vil si utrydding som den endelige løsninga, av sine utpekte politiske motstandere. 

Rana & cos egne allierte og dem de kjemper for, er unntatt kritikk og problematisering for sin voldelige og fascistisk prega politikk. Deres vold blir sett på som ikke-eksisterende. Som:

Nazistisk inspirerte fagforeningsfiender i Europa
At det finnes både godt organiserte og bevæpna nazistisk og fascistisk prega grupper i Europa, er et beklagelig faktum. De mest utprega er interessant nok en ikke-sak for dem som framstiller seg som de ivrigste antinazistene. Mordbrannen mot nær 50 fagorganiserte i Fagforeningens hus i Odessa 2. mai 2014. De ihelbrente fagorganiserte lederne der kvalifiserer ikke til tidligere malersvenn, statsministers Støres tidligere rådgiver, nå LO-rådgiver, Jonas Bals, sin solidaritet. Er egentlig motstand mot nazismen så viktig som Bals, Rana og Ulvin gir inntrykk av?

Muslimer som praktiserer fascisme
Ytterfløyen av muslimene i Europa prøver å fremme sitt «fredens budskap» med vold. Terroren fra fredens religion dreper vanlige mennesker i hverdagsliv i Stockholm, Berlin, Paris, Brussel, København og Oslo flere andre steder. Per mars 2020 var det i Europa 579 som hadde blitt drept i terror inspirert av Koranen, og 101 drept av høyreorienterte, derav nær alle de 101 utført av norske Breivik og Manshaus. Nær fem av seks terrordrap er muslimsk inspirert. I tillegg har vi hatt den muslimske terroren mot homofile i Oslo 25. juni i år med to drepte og mange skadde, og tidligere har organiserte muslimer skutt på synagogen i Oslo som et nytt ledd i utryddinga av jødene. 

Skyter i folkemengder og brenner arbeiderklassens biler
Kampen for innvandring har lykkes med økt antall nye innvandrere, uten at suksessen har vært like vellykka etter innvandringa. Blant innvandringas problemer er utviklinga av kulturell klanskriminalitet med vold. Med skyting innad i klanene, inne på restauranter og på torg blant vanlige mennesker og med brenning av arbeiderklassens biler. Særlig blant tredje generasjons innvandrere. Ikke så ille som i Sverige, men økende.

I den grad muslimsk terror og klanskriminalitet blir innrømt som realiteter, er hovedforklaringa at det er dem som er imot imot innvandringspolitikken som har skylda. Fordi de kritiserer innvandringa. Det er dem som kan stemples som rasister, islamofobe, konspirasjonsteoretikere og nå nazister, som påstås å være årsaken til det politiske voldsproblemet i Norge og i Europa.

Indignert moralisme med rettslige straffetiltak
Etter mal fra USA med nekting av ytringer til andre enn dem som udemokratisk oppkaster seg til sensorer, trappes denne suksessen opp også i Norge og i Europa. Det er først og fremst de venstreorienterte politikerne, med sine støttespillere på universitetene og i medieredaksjonene, som går i spissen for denne innskrenkinga av ytringsretten.  Først blir andre meninger demonisert og gjort moralsk umulig, så følges det opp med bøter og fengsling. Jo større en kan klare å gjøre oppslutninga om faren for nazismen, jo flere ekskluderings- og straffetiltak kan en sette inn mot sine politiske motstandere i økende grad.

Overdriving av ikke-eksisterende nazisme og underslåing av sterk eksisterende nazisme
skreiv jeg også om i juni i år:
Hvorfor er det så mange nazister og fascister i Norge, mens de er ubetydelige i Ukraina?

Post Views: 31

Les artikkelen direkte på derimot.no