Derimot: Perioden 2011-2021: Sterk økning i Ukrainas styrker Veien til krig i Ukraina (3). – Derimot
derimot.no:
Veien til krig i Ukraina – historien om NATO og USAs militærøvelser sammen med Ukraina – Del 3
Når vi velger å presentere denne historien, som Larry Johnson har publisert på sin hjemmeside, er det fordi den er avgjørende for å forstå det som skjer i dag. Ukraina-krigen er ikke en konflikt som oppsto plutselig og uten forvarsel. Tvert imot viser han i denne første delen at NATO allerede tidlig på 1990-tallet, rett etter Sovjetunionens oppløsning, begynte å forberede både seg selv og Ukraina på en fremtidig konflikt.
Det som utspiller seg nå, er resultatet av USA og NATOs strategiske mål om å eliminere Russland som en global utfordrer og skaffe seg tilgang til landets naturressurser. Ukraina ble utpekt til å spille en sentral rolle i denne planen, og ble gradvis forberedt over lang tid. Dette betyr at påstanden som har blitt gjentatt på NRK i over tre år – at krigen var «uprovosert» – er en blank løgn. Krigen var nøye planlagt, og vi som søkte alternativ informasjon før utbruddet, forsto dette.
Dette var ment å være USAs og NATOs krig for å knuse Russland. Nå som det viser seg å ende i en fiasko – NATO taper denne krigen – forklarer det den desperasjonen som nå preger Vesten. Tretti år med forberedelser går i vasken, og NATO står avkledd. Når man verken kjenner seg selv eller sin fiende, må det gå galt. NATO har overvurdert seg selv og undervurdert Russland.
Vi skal legge merke til at at under Viktor Janukovitsj presidentperiode før Maidan-kuppet ble de væpnete styrkene til Ukraina redusert. Janukovitsj utgjorde da en faktisk trussel mot over 20 års Nato-samarbeid for å klargjøre Ukraina til en militær rambukk mot Russland. Dette var naturligvis en del av det som utløste det USA-organiserte kuppet i 2014.
Dette er del 3. Del 1 og del 2 kan leses her.
Knut Lindtner
Redaktør
Veien til krig i Ukraina – «Historien om NATOs og USAs militærøvelser med Ukraina — Del 3»
Av Larry Johnson
Den tiårige perioden — 2011–2021 — markerte en dramatisk økning i størrelsen på Ukrainas militære styrker. Selv om antallet aktive soldater stabiliserte seg på 200 000 fra og med 2018, vokste Ukrainas reservestyrker med en faktor på 10. Disse reservestyrkene ble muliggjort gjennom Ukrainas årlige militærtrening med NATO- og USEUCOM-styrker. Scenen var satt for å gå til krig mot Russland.
I 2010 var størrelsen på den ukrainske hæren (Ukrainas væpnede styrker) omtrent 245 000 personell. Dette tallet reflekterer den fortsatte nedskaleringen og omstruktureringen som fulgte Ukrainas uavhengighet, ettersom regjeringen reduserte militæret fra nivåene under sovjettiden. Ved slutten av 2013 hadde antallet falt ytterligere til rundt 165 500 totalt personell, inkludert omtrent 120 900 aktive militære medlemmer, noe som fremhever den betydelige nedgangen i denne perioden.
I 2010 var størrelsen på Ukrainas hærreserver svært begrenset. Ifølge offisielle planer hadde Ukraina som mål å ha 6 300 reservister i 2010, men ved slutten av året var bare 1 681 reservister faktisk på plass — kun 27 % av det planlagte antallet. Dette reflekterer det faktum at Ukraina på den tiden ikke opprettholdt en stor, veltrent reserve, og systemet for profesjonelle reservister var fortsatt under utvikling.
I januar 2022, rett før den fullskala invasjonen, hadde det skjedd en dramatisk transformasjon. Ukrainas væpnede styrker hadde en estimert aktiv personellstyrke på omtrent 200 000 til 250 000, men reservene hadde økt til 900 000.
Det internasjonale fredsbevarings- og sikkerhetssenteret (IPSC) i Yavoriv, Ukraina, som ble etablert i 2007, fikk økt betydning i løpet av tiåret som startet i 2011. Det ble opprettet for å tjene som en viktig treningsfasilitet for ukrainske og internasjonale militære enheter, og støttet multinasjonale øvelser og fredsbevaringstrening. IPSC forble et sentralt knutepunkt for felles treningsaktiviteter, inkludert store årlige øvelser som Rapid Trident, helt til Russland angrep det med et missil 13. mars 2022.
Den årlige militærøvelsen i Svartehavet, SEA BREEZE, endret i 2017 fokus fra maritime sikkerhet, anti-pirateri og marin interoperabilitet til amfibisk krigføring og anti-ubåtkrigføring. NATO kunne ikke lenger late som om det bare var en defensiv organisasjon. Amfibisk krigføring og anti-ubåtkrigføring er offensive operasjoner.
Her er en video av amerikanske marinesoldater som lander på Ukrainas svartehavskyst i 2017:
Utvikling av Ukrainas militære styrker
- 2010:
- Ukrainas væpnede styrker: ca. 245,000 personell.
- Reservestyrker: Planlagt 6,300, faktisk 1,681 (27% av mål).
- 2013:
- Reduksjon til ca. 165,500 totalt (120,900 aktive militære).
- 2022 (januar):
- Aktive styrker: 200,000–250,000.
- Reservestyrker: Økt til ca. 900,000.
Viktige treningssentre
- International Peacekeeping and Security Center (IPSC), Yavoriv:
- Etablert i 2007 som hovedsenter for multinasjonale militærøvelser.
- Blitt mål for russisk missilangrep 13. mars 2022.
Endringer i militærøvelser
- Sea Breeze (etter 2017):
- Fokus skiftet fra maritime sikkerhetsoperasjoner til amfibisk krigføring og anti-ubåtkrigføring (offensive operasjoner).
Årlige militærøvelser 2011–2021
2011
- Combined Endeavor (Tyskland): Kommunikasjonsinteroperabilitet.
- Rapid Trident (Ukraina, Yavoriv): Multinasjonal interoperabilitet, fredsbevaring.
- Sea Breeze (Svartehavet): Maritime sikkerhets- og anti-piraterioperasjoner.
2012
- Rapid Trident (Ukraina, Yavoriv): Felles fredsbevaring og stabilisering.
- Sea Breeze (Svartehavet): Maritim sikkerhet og interoperabilitet.
- Saber Guardian/Rapid Reaction (Bulgaria): Kombinert våpentrening og hurtig deployering.
2013
- Rapid Trident (Ukraina): Felles kommando- og felttrening.
- Sea Breeze (Svartehavet): Sjøsikkerhetsoperasjoner.
- Saber Guardian/Rapid Reaction: Kommando- og feltøvelser.
2014
- Sea Breeze (Svartehavet): Økt betydning etter Krim-annektering.
- Rapid Trident (Ukraina, Yavoriv): Fokus på feltmanøvrer og antiopprørstaktikk.
- Fearless Guardian: Planlegging startet.
2015
- Fearless Guardian (Yavoriv): Trening av nasjonalgarden.
- Saber Guardian/Rapid Griffin: Multinasjonale manøvrer.
- Rapid Trident: 1,800 soldater fra 18 land.
- Sea Breeze: Svartehavet, maritime operasjoner.
2016
- Rapid Trident: 1,800 soldater, defensive øvelser.
- Sea Breeze: Fokus på amfibieoperasjoner og anti-ubåtkrigføring.
- Saber Guardian/Rapid Griffin: Ukraina deltok via JMTG-U programmet.
- Fearless Guardian: Fortsatt hybridkrigføringstrening.
- Crisis Management Exercise (CMX): NATO-strategiøvelse.
2017
- Sea Breeze: Amfibiske og anti-ubåtoperasjoner.
- Saber Guardian: Ukraina som observatør.
- Rapid Trident: 2,500 soldater.
- Joint Endeavor: Fokus på cyberforsvar.
2018
- Rapid Trident: 2,200 soldater.
- Sea Breeze: Maritim sikkerhet.
- Clear Sky: Største luftøvelse i Ukraina til da.
- Iron Wolf (Litauen): Ukraina deltok.
2019
- Sea Breeze: Maritim sikkerhet.
- Saber Guardian: Storskala øvelser.
- Rapid Trident: Felles kommandoøvelser.
- Maple Arch: Luftforsvar i Polen.
- Joint Endeavor: NATO hurtigforsterkningstester.
2020
- Sea Breeze: COVID-redusert, fortsatt maritime operasjoner.
- Rapid Trident: Kommando- og feltøvelser.
- Maple Arch: Taktisk medisinsk trening.
- Combined Resolve XIII: Ukraina som observatør.
- Joint Endeavor: Virtuelle øvelser pga. pandemien.
- Bomber Task Force: B-52 bombefly i ukrainsk luftrom.
2021
- Defender-Europe 2021: 28,000 soldater, 26 land.
- Sea Breeze 2021: 32 skip, 40 fly, 5,000 soldater.
- Rapid Trident: 6,000 soldater.
- Cossack Mace: Felles stabsplanlegging og kriserespons.
- Joint Endeavor: Cybersikkerhet og kommunikasjon.
- NATO Days i Ukraina: Samarbeid mellom NATO og Ukrainas forsvarsinstitusjoner.
