Derimot: På villspor i forståelsen av Gaza-konflikten. Hoveproblemet er jødisk ekstremisme.

Derimot.no

derimot.no:

Det tragikomiske Norge   

Jan Hårstad

På 1970-tallet dro jeg to ganger til borgerkrigens Libanon hvor tyfus og pest herjet. Jeg fikk hjernehinnebetennelse av dette og havnet på isolat på Ullevål Sykehus. Under mine opphold i Libanon bodde jeg i flyktningeleire og fikk samtaler med absolutt alle palestinske fraksjoner, også den som drev med terror: Abu Nidals.

Fra den tid har jeg gjendiktet palestinsk litteratur og skrevet milevis om Palestina-Israel konflikten. Med små bokstaver kan jeg da si at jeg vet litt om den.

Det jeg har gjort siden 7. oktober er å ta meg inn på kommentarfeltene til Helge Lurås inyheter og Hans Rustads Document. Hvis jeg under polemikk skal opppsøke noe jeg har skrevet, vet jeg utmerket godt hvor det befinner seg: absolutt nederst på begge bloggers kommentarfelt. Jeg skjønner at jeg er veldig populær.

Det man skal mene i de to nevnte bloggene er i all hovedsak følgende: At Israel-Palestina konflikten er en slags fotballkamp mellom Real Madrid og Bayern München. Partene betraktes som likeverdig motstandere uten å se de store forskjellene.

For at den ene er en høyteknologisk militær supermakt og den andre har verken Luftforsvar, fly eller atombomber. Og at den ene koloniserer, den andre er kolonisert.

De som setter likhetstegn mellom kolonimakten og de koloniserte har ikke forstått mye.

Så har vi en fraksjon som mener at den internasjonale venstresida som mobiliserer på gatene til støtte for de bombede palestinerne er NAZISTER. Intet mindre. En utbredt oppfatning på Document.

Jeg har da tilbrakt tida med å kommentere disse synspunktene, men jeg klarer selvsagt ikke å være klok taktiker hele tiden og blir da jevnlig fjernet, noe som sist hendte 16 november – massivt og. Men da hadde jeg fire ganger meldt følgende:

Jeg kommer høyst frivillig til Document radio og legger hodet mitt på blokka for at Netanyahus krigsfans kan hugge den av om de lyster. Men selv dette kjøper de ikke.

Forvirringen kan ha følgende røtter. I tyve år har jeg advart mot å slippe fundamentalistisk islam inn i Norden. Jeg har sågar holdt to foredrag om temaet. Og dette var under en epoke hvor «venstresida» hadde omdannet Litteraturhuset i Oslo til MuslimBrotherhus.

Det er overhode ingenting som forundrer meg med utviklingen i Sverige. Den har jeg prognostisert for 10-15 år siden, men ennå er det slik at visse åpenbare ting er det forbudt å si. Det er ikke slik at det går en brannmur mellom narkotikakriminelle og islamister. Studerer man dette fenomenet kommer man heller fram til at de er brødre for islam. 

Hva er det så man ikke vil ta i i Norge? Absolutt ikke at Terje Rød-Larsen spilte en nøkkelrolle for Mossad-Epstein i arbeidet for israelske Abrahams Accord. Det finnes ikke en journalist i Norge som våger å ta tak i dette. Da er det bedre med Se og Hør journalistikk om sex-affærer.

Slik så hotellet ut etter eksplosjonen

Det å fjerne palestinerne fra regionen som nå endelig skal skje, er et urgammelt prosjekt som allerede Vladimir Jabotinsky sto for med Irgun på 1930-tallet. Begin overtok stafettpinnen og sprengte King David Hotellet i Jerusalem 22 juli 1946. Resultat: 91 døde, 28 briter, 41 arabere og 17 jøder.

Det er her den moderne terrorismen starter. Det var Israel som fant opp den. Og etter Begin kom Meir Kahane som igjen er åndelig far til mektige Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich som sitter i nøkkelposisjoner som henholdsvis Sikkerhetsminister og Finansminister. 

Det sentrale for Meir Kahane var å skille jøder fra arabere ved utdrivning av de siste fra den israelske staten og fra Vestbredden og Gaza stripen. Om man skal si ett ord som karakteriserer den zionistiske tankegangen er det dette: TRANSFER.

Statsminister Rabin skjønte på et tidspunkt at skulle volden mellom israelere og palestinere engang ta slutt måtte det en politisk løsning til. Men i 1995 hadde allerede Den religiøse Zionismen vokst seg til en anseelig makt innen jødedommen og rabbinere sto i kø med bannbuller. Jødiske Fatwaer.

Det er absolutt ingen som i norsk debatt påpeker at det innen religiøs jødedom er like strenge påbud av ortodoks karakter som i fundamentalistisk islam. Disse kalles HALAKAH-LOVENE og de som kom på banen i forbindelse med Rabins politiske løsning Var DIN RODEF og DIN MOSER. Den første handler om de som truer en jødes liv, den andre om å gi bort jødisk eiendom til ikke-jøder. Overtredelser av disse kan straffes med døden.

YIGAL AMIR

Så da YIGAL AMIR drepte Rabin 4 november 1995 ble dette framstilt i norske media som en ensom villfaren fanatiker. Naturligvis det rene sprøyt.

Mor til YIGAL AMIR, Guela Amir, skrev en lengre artikkel i George Magazine i mars 1997 hvor hun hevder at det var dypstaten representert ved etterretningstjenesten Shin Bet som tok livet av Rabin. Lea Rabin, enken etter Rabin, skrev at det var Netanyahu-fraksjonen innen Likud som tok livet av ektemannen.

For atskillige år siden sa den tidligere Mossadsjefen Efraim Haevy at det aller, aller største problem Israel sto overfor, var framveksten av militant og fundamentalistisk jødedom. Jødisk Jihad. 

De som utelukkende leter etter nazisme i demonstrasjonstogene for palestinsk fred og rettferd er absolutt på villspor som i en norsk tragikomisk farse. Den tar aldri slutt i Norge.

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

 Forsidebilde: Lexica

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar