Derimot: Overse støyen fra USA etter bombeangrepet. Det viktige er Irans mottiltak. – Derimot
derimot.no:
Kina og Russland bekrefter støtte til Iran mens Iran vurderer sine mottiltak
Av Larry C. Johnson
Ignorer støyen og euforien som bobler i Washington, D.C. etter Trumps angrep på iranske atomanlegg. Trump-administrasjonen hevder å ha oppnådd en massiv seier, mens Iran og IAEA fastholder at de amerikanske angrepene ikke oppnådde annet enn å forsterke Irans motstand mot videre forhandlinger med Trump. Mission accomplished!
FNs sikkerhetsråd (UNSC) møttes i dag (søndag 22.06) etter en haste-anmodning fra Iran. Kina og Russland gjorde det klart at de avviser den fabrikkerte amerikanske unnskyldningen for å angripe Iran.
Her er et sammendrag av hva Kinas FN-ambassadør Fu Cong sa under dagens sikkerhetsrådsmøte (22. juni 2025):
- Han advarte om at «fred i Midtøsten ikke kan oppnås med maktbruk», og oppfordret alle parter – særlig Israel – til umiddelbart å innstille ildgivningen og forhindre ytterligere eskalering eller spredning til regionen.
- Fu understreket at diplomatiske kanaler fortsatt er åpne, og sa at «diplomatiske midler … ikke er uttømt», og han oppfordret til dypere forhandlinger for å løse spenningene rundt atomprogrammet.
- Han fordømte sterkt de nylige amerikanske angrepene på Irans atomanlegg og uttalte at disse handlingene har «skadet USAs troverdighet», og advarte om at situasjonen «kan komme ut av kontroll» hvis den ikke stanses.
- Fu erklærte at angrepene brøt med FN-pakten og fungerte som en katalysator for å øke «regional fiendtlighet», og han fremhevet Beijings bekymringer for at ekstern militær innblanding forverrer konflikten.
Russlands FN-ambassadør Nebenzya
Her er hovedpunktene fra det Russlands FN-ambassadør Vasily Nebenzya sa under dagens sikkerhetsrådsmøte om det amerikanske angrepet på Irans atominstallasjoner:
- «Vi blir bedt om å tro på USAs eventyr, og nok en gang påføre millioner av mennesker i Midtøsten lidelse.» Han trakk en direkte parallell til Colin Powells påskudd for Irak-krigen i 2003, og anklaget USA for å gjenta et mønster av desinformasjon som historisk har blitt fordømt.
- «USA har åpnet Pandoras eske … Ingen vet hvilke katastrofer eller lidelser som kan følge.»
- Han advarte om at angrepene risikerte å eskalere situasjonen i regionen og undergrave internasjonal stabilitet.
Irans svar: Alternativer vurderes
Irans nasjonalforsamling skal angivelig ha stemt for å stenge Hormuzstredet, men den endelige avgjørelsen ligger hos Irans nasjonale sikkerhetsråd. Iran har en rekke militære, politiske og asymmetriske alternativer for å forsøke å stenge eller forstyrre trafikken i Hormuzstredet, som er et nøkkelpunkt hvor omtrent 20–30 % av verdens oljeforsyning passerer. Disse inkluderer:
Marinestyrker og missiler
- Sette inn hurtigbåter (f.eks. IRGC-svermer) for å trakassere eller ramme tankskip.
- Minelegge stredet med marine- eller sivile kamuflerte fartøy.
- Missilangrep fra land (f.eks. sjømålsmissiler som Noor eller Khalij Fars).
- Torpedo- eller missilangrep fra miniubåter eller kystbatterier.
Droner og luftmakt
- Angripe tankskip eller eskortefartøy med sprengladede droner eller selvmordsdroner.
- Bruke droner til overvåkning og målfesting av fartøy.
Asymmetriske og stedfortrederoperasjoner
- Bruke stedfortredere som Houthi-militsen i Jemen til å angripe skipstrafikk i Rødehavet eller Persiabukta (f.eks. Bab el-Mandeb).
- Sette inn kommandosoldater eller sabotasjeenheter for å deaktivere fartøy i hemmelige operasjoner.
- Utføre cyberangrep mot havner, rederier eller marinesystemer.
Juridiske eller politiske erklæringer
- Erklære stredet som «lukket» for fiendtlige skip, med henvisning til artikkel 38 i FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) om transittpassasje (selv om Iran ikke har ratifisert konvensjonen).
- Trakassere fiendtlige fartøy under dekke av toll- eller inspeksjonsrutiner.
Demonstrasjons- eller trusselstrategi
- Gjennomføre missiltester eller marineøvelser for å signalisere beredskap.
- Målrette ett enkelt fartøy som advarsel for å drive opp oljeprisen og skape panikk.
- Annonsere at ytterligere angrep vil bli møtt med motangrep.
Avgjørelsen: Avhenger av flere faktorer
Jeg tror Irans endelige beslutning vil avhenge av flere forhold. For det første er det lite sannsynlig at Iran vil stanse oljeflyten som vil skade India eller Kina – noe som betyr at Teheran trolig vil konsultere disse regjeringene. For det andre ønsker ikke Iran å ødelegge de nylig bedrede relasjonene med Saudi-Arabia, og vil trolig snakke med Mohammad bin Salman før de handler.
Den viktigste faktoren er Russland. Irans utenriksminister Araghchi befinner seg nå i Moskva, hvor han skal møte president Putin. Putin har de siste dagene gjort det klart at Russland er villig til å gi Iran all den støtten de ber om – inkludert luftvern, etterretning og støtte til å bygge ut landets kapasitet for kjernekraft. Ballen ligger nå hos Iran.
Jeg tror ikke Iran vil angripe amerikanske mål i Gulfen eller Syria så lenge de massive amerikanske styrkene forblir utplassert i regionen. Det er svært kostbart for USA å opprettholde denne tilstedeværelsen over tid – særlig med tanke på at fokuset på Iran svekker amerikansk evne til å håndtere INDOPACOM-regionen, dvs. Kina. I stedet vil Iran fortsette sin utmattelseskrig mot Israel.
Det amerikanske angrepet har gitt Iran en viktig propagandaseier som får resonans i islamske land og resten av det globale sør. Hvis Iran spiller smart, vil de satse på en langsiktig strategi i stedet for en følelsesstyrt hevn. Hvis Iran fortsetter å lykkes med angrep mot Israel, vil euforien i USA over det «vellykkede» angrepet på iranske atomanlegg fordampe, og Trump vil møte økende press for å angripe igjen. Hvis Iran aksepterer Russlands tilbud om hjelp – som utplassering av flere S-400 luftvernsystemer rundt strategiske områder – vil USA stå overfor en mye mer utfordrende motstander dersom de vurderer nye angrep på Iran.
Israels store problem: Luftforsvarssystemet
Israel har et reelt problem med sitt luftvern, særlig med Arrow-interceptorsystemet. Arrow-rakettene produseres og monteres i Israel av Israel Aerospace Industries (IAI). USAs Missile Defense Agency har gjennom årene finansiert halvparten eller mer av Arrow-programmet – for eksempel rundt 119 millioner dollar av totalt 163 millioner for Arrow 2 i regnskapsåret 2014. Siden 2003 har Boeing produsert 35–50 % av de kritiske komponentene til både Arrow 2 og Arrow 3 – inkludert elektronikk, motordeksler, radarsøkere og rakettkapsler – ved sitt anlegg i Huntsville, Alabama.
Arrow-rakettene koster rundt 2,5 til 3 millioner dollar per stykk. I løpet av den siste uken har Israel skutt minst to Arrow-raketter for hver iranske rakett som er avfyrt mot Israel. Det anslås at IAI produserer bare 20–50 Arrow-raketter i året, fordelt på Arrow 2 og 3. Gjør regnestykket … Israel vil gå tom for raketter dersom Iran fortsetter å skyte opp ballistiske missiler, og verken Israel eller USA har produksjonskapasitet til å erstatte lagrene. Å ja, og forresten – noen av de iranske rakettene skal koste så lite som 500 000 dollar. Med andre ord: Israel skyter opp minst 6 millioner dollar i forsøk på å ødelegge en iransk rakett til under en million. Frykten i Tel Aviv og Washington for at Israel går tom for raketter er reell.
https://sonar21.com/china-and-russia-reaffirm-support-for-iran-as-iran-weighs-response-options/
